Nye ideer

I undervisningen forsøker jeg alltid å prøve ut nye ideer. Folk er forskjellige og undervisningen må tilpasses hver enkelt. Selv om prinsippene er de samme er det veldig ulikt hva som fungerer. En ide som er praktisk nyttig for én person kan virke meningsløs for en annen.

Med tiden forandrer vi oss også, (utvikler vi oss, forhåpentligvis). Måten du tenker på i dag er kanskje ikke den beste om et halvt år. Derfor er det bra å prøve ut noe nytt.

Her er noen ideer jeg har brukt en del i det siste.

Trekant

Å bøye seg ned er en bevegelse vi gjør mye. Vi gjør det hver gang vi setter oss ned og hver gang vi skal ha tak i noe som ligger lavt.

Å bøye seg ned er en bevegelse som gjør at vi lett presser oss sammen. Vi ønsker det motsatte, at vi ekspanderer. Å bøye seg ned er egentlig en veldig enkel bevegelse. Den er nærmest innebygd i kroppen. La beina folde seg sammen og det går av seg selv.

Intensjonen om å komme seg lavere kombinert med at vi holder igjen i beina på diverse måter gjør at det ikke går helt glatt. Vi motarbeider oss selv og ender opp med å presse sammen overkroppen og nakken. 

En ide som kan gjøre at du gir mer slipp på beina er å forestille seg at bekken og knær danner en trekant, og at du lar trekanten bli større jo lavere ned du går. Effekten blir at du lar beina gjøre jobben og unngår å stramme nakken.

Knær

Men hva er knær egentlig? Hva mener vi når vi bruker ordet? Vi tenker kanskje på den store klumpen som utgjør enden av lårbeinet, eller kanskje på kneskåla? Men når vi beveger oss er det ikke der bevegelsen skjer. Ser du på bilder av skjelettet vil du se at selve leddet der bevegelsen skjer ligger nedenfor kneskåla. Denne kunnskapen er ikke akkurat noen ny ide, men kan også hjelpe deg til å gi lettere slipp på beina.

Huk

Å sette seg ned er en bevegelse mye brukt i Alexanderteknikk-timer. Den viser veldig tydelig om du krymper eller ekspanderer. «Alle» har problemer med den bevegelsen, selv de som lett setter seg helt ned på huk. Vi har ofte dårlige vaner knyttet til det å sitte på en stol, og stolen får oss til å reagere uhensiktsmessig. Men er du av dem som kan gå helt ned på huk kan du unngå mye av det.

Av og til i en time kan jeg ta bort stolen og be eleven gå ned på huk og komme opp igjen. Så setter jeg stolen tilbake og ber eleven gjenta bevegelsen. Samtidig ber jeg ham/henne tenke på å gå ned på huk selv om stolen står der. Uten unntak vil eleven sette seg ned på en bedre måte, dvs. bruke beina i stedet for å skvise kroppen. Prøver du ut denne tenkemåten vil du kanskje oppdage at du kan bøye deg ned lettere og dypere enn du tror. 

Relaterte blogginnlegg

Knær eller rygg

Trigonometri

Alexanderteknikk i farta

I blogginnlegget om Alexanderteknikk på glattisen nevnte jeg hvor viktig det er å ta det med ro. Når du lærer å bevege deg på en ny måte er det spesielt viktig å ta seg tid, ellers gjør du fort ting på din vante måte. Du må ta tid før bevegelsen. Ofte er det lurt å senke tempoet på selve bevegelsen også.

Når du lærer Alexanderteknikk er det mye å hente ved å senke tempoet i forhold til det normale. Men vi kan ikke bare gjøre langsomme bevegelser. Vi må kunne bruke Alexanderteknikken når vi beveger oss raskt også.

Den enkleste aktiviteten å begynne med pleier å være å gå. Retningene vi tenker er de samme enten du går langsomt eller hurtig. Når du er vant til å bruke Alexanderteknikken når du går kan du forsøke å sette opp tempoet. Hvis du ikke kan tenke retning samtidig som du er i bevegelse, tenker du på feil måte. Det kan være nyttig å veksle mellom å gå hurtig og å gå langsomt. Neste steg kan være å veksle mellom å gå og å løpe. Du vil finne ut at det er fullt mulig å tenke retning for hode, nakke og rygg mens du beveger armer og bein så fort du bare kan.

Ikke alle bevegelser kan utføres sakte. Du kan for eksempel ikke kaste noe langsomt. Karakteren på bevegelsen endres når du gjør den sakte. Du bruker musklene på en annen måte, og da blir kanskje ikke utførelsen naturlig eller hensiktsmessig. Å sette seg eller reise seg opp veldig langsomt kan være interessant, men dynamikken i bevegelsen blir en annen enn den du bruker til daglig, og dermed ikke egentlig det du har bruk for å kunne.

På kontoret har jeg sjongleringsballer som elever av og til bruker. Det er mye morsomt du kan gjøre med sjongleringsballer, og mange gode grunner til å bruke dem i en Alexanderteknikk-time. ( Hvis du ikke har sjongleringsballer kan du kaste noe annet, en appelsin for eksempel). Hvis du kaster en ball fra ene hånda til den andre er det et eksempel på en relativ rask bevegelse. Utfordringen er å tenke retning både før, under og etter kastet. Å tenke retning sikrer at hele kroppen kan tilpasse seg bevegelsen samtidig som du ikke gjør noe unødvendig.

Når noen kaster ballen fram og tilbake hender det at de blir mer anspent for hvert kast. Det viser hvor viktig det er å utnytte pausen før bevegelsen.

Å utnytte pauser er noe musikere gjør når de øver. Musikere øver raske passasjer i langsomt tempo, men en alternativ måte å øve på er å dele opp passasjen i mindre deler med pauser imellom, og spille delene hurtig. Da bevares karakteren og typen bevegelser. Pausen brukes til mentalt å forberede neste gruppe toner.

En annen bevegelse du kan eksperimentere med er å strekke hånden ut og berøre noe. Når du gjør bevegelsen endres tyngdepunktet og kroppsbalansen justeres. Da er det viktig med "fri nakke", en nøkkel til organisering av balansen. Balansejusteringene skjer i hele kroppen, men du kan lettest merke dem i beina. Prøv å bevege hånda raskt for å berøre noe o g veksle mellom å la knær, hofter og ankler være ledige, eller bevisst holde igjen. Det gjør en stor forskjell for bevegelsen ikke å stramme i beina Samme frihet til tilpasning må vi ha i leddet mellom hodet og nakken.

Andre bevegelser du kan utforske i hurtig versjon kan være å gripe noe, flytte på en gjenstand, bøye deg ned, sette deg eller reise deg opp.

Å reise seg fort er interessant fordi både det å reise seg langsommere og hurtigere gjør bevegelsen annerledes. I normalt tempo kan du la tyngdekrafta hjelpe kroppen forover for å få vekta over føttene. Gjør du det langsomt må du holde igjen og du mister moment. Gjør du det veldig raskt bruker du ekstra muskler (hofteleddsbøyerne). Det er dette de fleste gjør selv i normalt tempo selv om det er unødvendig.

Gjør du en bevegelse der du bøyer deg ned kan du la tyngdekrafta gjøre jobben. Det er ikke sikkert du gjør bevegelsen noe raskere om du aktivt bruker musklene til å bøye beina. Det kan være like effektivt bare å slippe seg ned.

Raske bevegelser krever ofte mer spenning og mer muskelkraft, i alle fall i begynnelsen av bevegelsen. Kan du likevel fortsette å tenke retning og unngå å stramme nakken? En god framgangsmåte for å finne det ut kan være å variere tempoet, veksle mellom hurtig og langsomt. Hva er forskjellen? Kan du fremdeles la nakken være fri? Må du tenke på en annen måte under hurtige bevegelser?

Å bruke Alexanderteknikken når du beveger deg raskt er nyttig for å unngå å bli anspent. Du får mer nytte av teknikken. Når du kan anvende teknikken på denne måten forstår du bedre hva det er å tenke retning. Kanskje kan det også gjøre deg oppmerksom på om du gjør bevegelser raskere enn du behøver.

Det et mulig å bevege seg raskt uten å stresse. Men når vi blir stressa prøver vi ofte å gjøre for mye for fort. Da går det fort galt. Idealet bør ikke være å gjøre alt fortest mulig, men å gjøre hva som helst i et passende tempo. Akkurat som i musikken vil hva som er passe tempoet variere.

Relaterte blogginnlegg

Treiginger

Alexanderteknikk på glattisen

I forrige blogginnlegg skrev jeg om balanse. Noe som virkelig kan utfordre balansen er glatte fortau nå på vinteren. 

Elever har fortalt at de klarer seg bedre på glattisen etter timer med Alexanderteknikk. Kanskje fordi de er mykere i kroppen tar de seg lettere inn om de kommer i ubalanse. Noen har sagt de slår seg mindre når de faller, kanskje det også fordi de er mykere i kroppen. Grunnen kan også være at vi jobber mye med å bøye oss ned, og at vi lettere lar beina folde seg sammen i stedet for å stivne.

Når du glir på isen er det ofte umulig å ikke falle uansett hvor god balanse du har. Å bevege seg trygt på isen handler derfor om mer enn bare balanse.

Når det er glatt må du gå annerledes fordi det ikke er tilstrekkelig friksjon mellom føttene og bakken. Du må kanskje se ned for å se hvor du setter føttene. Å tilpasse gangmønsteret fører lett til at du blir anspent. Som Alexanderteknikk-lærer vet jeg av erfaring at mennesker blir mer anspent og stivere om vinteren. Kulda kan ha noe av skylda, men det kan føreforholdene også.

Den største utfordringen er engstelsen for å falle. Engstelse gjøre at du binder deg og blir enda mer anspent. Bevegelser hemmes og balansen blir dårligere.

Kan du gjøre noe med det?

Alexanderteknikken gjør at du unngår å stivne og beveger deg lettere i alle aktiviteter og kan generelt være til hjelp når du må bevege deg på glatta. Men du kan også bruke teknikken for å jobbe spesifikt med utfordringene du møter når du går på isen.

Du kan trene på å balansere på ett bein. Det vil ikke nødvendigvis forhindre at du faller når det er glatt. Men det er til hjelp når du må gå langsommere. Å gå langsomt utfordrer balansen. Å kunne balansere uten å stramme i nakke og skuldre er en stor fordel.

Du kan også trene måter å gå på som kan fungere på isen. Det hender jeg jobber med dette i timene. Det kan være å gå med bøy i knærne eller å gli med foten for hvert steg. Hvilken måte som fungerer kan være individuelt, og varierer med forholdene. (Selv synes jeg det av og til fungerer bedre om jeg løper på isen i stedet for å gå). Kanskje bør du også øve på å kunne se ned mens du går. Mange har problemer med å se hvor de setter føttene uten å kollapse i overkroppen.

Er du smart og bruker brodder unngår du mange problemer, men det kan fortsatt være nødvendig å tilpasse måten å gå på. Alexanderteknikken hjelper deg å takle det på en fleksibel måte. Å ta av og på brodder kan være en utfordring og noe vi kan jobbe med på timen. 

Du kan kanskje ha nytte av tilnærminger som ikke har å gjøre med Alexanderteknikken, for eksempel å lære fallteknikk: Falle som en banan.

I 2010 skrev jeg et blogginnlegg om å gå på isen. Innlegget hadde tittelen «Spent forventning». Den gang skrev jeg om glatte fortau først og fremst som en interessant utfordring. Med årene og alderen har jeg fått større forståelse for problemet.  For eldre mennesker og for mange med funksjonshemminger, utgjør glatte fortau en reell fare for liv og helse. 

Alexanderteknikken kan være spesielt nyttig for eldre mennesker. En studie publisert i fjor indikerer at teknikken kan motvirke reduksjon i balanse- og bevegelsesevne ved aldring. Men selv om Alexanderteknikken hjelper eldre å bevege seg bedre er den ingen garanti mot fall på isen. I tillegg til å ta timer i Alexanderteknikk vil jeg anbefale bruk av brodder.

Aller viktigst er det å ta det med ro og tenke seg om, noe som kan sies å være i tråd med Alexanderteknikkens prinsipper. Hvis du forhaster deg kan det fort gå galt. Jeg tror fall på isen ofte skjer hvis du har hastverk, tar sjanser eller er uoppmerksom. Tar du tid kan du finne steder å sette føttene hvor det er minst glatt. Kanskje du til og med kan finne en vei utenom. 

Relaterte blogginnlegg

Gir Alexanderteknikk bedre balanse?

Spent forventning

Lenker

Altered coordination strategies during upright stance and gait in teachers of the Alexander Technique

Det aller beste

Når vi Alexanderteknikk-lærere markedsfører teknikken fokuserer vi på hva den kan gjøre, effekten av den.

Vi forteller om hvordan Alexanderteknikken kan gi deg mer dynamisk muskelspenning, bedre balanse, og gjøre at du beveger deg lettere. Vi forteller om hvordan dette kan være til help i dagliglivet. Kanskje teknikken kan hjelpe deg om du har en stressende og/eller stillesittende jobb eller har spesielle helseutfordringer. Kanskje den kan hjelpe deg til å bli bedre i noe, spille et instrument for eksempel.

Alt dette er vel og bra. Men det er én egenskap ved Alexanderteknikken jeg selv synes er den beste: du har den med deg hele tiden.

Når du begynner å mestre Alexanderteknikken blir det noe du har med deg og kan ta i bruk når som helst.

Du kan bruke den i alle situasjoner fordi teknikken er en måte å tenke på, og ingen kan vite hva du tenker. (Om noen skulle legge merke til at du beveger deg lettere er jo ikke det noe negativt). Du behøver ikke å ta pause fra det du gjør. Alexandereknikken kan du bruke mens du er i aktivitet.

Teknikken er fin å ha i bakhånd når du møter utfordringer, enten det er noe som krever at du tar i et tak, eller på andre måter gjør deg sliten.

Du kan også du bruke teknikken når du ikke er i aktivitet. De små øyeblikkene når du venter på at en nettside skal laste eller at noen skal svare i telefonen, når du står i kassakø på butikken eller venter på bussen. Det gjør en stor forskjell når du utnytter pausene. Det er deilig å oppdage at du ikke behøver å være anspent hele tiden.

Relatert blogginnlegg

Alexanderteknikk i dagliglivet

Enklest mulig

Pusse tenner

Hvordan får du mest mulig ut av Alexanderteknikken? Ta den i bruk i dagliglivet!

Teknikken kan benyttes i hvilken som helst daglig aktivitet. Jeg skrev nylig om å tenke Alexanderteknikk når du leser. En aktivitet ofte nevnt i bøker om Alexanderteknikk er å pusse tenner.

Å pusse tennene er en spesielt god anledning til å praktisere Alexanderteknikken. Det er en aktivitet du gjør hver dag, (flere ganger om dagen håper jeg). Du bøyer deg kanskje over vasken. Det kan utnyttes for å koordinere beina, ryggen og nakken på en god måte. Du gaper opp, en anledning til å gi slipp på kjeven i stedet for å stramme i nakken og legge hodet bakover. Hvis du pusser tennene foran et speil har du ekstra mulighet til å observere deg selv. Det kan du lære mye av.

Tips

Når tannpussing blir nevnt i bøker om Aexanderteknikk er rådet å være oppmerksom på om du griper hardt i børsten. Et godt råd, men det lønner seg å ha et bredere fokus.

Som alltid kan du begynne før du begynner. Kanskje du har sprunget inn på badet med krum nakke, jagende i morgenstresset. Ta deg tid til å komme opp til din fulle høyde. Ikke strekk deg opp. Bare vær så lang som du er. Ta en kikk i speilet og smil.

Ta deg tid til å puste når du legger tannkrem på børsten. Når vi skal gjøre noe som krever litt presisjon er det lett å holde pusten. Når du putter tannbørsten i munnen kan du passe på at du fører tannbørsten til munnen og ikke hodet ned til tannbørsten. (Et godt tips også for alle som spiller blåseinstrument).

Mens du pusser kan du tenke at børsten, armen, skulderen, nakken og hodet danner en sirkel. Strammer du i nakke, skulder eller arm gjør du sirkelen mindre. Behold lengden.

Kontakten mellom børsten og tennene kan gjøre deg mer oppmerksom på hva du gjør med hodet og nakken. Det kan utnyttes for å ha frihet i nakkeleddet. (Dette tipset er for de mer rutinerte).

Når du bøyer deg over vasken, utnytt bevegelsen til å utføre en «position of mechanical advantage». La knær, hofter og ankler folde seg sammen mens du lar nakken være fri og ryggen lang og bred. Denne bevegelsen har du mye nytte av i mange sammenhenger. Godt utført bidrar den til å holde deg ung. Dårlig utført gjør den deg gammel før tiden.

Kanskje mest av alt er tannpusset en anledning til å ikke stresse, ikke prøve å gjøre ting raskest mulig, men ta den tiden det tar. Det er fin trening i å være tålmodig, å kunne vente med å handle til du har tenkt deg om. Avslutt med å komme opp til din fulle høyde. Smil. 

Relaterte blogginnlegg

Leseøving 

Alexanderteknikk i dagliglivet 

alexanderteknikk, anvendelse,

Enklest mulig

Alexanderteknikken er et hjelpemiddel til å bevege seg mest mulig hensiktsmessig og gjøre alt det du gjør på en enklere måte. Å ta i bruk teknikken i dagliglivet er derfor et viktig poeng. Mange kan ha nytte av timene i seg selv, men nytten øker jo mer teknikken brukes i praksis. Hvordan kan det gjøres?

Aktiv hvile

Det er vanlig å råde nye elever til å legge seg ned i aktiv hvilestilling. Å ligge regelmessig i aktiv hvilestilling fremmer endringene timene setter i gang. Å ligge i aktiv hvile regelmessig mellom timene kan gjøre en stor forskjell.

Men å ligge i aktiv hvile betyr ikke nødvendigvis at du bruker Alexanderteknikken. Hvem som helst kan ligge i aktiv hvileposisjon uten å kunne noe som helst Alexanderteknikk. Anvendt Alexanderteknikk blir det først når du tenker på den måten du lærer i timene. Å legge seg ned er likevel er god ting å gjøre, både fordi det som sagt fremmer endringer, men også fordi det gir en god anledning til å tenke. Kommer du inn i rutinen med å legge deg ned til faste tider i løpet av dagen er det et fint sted å begynne. Men hva om du ikke har tid eller anledning?

I aktivitet

Det fine med Alexanderteknikk er at den kan brukes når som helst. Du behøver ikke sette av ekstra tid. Du kan like gjerne bruke teknikken i det du allerede gjør. Alexanderteknikken er beskrevet som «thinking in activity». Utfordringen er å huske å bruke den. Typisk er at elever kommer på timen og forteller at de første dagene etter forrige time var de veldig bevisste på hva de gjorde, men etter hvert så «glemte» de det. (Alexander selv pleide å forlange at elevene kom til time hver dag over flere uker. Da var det nok lettere å ikke glemme! De færreste har tid eller råd til det i dag).

Flere tiårs erfaring med undervisning, både som fiolinlærer og Alexanderteknikk-lærer, har lært meg at det lønner seg å gjøre ting enkelt. Å fokusere på bare én ting, ett tema eller én aktivitet i en time er en stor fordel. Det gjør det mye lettere å huske. To nye ting kan være én ting for mye å tenke på. Det samme gjelder når det er snakk om å bruke Alexanderteknikken i dagliglivet.

Velg én enkel aktivitet

Som nevnt kan Alexanderteknikken benyttes i hvilken som helst aktivitet. Det er fristende å forsøke å bruke den hele tiden. Selv om det kanskje kan være et ideal fungerer det ikke i praksis. Oppmerksomhet er en begrenset resurs og smører du den tynt utover blir det nesten ingenting igjen. Konsentrert og målrettet er bedre. Da blir det også enklere å komme på å bruke Alexanderteknikken, og det er større sjanse for at du benytter deg av teknikken regelmessig over lengre tid, og at du dermed får mer utbytte av den.

Begynn enklest mulig. Velg én aktivitet du gjør ofte og regelmessig, helst hver dag. Hvis du har flere aktiviteter du kan tenke deg å benytte, ikke fall for fristelsen å velge to. Sett heller opp en prioritert rekkefølge og prøv den første først.

Når du har valgt deg en aktivitet kan du tenke over hvordan du kan bruke Alexanderteknikken i aktiviteten. Hvis du ikke helt vet hvordan du skal begynne kan du spørre en Alexanderteknikk-lærer.

Relaterte blogginnlegg

Husarbeid

Alexanderteknikk på kjøkkenet

Støvsuge

Oppvasken

Alexanderteknikk i praksis

Klingende Alexanderteknikk

Alexanderteknikken har mye til felles med musikk. Jeg har tidligere skrevet om hvordan det å lære Alexanderteknikk kan ligne det å lære å spille et instrument.

Det er også andre likheter. En kollega i Nederland, som også er fiolinist og Alexander-lærer, sa det slik i et intervju: 

The Alexander Technisque is like music. If you don’t play it, it can’t be heard … and it as to be put into practice, integrated and remembered over and over again to really enjoy its full potential (Kleinman 2021, s.19).

Alexanderteknikken er noe vi bruker i praksis. Hvis vi ikke benytter oss av teknikken har vi heller ikke full nytte av den. 

Til å begynne med er det ikke alltid lett å huske at vi (alltid) har muligheten. Musikere øver hver dag, og som jeg var inne på i et tidligere blogginnlegg er det nyttig å øve Alexanderteknikk litt hver dag også. Noe som kan være spesielt nyttig er å øve på å tenke retning. Jeg leste nylig ei introduksjonsbok hvor det stod følgende historie om en Alexanderteknikk-elev:

She decided that when she got up in the mornings, she would continue with her usual activities, but for just five minutes every day she would project her directions without attempting to ‘‘do’’ them. Sometimes she would simply lie in bed and project her directions. Sometimes she would exercise. Sometimes she would put in a load of laundry. The nature of her activity wasn’t important. What was important was that she made a deal with herself that, whatever she did, for at least a short period of time, every day, she would give herself directions ... She figured that ... if she did it in the mornings, her obligation would be satisfied early and she wouldn’t have to feel guilty if she didn’t ‘‘think’’ for the rest of the day.

When she started this experiment, she did have trouble projecting her orders for five whole minutes at a time. She would become distracted or bored or just plain tired of ‘‘thinking’’ in this way. As the days and weeks passed while she continued her practice every morning, however, she noticed that she had developed another problem: she couldn’t stop thinking this way after just five minutes.

As time passed, she noticed she was getting more and more done when she first got up. The quality of her work was improving. And, every time she looked at the clock to see how much of the required five minutes was left, she found that she had already exceeded them – often by large amounts of time. More to the point, she found it harder and harder not to ‘‘think’’ in this way at other times as well. (Weed 2004, s.119).

Du kommer langt med litt øvelse.

En annen parallell mellom AT og musikk er at det er mye enklere å lære å spille når du får hjelp av en lærer. Alle kan lære seg selv å spille litt på egen hånd. Men du kommer mye lengre med profesjonell instruksjon. En lærer kan la deg høre hvordan det kan låte og veilede deg til å oppnå klangen du ønsker. 

En lærer er enda viktigere i Alexanderteknikken. Teknikken endrer helt grunnleggende vaner og du kan ikke på forhånd vite hvordan det vil «låte». Vi er så blind for disse vanene at vi ikke er klar over dem. Du kan kjenne effekten gjennom anspenthet og smerter i nakke, skuldre, rygg eller andre steder. En Alexanderteknikk-lærer vil kunne gi deg opplevelse og erfaring med hvordan livet kan være uten disse vanene. Og enda viktigere - veilede deg i hvordan du mestrer dem på egen hånd. 

Det er først når du tar Alexanderteknikken i bruk at du får virkelig nytte av den. Med Alexanderteknikken fjerner du det som skurrer slik at du oppnår mer harmoni i dagliglivet. 

Relaterte blogginnlegg

Samklang

Pauser 

Litt hver dag 

Litteratur

Kleinman, Judith. 2021. «The Developing Self Interview», Statnews September 2021, Vol II issue 3, s.16-19.

Weed, Donald L. 2004 (1990). What You Think is What You Get. ITM Publications.

Prestasjonsforberedelse

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om hvordan det å lære Alexanderteknikken ligner det å lære å spille et instrument. Instrumentet er deg selv og din egen kropp.

Under press

Musikere må ofte utøve musikken under press. For å være stand til det må de forberede seg. Først og fremst må de øve hver dag for å oppnå nødvendige ferdigheter. De må også forberede seg på selve framføringssituajonen. Prestasjonsforberedelse er et eget fag på alle utdanninger for musikere.

På en måte er vi alle utøvere («All the world’s a stage», som Shakespeare skrev). Vi møter alle situasjoner hvor vi må prestere under press. Det er i slike situasjoner Alexanderteknikken kan være spesielt nyttig. Dessverre er det i slike situasjoner også mest krevende å anvende den.

Forberedelse

For å kunne bruke Alexanderteknikken i vanskelige situasjoner må vi gjøre som musikere. Vi må være forberedt. Hvis du aldri har tatt Alexanderteknikken i bruk i en krevende situasjon prøver du å gjøre noe du aldri har gjort før. Kanskje går det bra, men du kan ikke forvente å få det til uten øvelse.

Grunnlaget

Kan du reise deg fra en stol uten å stresse? Det er det ikke alle som kan. Det viser seg fort i en Alexanderteknikk-time. Hvis du beveger deg ukoordinert og med for mye spenning til daglig vil du gjøre det enda mer i en stresset situasjon. Første skritt er derfor å lære hvordan du kan oppnå og bevare god grunnleggende koordinasjon til daglig.

Akseptere

Å anvende Alexanderteknikken under stress oppleves annerledes enn å gjøre det til daglig. Kroppen er annerledes fordi vi ikke kan unngå at det autonome nervesystemet slår inn. Du har sikkert hørt om «fight, flight, freeze» responsen. Det autonome nervesystemet forbereder kroppen til innsats. Det er bra så lenge det ikke blir for mye.

Den autonome responsen er noe som bare må aksepteres. Du kan ikke unngå å føle det du føler. Noen kan bli enda mer nervøse av å kjenne at de blir nervøse. Du kan unngå det ved å akseptere følelsen og ønske den ekstra energien velkommen.

Dempe

På sikt vil Alexanderteknikken hjelpe deg til å dempe den autonome responsen. På grunn av de fysiologiske forutsetningene, hvordan kroppen er satt sammen, vil ukoordinert kroppsbruk ofte ligne på og forsterke spenningsmønsteret som oppstår under stress. Du kan nesten si at ukoordinerte mennesker uttrykker noe som ligner panikk når de beveger seg (Jones 1998). Færre uvaner, mindre unødvendig spenning og et mer dynamisk muskelsystem er kroppslige forutsetninger som vil gjøre at du er mindre tilbøyelig til å reagere på en stresset måte.

Samtidig er det slik at mindre unødvendig spenning og mer dynamisk muskelbruk også gjør deg mer følsom. Du vil merke lettere og raskere at spenningene i kroppen øker. Det er derfor ikke mulig å føle seg avspent i en stresset situasjon. Det du kan er å koordinere bruken av krefter og bevege deg på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Mental gjennomgang

Å ligge i aktiv eller konstruktiv hvile som vi gjør i Alexanderteknikken er en god anledning til å forberede seg på en kommende potensielt stressende situasjon. Mens du forestiller deg å være i situasjonen blir du vant til samtidig å være «lang og bred». På den måten trener du på grunnlaget for å beholde god koordinasjon. Det kan også være nyttig å tenke seg at lengden, bredden og volum i kroppen gjør deg i stand til å romme følelsene situasjonen skaper.

Reaksjon og definisjon

Når du ligger i aktiv hvileposisjon kan du lett følge med på hvordan du reagerer på tanken om å være i situasjonen. Hva som oppleves som stressende er ulikt fra person til person. Dette har mange årsaker. Men én faktor kan være hvordan vi vanemessig definerer det vi opplever.

Konseptet «inhibition» i Alexanderteknikken går ut på å velge å la være å reagere. Vi kan ikke la være å reagere følelsesmessig på en situasjon, men vi kan la være å tillegge situasjonen bestemte egenskaper i vår forestilling om den. Vi kan forholde oss til det konkrete i situasjon uten å nødvendigvis tillegge den egenskaper (Thompson 2019). Du kan bruke aktiv hvileposisjon som en anledning til å forholde deg til en tenkt krevende situasjon på en mest mulig nøytral måte. Etter hvert kan situasjonen oppleves som mindre truende eller vanskelig.

Retning og utprøving

Retningene i Alexanderteknikken (nakken fri, hodet fram og opp osv.) er motsatsen til det som skjer fysiologisk når du opplever stress. Når vi blir stresset trekker vi oss sammen. Retningene er først og fremst preventive. Du kan si at hver eneste gang vi bruker Alexanderteknikken trener vi på å la være å stresse.

I en stresset situasjon må retningene være integrert i bevegelsene du gjør. Du har ofte ikke tid eller anledning til å tenke retninger i detalj slik du gjør når du for eksempel ligger i aktiv hvilestilling. På grunn av høynet spenningsnivå vil det å tenke retning også føles annerledes. I slike situasjoner kan vi ofte bruke mer generelle ideer for å beholde lengde og bredde og ro. Akkurat hvordan og hva som vil fungere for den enkelte er ulikt og noe du må prøve ut.

Musikere og andre utøvere forbereder seg ved å gå gjennom situasjoner som ligner mest mulig. Det hender for eksempel at en musiker kler på seg konsertantrekket når han eller hun spiller gjennom stykkene. En musiker eller sanger kan også gjøre seg kjent med konsertlokalet, ikke bare for å bli kjent med akustikken, men også for å kunne ha mest mulig konkret forestilling når det skal øves mentalt.

Noe lignende kan du også gjøre selv om du ikke er musiker. Skaff deg mest mulig konkret informasjon om det som skal skje. Bruk så dette når du forbereder deg mentalt, eller skaper en situasjon som ligner.

Til syvende og siste er eneste måten å lære seg å bruke Alexanderteknikken også når under press er å gjøre det. Som alltid er det best å begynne i det små, i situasjoner som du opplever som bare litt stressende.

Ikke avspent

Mange forbinder Alexanderteknikken bare med avspenning. Det er et hinder for å utnytte teknikken under press. I slike situasjoner vil du neppe kunne føle deg avspent. Når du prøver ut Alexanderteknikken i slike sammenhenger vil du kanskje oppdage at du må lære deg nye måter å tenke på, og at du må forstå Alexanderteknikken på en annen måte.

Den beste strategien er om du som utgangspunkt bruker Alexanderteknikken som et hjelpemiddel til å være tilstede i situasjonen. Det gir grunnlaget du kan bygge videre på.

Ikke-forberedelse

Ikke alt kan forberedes. Noen ganger skal vi være forsiktig med å legge for faste planer. Dette gjelder særlig når vi har å gjøre med andre mennesker. Hvis du skal framføre noe, holde en tale for eksempel, da kan du legge en fast plan. Men er utfordringen du møter det å snakke med en eller flere personer er det ikke sikkert du kan planlegge så konkret. Du kan aldri vite hvordan andre mennesker reagerer. Hvis du tror det blir det lett «god dag mann, økseskaft» https://alexanderteknikk.blogspot.com/2014/06/kseskaft.html Forberedelsene i slike tilfeller går ut på at du tar best mulig vare på deg selv, og er helt åpen for hva som kommer fra den andre side. Å kunne avstå fra å ha forventninger er også en måte å bruke Alexanderteknikkens prinsipp om «inhibition» på.

Nye muligheter

Alexanderteknikken gir ingen garanti for at alt går bra hver gang du er under press. Hvis det skulle skje at ting går galt og du ender opp med å bli stressa og knyte deg selv i en knute, kan Alexanderteknikken fortsatt være til stor nytte. Alexanderteknikken gir den beste muligheten for deg til å gi slipp på spenningene og komme tilbake til nøytral. Da er det fint å tenke på at du helt sikkert får en ny mulighet til å prøve ut teknikken. Livet er fullt av utfordringer.

«You are not here to do exercises, or to learn to do something right, but to get able to meet a stimulus that always puts you wrong and to learn to deal with it» (Alexander 2000).

Relaterte blogginnlegg

Etyder

Litt hver dag

Litteratur

Alexander, Frederick Matthias. (2000). Aphorisms. Mouritz.

Jones, Frank Pierce. (1998). Collected writings on the Alexander technique. Alexander Technique Archives, Inc.

Thompson, Tommy. (2019). Touching Presence. Easeofbeing Publications.

Alexanderteknikk på kjøkkenet

På hjemmesiden min legger jeg ut bokomtaler til bøker om Alexanderteknikk. Den siste jeg la ut var om Directed Activities. Boka handler om aktiviteter brukt på en skole for Alexanderteknikk-lærere. Hensikten med aktivitetene er å øve systematisk på å anvende teknikken i praksis.

I min utdannelse hadde vi også «directed activities». Midt på dagen møttes alle studentene. Lærerne demonstrerte dagens aktivitet før vi delte oss for å jobbe i små grupper. Øvelsene handlet ofte om noe grunnleggende som å bøye seg ned eller å gå, eller de var relatert til bruken av hendene i undervisningen. Hver uke hadde gjerne sitt eget tema.  Av og til handlet det om dagligdagse gjøremål, som for eksempel ting vi gjør på kjøkkenet.

Ved kjøkkenbenken

Mye av jobben på kjøkkenet foregår ved kjøkkenbenken. for de flestes vedkommende betyr det at de blir stående foroverbøyd. Den vanlige måten å gjøre det på er å stå med strake bein og låste knær og kollapse i overkroppen. Kroppen blir delt opp i fikserte bein og overmobil overkropp. Det er bedre om beina er mobile og overkroppen relativt stabil.

I beina har vi store ledd - knær, hofter og ankler, som gir god mulighet for bevegelser, og overkroppen bør være stabil for å gi best mulig utgangspunkt for bruk av armene. Når beina er stive må vi kompensere med bevegelser i overkroppen som forstyrrer armenes funksjon. Kroppen blir ukoordinert og arbeidet blir tungt. Alternativet er å være i en dynamisk «monkey»-posisjon, med «lang og bred» kropp og bevegelige knær, hofter og ankler. Dette betyr ikke at du skal stå med bøyde knær hele tiden, bare at beina hele tiden er tilgjengelig for bevegelse. 

Det avgjørende er ikke posisjon men at du er bevegelig og dynamisk, og at du ikke stivner eller kollapser. Hvis du ikke er vant til å bruke kroppen på denne måten kan det oppleves som tyngre enn den vanemessige måten med låste knær. Det vi er vant med føles ofte lettere selv om det kan være både mindre energiøkonomisk og mindre hensiktsmessig.

Vær firbeint

Et særtrekk ved Alexanderteknikken er at vi tar hensyn til hva vi gjør med hele kroppen, ikke bare den delen som er direkte engasjert i aktiviteten. Hvis du bruker en kniv for å skjære brød eller kutte grønnsaker er det bra å tenke på kontakten med kniven og brødet/grønnsaken, men enda bedre om du også bruker bittelitt oppmerksomhet på hva du gjør med resten av deg selv. Dette kan virke uoverkommelig om du ikke er vant med prosessen, men kan gjøres på en enkel måte.

Et enkelt knep for å organisere hele kroppen i arbeidet ved kjøkkenbenken er å tenke deg at du er et firbeint dyr. Å krabbe er en naturlig ting som aktiverer støttefunksjonen til armene. Ved å tenke firbeint vil du bruke mer strekkemuskler enn bøyemuskler, og du vil bruke kroppsvekten der det er hensiktsmessig. På denne måten unngår du unødvendig spenninger og at du drar skuldrene opp til ørene. 

Alt av arbeid du gjør med råvarer som ligger på benken kan bli lettere om du tenker firbeint - skjære, kutte, kna og elte. 

Å tenke på å være firbeint er også effektivt når du skal ta ned noe tungt fra ei høy hylle. Dette kan virke kontraintuitivt, men å forestille seg at du er firbeint vil gjøre at du tar imot vekt med hele kroppen.

Tenk en ring

Hvis du jobber med noe som du holder i hånden, for eksempel rasper gulrot eller skreller potet, finnes en annen ide som kan brukes i alle lignende situasjoner. Forestill deg at hender, armer, skuldre og rygg danner en ring som går fra den ene hånden til den andre. (Dette er bare noe du tenker. Det betyr ikke at du skal endre måten du holder armene på, eller holde armene i en bestemt posisjon). Forestill deg at du lar denne ringen bli større når du utøver kraft med hendene. 

Samme måten å tenke på kan være veldig effektiv når du vrir opp en klut eller åpner et gjenstridig lokk på et glass. Når vi må bruke kraft på noe er det fordelaktig om vi kan fordele arbeidet over et størst mulig område. Å tenke seg armene som del av en en ring inkluderer ryggen og mange store og små muskler. Ekspansjon av ringen blir fortsettelse av det vi i Alexanderteknikken beskriver som «widening the back». 

Å åpne et lokk var en av aktivitetene vi brukte som øvelse på alexanderlærer-skolen. Jeg husker den kvinnelige læreren klarte å åpne lokk som store sterke mannlige studenter ikke kunne løsne. Det er snakk om ren teknikk. Kraft i riktig retning gjør at du utnytter den bedre. 

Opp fra gulrota

En annen aktivitet jeg husker vi gjorde var å piske krem. Jeg husker det spesielt godt fordi forskjellen ble så stor når jeg gjorde det på en ny måte. Til å begynne med var armen tung å bevege. Jeg hadde stivt håndledd og albue og armen var som en klump. Jeg strammet musklene slik at jeg dro armen inn i kroppen. Jeg dro også haka ned og inn. En vanlig ting å gjøre hvis du tar i for mye. 

Retningene vi tenker i Alexanderteknikken motvirker dette. Vi tenker på å la fingrene gå inn i objektet, og at hodet går opp og vekk fra fingrene. Det vil si vi tenker at avstanden blir lengre fra fingrene, gjennom armen, skulderen og nakken og til hodet. Effekten er preventiv. Du unngår å trekke musklene for mye sammen både i arm, skulder og nakke.

Med mindre spenninger i armen når jeg pisket krem ble armen mykere og mer bevegelig. Håndledd og albue ble med og bevegelsene ble mer effektive. 

Du kan tenke på samme måte uansett hva du har kontakt med med hånd og fingre. Det kan være særlig effektivt når du må bruke kraft for å holde noe fast. Jeg husker en av lærerne på skolen forklare dette når vi holdt på med å kutte grønnsaker og beskrev det som «coming up off the carrot».

Opp til full høyde 

Å jobbe på kjøkkenet innebærer mange forskjellige bevegelser. Du må bøye deg ned for å plukke noe ut av en skuff eller ut av vasken, eller for å sette inn i eller ta ut av komfyren eller oppvaskmaskinen.  Noen ganger må du opp i et skap. Noen ganger må du gå fra komfyren til kjøleskapet. 

At arbeidsoppgavene er varierte er en fordel. Mye av det vi gjør til daglig gjør vi med hendene foran oss, og vi må se ned. Vi ender fort opp med å være sammensunket. Det gjelder også på kjøkkenet hvis du blir stående lenge med samme arbeidsoppgave ved kjøkkenbenken. Når du må bevege deg fra det ene til det andre kan du bruke det som en anledning til å komme opp til din fulle høyde, komme tilbake til «nøytral».

Hvis du legger inn små pauser hvor du kan tenke «lengde og bredde» vil du kunne gi slipp på eventuelle spenninger og ikke minst være bedre forberedt på å fortsette jobben. Ta deg tid til å tenke før du setter i gang. Det gjelder alle tipsene jeg har gitt ovenfor. Du vil lettere ha lengde og bredde i kroppen og være bedre koordinert i det du gjør. 

Ha en plan og møt utfordringen

Forberedelse er viktig på kjøkkenet og i Alexanderteknikken. Det gjelder å ha en plan. Å lage mat kan være en avansert prosess som involverer mange ingredienser, mange ulike arbeidsredskaper og arbeidsmåter. Ofte må noe gjøres i en bestemt rekkefølge og ta en viss tid. Noen ganger foregår det flere ting på en gang.

Det er en stor fordel å gjøre forberedelser på forhånd, ikke bare når det gjelder ingrediensene, men også arbeidsprosessen. Å tenke gjennom de nødvendige stegene for å nå et mål kalles i Alexanderteknikken for å fokusere på «the means-whereby», 

Å være forberedt gjør det lettere å være koordinert. Å være koordinert gjør det lettere å  beholde roen. På kjøkkenet må du være forberedt på å ta avgjørelser underveis, fra det enkle «litt mer salt?» eller «litt lenger i ovnen?» til det katastrofale - redde svidd steik eller slukke brann i gryta med frityr. 

Alexander beskrev hensikten med teknikken slik: «You are not here to do exercises, or to learn to do something right, but to get able to meet a stimulus that always puts you wrong and to learn to deal with it» (Alexander 1995, s.203).

Øvelser eller «directed activities» kan være fine, og aktiviteter på kjøkkenet gir deg mange muligheter til å «øve» på teknikken. Men på kjøkkenet får du også muligheten til å bruke teknikken når det virkelig gjelder. Alt i alt kan vi si at kjøkkenet kan være det ideelle sted å praktisere Alexanderteknikken. 

Relaterte blogginnlegg

Husarbeid

Oppvasken 

Støvsuge 

Så gjør vi så

Litteratur

Alexander, Frederick Matthias. 1995. Articles and Lectures: Articles, Published Letters and Lectures on the F. M. Alexander Technique. Mouritz.

Grennell, Gerard. 2002. Directed Activities: A Diary of Practical Procedures for Students and Teachers of the F.M.Alexander Technique as Taught at the Constructive Teaching Centre (1989-1992). Mouritz.

Nicholls, Carolyn (ed). 2015.Cooking Up! Cake, Soup and Inhibition. Blurb (egenpublisert).

Ned på gulvet

Tar du timer i Alexanderteknikk er det stor sannsynlighet for at du vil bli anbefalt å ligge i «aktiv hvilestilling» hver dag. Å ligge i Aktiv hvile er noe alle kan gjøre selv uten å kunne noe om Alexanderteknikken. (Det som beskrives videre i artikkelen vil gi mest mening om du allerede vet hva «aktiv hvilestilling» er for noe). 

Noen lærere gir nøye instruksjoner om hvordan å legge seg ned og komme opp igjen. Jeg har ikke lagt så mye vekt på det. Men da jeg nylig begynte å lese ei bok om Alexanderteknikk for parkinson-pasienter kom jeg til å tenke på hvordan vi tar det som en selvfølge at vi er i stand til å bevege oss som vi gjør.

Selv om vi skulle unngå parkinson og lignende lidelser blir vi eldre (forhåpentligvis) og sjansen for å møte bevegelsesutfordringer øker. Selv unge mennesker kan oppleve å bli stive og mindre fleksible av å ha en stillesittende jobb og et begrenset daglig bevegelsesrepertoar.

En av aktivitetene som kan bli en utfordring er å komme seg ned på gulvet. (Og opp igjen, men det skal jeg skrive om i et annet blogginnlegg).

Å ligge i Aktiv hvile er noe mange har uvurderlig nytte av, men bevegelsene du gjør på vei ned i posisjonen kan også ha nytte i seg selv. Å komme seg ned på gulvet krever bevegelser som utfordrer fleksibiliteten og kan dermed bidra til å holde fleksibilitet og bevegelsesfrihet ved like. Samtidig er bevegelsen (eller rettere sagt serien av bevegelser) du gjør for å komme det ned en glimrende anledning til å tenke Alexanderteknikk. Det skal dette blogginnlegget handle om. Du vil få mer ut av å ligge i «aktiv hvile» om du kommer deg ned i stillingen uten å stramme og krympe deg for mye.

Men først litt om hvilke bevegelser vi gjør for å komme oss ned på gulvet,

To veier 

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er i stående stilling har du i hovedsak to måter å komme deg ned til gulvet på. Du kan enten gå ned på huk, eller du kan gå ned på ett kne.

Går du ned på huk har du også to valg – du kan bevege deg forover over i krabbestilling eller du kan bevege deg bakover og sitte på baken. Velger du det første er det mest hensiktsmessig å begynne fra stående ved siden av matta eller teppet du skal ligge på slik at du kan rulle fra krabbestilling og over til å ligge på ryggen i «semisupine». Velger du å gå fra huk til å sitte på matte er det mest hensiktsmessig å begynne fra stående posisjon på matta, vendt fra bøkene.

Går du ned på ett kne har du for det første valget om hvilket kne du vil ned på. Deretter har har du valget om å gå fra å stå på ett kne til å stå på begge, eller å fortsette nedover til du sitter på ene hofta.

Dette er i hovedsak valgene du har. Hva du gjør videre til du ligger i det som kalles «semisupine» innebærer enda flere bevegelsesmuligheter. Jeg skal ikke gå inn på detaljene her. Poenget her er at det er ikke én enkelt måte å gjøre det på. 

Når du legger deg ned, eller gjør andre ting i dagliglivet, beveger du deg (forhåpentligvis) i sammenhengende, effektive og elegante bevegelser. Men det kan lønne seg å se nærmere på elementene eller kombinasjonen av bevegelser. 

Her følger noen praktiske oppgaver du kan prøve ut som kan gjøre deg mer bevisst på hva du faktisk gjør, og noen tips om hvordan du kan bruke sekvensen av bevegelser som en øvelse i Alexanderteknikk.

Praktiske oppgaver

1. Aller først – legg deg ned i aktiv hvilestilling. Hensikten er å gjøre det som du pleier å gjøre det, så ikke prøv på noe nytt. Hvordan pleier du å legge deg ned? Når du har funnet ut hvordan du pleier å gjøre det, gå videre til punkt 2.

2. Når du legger deg ned, gjør du det i én enkelt bevegelse eller flere? Hvis du gjør det i en enkelt bevegelse kan du likevel definere det som en ny bevegelse hver gang kroppen skifter retning. Prøv å legge deg ned igjen og finn ut hvor mange bevegelser du bruker for å ende opp i aktiv hvilestilling. 

3. Neste oppgave er at du legger deg ned på nytt, men denne gangen skal du stoppe mellom hver delbevegelse eller hver gang du skifter retning. Stopp, og gå ikke videre før du har en bevisst idé om hva neste bevegelse blir. Det er viktig at du stopper helt opp. Å være i stand til å stoppe er helt grunnleggende i Alexanderteknikken.

4. Å tenke retning for bevegelsen er noe man ofte gjør i Alexanderteknikken. Det kan være ekstremt nyttig, men ikke alltid nødvendig. Enda viktigere er det å tenke retning «i» kroppen. Da tenker vi «la nakken være fri, la hodet gå fram og opp, la ryggen være lang og bred», for eksempel. Det er mange måter å beskrive det på. Hensikten er å tenke på en måte som motvirker at du spenner deg unødvendig, eller at du kollapser, krymper og trekker deg sammen. 

Gjøre som i punkt 3 og stopp underveis. Stopp, tenk retning for kroppen, og tenk hvilken retning den neste bevegelsen går i. (De to er ikke nødvendigvis sammenfallende). Når du har retningene klart for deg beveger du deg til neste stopp-punkt.

5. Neste gang du legger deg ned kan du prøve en annen serie med bevegelser.

Hvis du prøver ut punkt 4 og synes at dette er enkelt, så er det kanskje noen du ikke har forstått. Kanskje du skal ta kontakt med en Alexanderteknikk-lærer. Om du synes punkt 4 er en utfordring å har du noe å gjøre i påska.

God påske! 

Relaterte blogginnlegg 

Aktiv hvilestilling

Aktiv hvilestilling 3

En ting om gangen 

Velvære eller ikke være

Alexanderteknikken blir gjerne assosiert med velvære. Å gi slipp på unødvendige spenninger gir velvære. Å bevege seg lett og balansert gir velvære. Å kunne puste fritt gir velvære.

Når du opplever velvære er det lettest å bruke Alexanderteknikken. Det er lettest å unngå unødvendig spenning når du allerede er avspent. Men hvilken nytte hadde Alexanderteknikken hatt om du bare kunne anvendt den når alt var ro og velbehag?

Alexanderteknikk-timer er en oase av ro. Det gjør det mulig for eleven å ta seg tid til å observere og tenke. Noen elever kommer på timen og er anspente og ikke i balanse. Da er det en fordel for læreren å kunne bruke hendene. Det er relativt enkelt for læreren å hjelpe eleven til en bedre balanse slik at spenninger slipper taket. Noen ganger tar det litt tid, men det er alltid mulig.

Nybegynnere er mest avhengige av å «finne roen». Det er mest hensiktsmessig pedagogisk å begynne enkelt. Med erfaring bruker vi Alexanderteknikken når som helst, også når det stormer som verst. Livet er sjelden en oase av ro. Kanskje Alexanderteknikk-timer skulle vært mindre behagelige slik at de var mer realistiske?

Jo flere situasjoner og sammenhenger du kan bruke Alexanderteknikken i, jo mer nytte vil du ha av den. Å bruke teknikken som en avspenningsteknikk er fint, men det er ingen grunn til å stoppe der. Den kan gi så mye mer.

Hvilke situasjoner bruker du Alexanderteknikken i, og i hvilke situasjoner bruker du ikke Alexanderteknikken fordi det er «for vanskelig»?

 

Vanskelig er kanskje ikke det rette ordet. Noe kan oppleves som vanskelig bare fordi vi ikke har funnet rette måten å gå fram på. Hvis du forbinder Alexanderteknikken med «velvære» blir det problematisk. Du kan jo ikke oppleve velvære i en ubehagelig situasjon! 

Først må du akseptere situasjonen som den er, inkludert ubehag. Da har du allerede begynt å bruke Alexanderteknikken, for noe av problemet er ofte at vi forsøker å unngå opplevelsen av ubehag. Når vi slutter å forsøke å unngå opplevelsen og klarer å være i situasjonen fullt ut, åpner det seg nye muligheter. 

Relaterte blogginnlegg 

Våg å være så høy som du er

Alexanderteknikk i praksis

Alexanderteknikken går i all enkelthet ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. Det du ønsker å slutte med er alt som hemmer deg: det å bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert. 

Hva vil det si i praksis?

Hvis du tenker etter kan du sikkert komme på mange situasjoner hvor du fungerer mindre optimalt enn du kunne ønske. Alexanderteknikken kan anvendes i alle disse. Men la oss se på noe enkelt og konkret som gjelder absolutt alle.

Vi mennesker står oppreist på to bein. Det er noe som kjennetegner oss i forhold til de fleste andre dyr. Når vi går omkring i vår fulle høyde kan vi bevege oss svært effektivt og energiøkonomisk. Men mange ting kan vi ikke gjøre i oppreist stilling. Ofte har vi behov for å bøye oss ned, og det er en situasjon hvor vi lett kan bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert.

Oppmerksomhet

Det første vi må gjøre er å bli oppmerksom på problemet, oppmerksomme på hva som skjer. I Alexanderteknikken organiserer vi oppmerksomheten på en måte som hjelper oss. Vi har oppmerksomhet om lengden og bredden av kroppen.

Om vi kollapser eller bli anspent blir vi kortere. Når vi bøyer oss ned kan dette bli spesielt tydelig. Avstanden mellom hode og bekken blir kortere, enten ved at ryggen kollapser, eller ved at vi spenner nakken og drar hodet bakover og ned, eller begge deler.

Alt som skal til for å begynne å gjøre noe med dette er å bli vant til å ha litt oppmerksomhet om lengden av kroppen, avstanden mellom hode og bekken. Andre og kanskje mer anatomisk presise måter å definere denne avstanden på kan være: hode – sitteknuter, hode-korsbein, eller hode/nakkeledd – hofteledd.

Lengde

Når du blir vant til å ha litt oppmerksomhet om forholdet mellom hode og bekken blir du raskt mer oppmerksom på når og hvordan du gjør deg selv kortere. Mulighetene for selvobservasjon er mange. Du bøyer det ned veldig mange ganger i løpet av en dag: hver gang du setter deg, hver gang du skal plukke opp noe, klærne dine f.eks; når du skal ta på deg sokkene eller skoene, når plukker opp veska di, når du skal gjøre noe ved kjøkkenbenken, når du bøyer deg over vasken når du pusser tennene, osv.

I Alexanderteknikk-timer er en mye brukt aktivitet det å sette seg ned og reise seg. En av grunnene er nettopp det at det inkluderer det å bøye seg ned. I Alexanderteknikk-timer har du fordelen av veiledning fra læreren, både muntlig og gjennom lærerens berøring. Du blir mye lettere oppmerksom på hva du gjør.

Ta tid

Når du er blitt vant til å la ryggsøyla bevare sin naturlige lengde vil det etter hvert føles ubehagelig å klemme seg sammen eller kollapse. Det blir som om kroppen begynner å si i fra om du er i ferd med å «skvise» ryggsøyla. Du vil begynne å oppdage hva du er i ferd med å gjøre før det skjer, og kan ta tid til å tenke lengde i stedet. 

Å ta tid til å tenke er selve nøkkelen, for bare når du begynner å tenke på forhånd kan du unngå noe, ikke bare registrere hva du har gjort i etterkant.

Når du er vant til å ha lengde og bredde i kroppen når du bøyer deg ned, kan du bruke den samme oppmerksomheten i andre situasjoner også, Du blir vant til å ta tid, bevare lengde og bredde i kroppen, og ha kontroll over det du gjør.

Relaterte blogginnlegg

Organisert oppmerksomhet

Tilstand eller prosess

Anti-kompresjon

Kunsten å møte seg selv i døra

Dette blogginnlegget er skrevet for deg som allerede har hatt timer i Alexanderteknikken.

Alexanderteknikken er en praktisk teknikk, noe du kan anvende i enhver aktivitet. Når du lærer teknikken er det om å gjøre å ta den i bruk i dagliglivet så fort som mulig. Jo mer du bruker den, jo lettere blir det, og jo fortere lærer du.

For ferske alexanderelever kan det lønne seg å sette av tid hver dag til å «øve» på Alexanderteknikken. Det enkleste er vanligvis å legge seg ned i «aktiv hvilestilling», men enda bedre er det om du i tillegg bruker teknikken i en praktisk aktivitet.

Å prøve å være oppmerksom i alle aktiviteter hele tiden blir et diffust mål og fungerer dårlig. Det er bedre å velge en eller to aktiviteter du er interessert i å forbedre. For musikere kan det være noe relatert til sang- eller instrumentalteknikken, for deg som jobber på kontor kan det være bruk av pc.

Men noe helt enkelt og dagligdags kan være lettere å jobbe med i begynnelsen. Å pusse tennene blir ofte foreslått av alexanderlærere. I dette blogginnlegget foreslår jeg en annen, ofte oversett bevegelse: Å åpne ei dør.

Du har sikkert minst ei dør hjemme hos deg som du kan velge å bruke som «treningsapparat». Ved å knytte eksperimenteringen til et konkret objekt du bokstavelig talt ikke kan unngå kan du heller ikke unngå å dra praktisk nytte av eventuelle oppdagelser du gjør underveis.

Den vanlige måten

Du kan begynne med å gjøre deg kjent med hvordan du gjør bevegelsene når du åpner døra på din vanlige måte. Begynn med å stå noen meter fra døra slik at må ta noen skritt. Forberedelsene du gjør, nødvendig eller unødvendig, vil finne sted allerede før du når fram til døra.

Tenk deg at du åpner døra av en grunn. Kanskje noen banker på og så går du og åpner. Å ha en intensjon er viktig fordi vi har alltid en grunn til å åpne ei dør i dagliglivet. Det er neppe noe du gjør bare fordi du syntes det ville være en interessant ting å gjøre.

Så, forestill deg en hensikt, gå bort til døra og åpne den. Lukk den igjen og gå tilbake til der du begynte. (Du kan eventuelt gå gjennom døra, lukke den bak deg og stille deg i tilsvarende avstand på den på andre siden.

Gjenta to-tre ganger for å få et inntrykk av bevegelsene. I og med at du nå er oppmerksom på en annen måte enn vanlig har du allerede gjort endringer fra det normale, så dette er ikke helt den vanlige måten, men noe omtrentlig tilsvarende.

Kanskje går det helt uproblematisk og flytende, kanskje legger du merke til noe som går lett og noe som går tyngre. Registrer det, men la være å trekke noen konklusjoner. På nåværende stadium samler du kun informasjon.

Kunsten å møte seg selv i døra

Når du går for å åpne ei dør har du en intensjon om å utføre en handling eller som er automatisk, innøvd og vanemessig. Det er handling vi utfører uten å behøve å ha oppmerksomhet om den. Når vi gjør noe uten oppmerksomhet har vi ingen kontroll på om vi bruker mer krefter enn nødvendig eller om vi bruker kraften på en hensiktsmessig måte.

For å bli bevisst hva vi faktisk gjør tar vi i bruk et knep. Knepet går ut på å stoppe.

Når du går og åpner døra vil du gjøre det i en sammenhengende serie av bevegelser. Du går, du nærmer deg døra og løfter armen, du tar tak i håndtaket og bruker kraft for å trykke det ned og du åpner døra ved å dra den til deg eller skyve den opp. Alt skjer i ett.

Det du nå kan prøve ut er å gi deg selv muligheten for valg. Når du går mot døra har du valget mellom å stoppe foran døra i passe avstand for å nå dørhåndtaket, eller å fortsette uten å stoppe og åpne døra som før.

De gangene du stopper vil du kunne legge merke til hva du har gjort som forberedelse til å åpne døra. Kanskje har du for eksempel allerede løftet hånda og underarmen? Prøv å vente til siste øyeblikk før du velger å stoppe eller ikke. Prøv å ta deg selv på fersken.

De gangene du stopper venter du et øyeblikk før du velger om du vil gå tilbake til start eller fortsette bevegelsessekvensen. Hvis du velger å fortsette har du muligheten til å observere om du tar i for mye når du begynner bevegelsen igjen.

Om du ikke legger merke til noe spesielt er det helt greit. Kanskje bruker du ikke for mye krefter i forberedelsen til åpne døra.

Neste stopp

Det neste du kan gjøre er å gi deg selv muligheten til å stoppe bevegelsen før neste del av bevegelsessekvensen, dvs i det du har lagt hånda på dørhåndtaket.

Gjør som sist, enten stoppe eller ikke, og når du stopper enten gå tilbake eller gå videre. 

De neste stoppestedene du kan deretter utforske kommer etter at du har trykket ned dørhåndtaket, etter at du har åpnet døra og etter at du har lukket den igjen. (Velger du å gå gjennom døra må du ta tak i og bruke dørhåndtaket på andre siden. Da får du enda flere potensielle stoppunkter. De kan du få gleden av å finne selv).

Bare gjør aktiviteten noen få ganger etter hverandre og gjør gjerne noen andre bevegelser innimellom. Det blir som vinsmakere som spiser et stykke brød for å rense smaksløkene mellom slurkene. Om du merker at oppmerksomheten ikke er på topp kan det være lurt å ta pause og kanskje gjøre mer en annen dag. 

Gjennom denne framgangsmåten har du blitt mer kjent med og bevisst på hvordan du utfører bevegelsene. Kanskje har du allerede vært i stand til å oppdage og unngå unødvendig eller feil bruk av kraft. Du har også fått en klar forestilling om elementene som utgjør aktiviteten. En slik forestilling er del av det Alexander kalte «the means-whereby». Stegene du må ta for å nå målet.

Med dette utgangspunktet er det på tide å legge til det å tenke konstruktivt for å organisere deg selv bedre i aktiviteten.

Tenke retning

Vi virveldyr fungerer best i bevegelse når hodet leder «fram og opp» og når vi har en generell tendens til ekspansjon i muskelskjelettsystemet. Vi fungerer best om vi unngår å gjøre oss mindre. 

Den første rekken av eksperimenter kan ha gjort deg bevisst på om du gjorde deg selv kortere på noe tidspunkt, og kanskje var du allerede i stand til å unngå det. For å sikre at vi ikke «skviser» oss selv men beholder optimal koordinasjon tenker vi «retning».

Utvidet fokus

Det er flere måter å tenke retning på. Minimum er å ha en intensjon om å være «lang» eller at hodet har retningen oppover. Den neste rekken av eksperimenter er en anledning til å prøve ut ulike måter å tenke retning på. Hva du velger å tenke er opp til deg og ditt erfaringsnivå.

Begynn med å gjøre aktiviteten på «vanlig» måte noen ganger. (Nå når du har bitt bevisst på elementene i aktiviteten er den riktignok ikke vanlig lengre). Gjør som før at du begynner fra nøytral posisjon noen skritt fra døra.

Deretter prøver du med retning.

Du har nå valget mellom 

• Å prøve alle mulige forskjellige retninger du tror kan være hensiktsmessige
• Å begynne å tenke retning før du begynner bevegelsen
• Å begynne å tenke retning underveis
• Begynne med retning men så slutte å tenke retning
• Tenke «feil» retning, for eksempel at hodet går ned.
• Tenke feil retning men så endre underveis til å tenke for eksempel at hodet går opp.

Når nybegynnere gjør slike eksperimenter kan det være lærerikt å aktivt stramme i nakken for å se hva slags effekt «dårlig bruk» har på bevegelsene. Kontrasten kan gjøre det enklere å forstå effekten av å tenke retning.

Om du oppdaget uheldige tendenser eller uvaner i din måte å åpne døren på i den første serien eksperimenter kan du forsøke å overdrive dem, gjøre en karikatur av deg selv. Dette er selvfølgelig ikke noe å øve på. Det er for bevisstgjøring. For de som erfarne i teknikken er ikke slikt strengt tatt nødvendig. Det å tenke retning, vil du oppdage, har den doble effekten av å redusere unødvendig spenning og samtidig øke følsomheten for spenninger.

Du vil også oppdage, når du nå tenker retning, at stoppestedene fra den første serien eksperimenter er kritiske øyeblikk, øyeblikk da det er lett å miste retningen. Eller klarer du å bevare retningen gjennom punktene?

Hvis vi ser på det å åpne døra som en ferdighet du ønsker å forbedre er stoppestedene punkter i aktiviteten der du kan stoppe og tenke retning på nytt. Du vil kanskje oppdage at de ulike elementene i aktiviteten krever litt ulik måte å tenke retning på siden du bruker kraft ulike retninger. Hvis du virkelig ønsker å forbedre aktiviteten lønner det seg å bruke god tid på stoppestedene og ikke forhaste seg med å gå videre. Denne strategien kan lønne seg for forbedring av alle typer komplekse ferdigheter, ikke bare når du møter deg selv i døra.

Relaterte blogginnlegg 

Øvelser 

Meta-teknikk 

Direkte eller indirekte