Advent kommer av det latinske ordet adventio som betyr «ankomme». Det betyr ikke «vente» slik man kanskje skulle tro, selv om det er det vi gjør. Vi venter på Jesus eller på julenissen og harde pakker, eller på ribbe med surkål og sprø svor.
Selv om vi venter kommer julekvelden som på kjerringa. Vi venter, men likevel går allting alt for fort. Dette er en dårlig form for venting. Det er venting på et lavt nivå. Å vente er noe vi normalt ikke er så flinke til.
Å vente er det viktigste prinsippet av Alexanderteknikken. Hvis du får lyst til å gjøre noe og du gjør det uten å vente lenge nok til å tenke på en ny måte, vil bevegelsen du gjør bli som vanlig. Du har ikke gjort noe nytt og har ikke forandret noen ting.
Noen ganger venter vi lenge, andre ganger kortere. Et brøkdel av et sekund kan være nok. Andre vil ikke legge merke om du gjør det. Andre ganger stopper vi og venter, og så venter vi helt til vi velger å gjøre noe annet. Det kan av og til være lurt å ikke gjøre det du hadde tenkt å gjøre i det hele tatt.
Å vente betyr ikke å nøle. Hvis du nøler har du ikke helt bestemt deg for om du vil vente eller ikke. Du må ta et valg og holde fast ved det. Jo sterkere en vane er, jo vanskeligere er det å vente. Trangen til å reagere umiddelbart kan virke overveldende. Desto viktigere er det å kunne vente for å tenke på en ny måte og bryte vanemønsteret.
Forskning viser at den som klarer å vente på noe godt klarer seg best her i livet. Det er derfor god grunn til å dyrke evnen til å vente. Det passer fint nå i adventstida mens vi likevel venter.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar