Forrige gang skrev jeg om valg, nærmere bestemt om det å kunne velge å la være å gjøre noe. Et grunnleggende element i Alexanderteknikken, og avgjørende for å kunne endre vaner. Det kalles «inhibisjon».
Vi reagerer på ting hele tiden, og som jeg skrev forrige gang kan vi ofte ikke la være å reagere. Vi kan for eksempel ikke unngå å reagere følelsesmessig. Så hva slags reaksjoner er det vi kan avstå fra?
Det mest innlysende er reaksjoner som manifesterer seg som bevegelser. Når du beveger deg er det fordi du har et ønske om å bevege deg, eller du føler at du må. Du reagerer på en indre impuls. Du behøver ikke å reagere på impulsen. Du har muligheten til å la være om du er oppmerksom.
Du er kanskje ikke oppmerksom? Hvis du prøver vil du oppdage at du vet du kommer til å ta opp mobilen, eller den koppen, eller åpne den døra, eller bøye deg ned for å plukke opp skoa eller sekken. Det er endeløst mange impulser du kan la være å reagere på, om du velger det.
I Alexanderteknikk-timer brukes det å reise seg opp og sette seg ned, ikke for at du skal lære å sette deg og reise deg riktig, men fordi du får muligheten til å la være å reagere umiddelbart på impulsen til å gjøre noe.
Hvis du alltid velger å la være å gjøre noe får du ikke gjort noen ting. Det kan være fint for en liten stund, men går ikke i lengden. Hensikten med å velge å la være er at det gir anledning til å tenke annerledes og konstruktivt.
Noen ganger kan vissheten om at du har et valg i seg selv være nok til å endre og forbedre bevegelser. Du kan få følelsen av å være mer i kontroll og dermed stresse mindre.
Legg merke til at det å velge å la være å gjøre noe er, selv om det kan kalles en villet handling, ikke noe du gjør. Du stopper ikke deg selv fysisk fra å gjøre noe. Du gjør kun et valg, og det er mentalt. Det er derfor mulig å inhibere også reaksjoner som vi vil betegne som «mentale». Mer om det en annen gang.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar