Mange av mine elever liker å holde seg i form. En av dem begynte nylig med noe som kalles «core-trening» som går ut på å trene musklene på midten av kroppen, rundt ryggsøyle og midje. De som instruerte treningen hevdet at å styrke disse musklene «bedret balansen».
Når noe hevdes å «bedre balansen» skal du være skeptisk. Det er det samme som når noe hevdes å «styrke immunforsvaret» eller «motvirke aldring». Virker lovende, men stemmer det?
Balanseevne
Menneskets evne til bevegelse og koordinasjon er noe vi kanskje ennå ikke fullt ut forstår. Vi kan lage datamaskiner som kan slå hvem som helst i sjakk, men ingen robot er i nærheten av å kunne plukke opp og flytte sjakkbrikker slik enhver 4-åringer kan.
Balanseevne er en kompleks prosess som er integrert i enhver bevegelse. Balanse er en «feedforward»-prosess. Hjernen søker hele tiden etter å beregne på forhånd hva som skjer i neste trekk. Mange deler av hjernen er involvert og samspiller om prosessen. Hvis du har andre ting i tankene, for eksempel at du er engstelig for noe, holder på å løse en mentalt krevende oppgave eller rett og slett begynner å bli trøtt og uoppmerksom, kan det påvirke balansen. Balanse er minst like mye en mental prosess som en fysisk prosess.
Balanseevne er avhengig av proprioseptiv sans, kroppssansen. Den bygger på informasjon fra reseptorer i sener, ledd, muskler og hud, og fra balanseorganene i det indre øret. I tillegg blir mye av sanseinformasjonen vi får gjennom synet brukt til å holde balansen. (Noe du lett kan sjekke ut ved å forsøke å balansere på ett bein med lukkede øyne). Når eldre får dårlig balanse er det mye på grunn av at nervesignalene går saktere og at sansesignaler fra føttene bruker lengre tid på å nå fram til hjernen. Setter du føttene i isvann noen minutter slik at du mister følelsen i føttene vil du få problemer med å holde balansen når du går.
Balanseevne er selvfølgelig også avhengig av styrke og fleksibilitet i muskelskjelettsystemet. Men vårt muskelskjelett-system er oppbygd på en måte som gjør at vi kan være i balanse med svært liten bruk av muskelkraft. Tilstrekkelig sanseinformasjon, hvor godt informasjonen utnyttes av hjernen, og kvaliteten på samspillet mellom muskler og skjelett, er uhyre mer viktig enn ren muskelkraft.
Alle muskler i nakke, rygg og beina er med for å balansere oss. Det inkluderer også musklene rundt midten av kroppen. Men disse musklene behøver ikke å være spesielt sterke for at vi skal ha «god balanse». Musklene rundt midjen er til gjengjeld viktige for å overføre kraft gjennom kroppen når vi gjør tungt arbeid. De kan ha en rolle å spille i situasjoner der du mister balansen og må redde deg inn igjen. Styrke i disse musklene er altså viktigst om du har dårlig balanse! De sørger for stabilitet. Men i slike situasjoner er styrke og fleksibilitet i beina minst like viktig, om ikke viktigere.
Gir «core-trening» bedre balanse? De core-treningsøvelsene jeg har sett har alle hatt elementer av balanseutfordringer. På den måten vil treningen gi bedre balansen. Hvor sterk du blir i musklene rundt midjen har etter min mening mindre å si.
Balanseevne og stabilitet er to sider av samme sak, og må ses i sammenheng. Men ved å overdrive fokuset på muskelstyrke gir de som markedsfører core-trening feil inntrykk av hva god balanse innebærer.
Du kan bare trene balansen ved å utfordre den. Men det kan kanskje være mulig å få bedre balanse også indirekte, gjennom Alexanderteknikken?
Alexanderteknikk og balanse
Noe forskning i form av pilot-studier kan tyde på at timer i Alexanderteknikk kan gi bedre balanse.
Functional Reach Improvement in Normal Older Women After Alexander Technique Instruction
Feasibility of Group Delivery of the Alexander Technique on Balance in the Community-Dwelling Elderly: Preliminary Findings
Video fra studien ovenfor:
Alexander Technique and Balance in the Elderly Research 2007
Alexanderteknikk, balanse og ryggsmerter:
Improvement in automatic postural coordination following Alexander Technique lessons in a person with low back pain
Det er rimelig å anta at Alexanderteknikken kan gjennoppfriske den proprioseptiske sans gjennom å avlære stereotype bevegelsesvaner. Et mer fleksibelt og dynamisk bevegelses-system vil kunne bidra til bedre balanse. Det er også mulig at selve Alexanderteknikk-prosessen som innebærer oppmerksomhet om målrettede bevegelser kan styrke kroppsoppfatningen og dermed balansen. (Som foreslått i boka Balansekoden).
Jeg er veldig forsiktig med å hevde at Alexanderteknikken kan bedre balansen. Om du i utgangspunktet er stiv og ukoordinert kan Alexanderteknikken gi deg bedre balanse i de aktivitetene du allerede gjør. Men om du gir person A hundre timer i Alexanderteknikk er det ikke sikkert at vedkommende har bedre balanse enn person B, hvis A sitter på baken hele dagen og person B daglig beveger seg med balanseutfordringer. For å trene balansen må du gjøre aktiviteter som utfordrer balansen. Bruker du Alexanderteknikken i aktivitetene gjør du dem med bedre kvalitet, og sannsynligvis med bedre resultat.
Nok et eksempel på at hva du får ut av Alexanderteknikken avhenger av hva du bruker den til.
Relaterte blogginnlegg:
Kjerne-koordinasjon
Balansekoden
Når noe hevdes å «bedre balansen» skal du være skeptisk. Det er det samme som når noe hevdes å «styrke immunforsvaret» eller «motvirke aldring». Virker lovende, men stemmer det?
Balanseevne
Menneskets evne til bevegelse og koordinasjon er noe vi kanskje ennå ikke fullt ut forstår. Vi kan lage datamaskiner som kan slå hvem som helst i sjakk, men ingen robot er i nærheten av å kunne plukke opp og flytte sjakkbrikker slik enhver 4-åringer kan.
Balanseevne er en kompleks prosess som er integrert i enhver bevegelse. Balanse er en «feedforward»-prosess. Hjernen søker hele tiden etter å beregne på forhånd hva som skjer i neste trekk. Mange deler av hjernen er involvert og samspiller om prosessen. Hvis du har andre ting i tankene, for eksempel at du er engstelig for noe, holder på å løse en mentalt krevende oppgave eller rett og slett begynner å bli trøtt og uoppmerksom, kan det påvirke balansen. Balanse er minst like mye en mental prosess som en fysisk prosess.
Balanseevne er avhengig av proprioseptiv sans, kroppssansen. Den bygger på informasjon fra reseptorer i sener, ledd, muskler og hud, og fra balanseorganene i det indre øret. I tillegg blir mye av sanseinformasjonen vi får gjennom synet brukt til å holde balansen. (Noe du lett kan sjekke ut ved å forsøke å balansere på ett bein med lukkede øyne). Når eldre får dårlig balanse er det mye på grunn av at nervesignalene går saktere og at sansesignaler fra føttene bruker lengre tid på å nå fram til hjernen. Setter du føttene i isvann noen minutter slik at du mister følelsen i føttene vil du få problemer med å holde balansen når du går.
Balanseevne er selvfølgelig også avhengig av styrke og fleksibilitet i muskelskjelettsystemet. Men vårt muskelskjelett-system er oppbygd på en måte som gjør at vi kan være i balanse med svært liten bruk av muskelkraft. Tilstrekkelig sanseinformasjon, hvor godt informasjonen utnyttes av hjernen, og kvaliteten på samspillet mellom muskler og skjelett, er uhyre mer viktig enn ren muskelkraft.
Alle muskler i nakke, rygg og beina er med for å balansere oss. Det inkluderer også musklene rundt midten av kroppen. Men disse musklene behøver ikke å være spesielt sterke for at vi skal ha «god balanse». Musklene rundt midjen er til gjengjeld viktige for å overføre kraft gjennom kroppen når vi gjør tungt arbeid. De kan ha en rolle å spille i situasjoner der du mister balansen og må redde deg inn igjen. Styrke i disse musklene er altså viktigst om du har dårlig balanse! De sørger for stabilitet. Men i slike situasjoner er styrke og fleksibilitet i beina minst like viktig, om ikke viktigere.
Gir «core-trening» bedre balanse? De core-treningsøvelsene jeg har sett har alle hatt elementer av balanseutfordringer. På den måten vil treningen gi bedre balansen. Hvor sterk du blir i musklene rundt midjen har etter min mening mindre å si.
Balanseevne og stabilitet er to sider av samme sak, og må ses i sammenheng. Men ved å overdrive fokuset på muskelstyrke gir de som markedsfører core-trening feil inntrykk av hva god balanse innebærer.
Du kan bare trene balansen ved å utfordre den. Men det kan kanskje være mulig å få bedre balanse også indirekte, gjennom Alexanderteknikken?
Alexanderteknikk og balanse
Noe forskning i form av pilot-studier kan tyde på at timer i Alexanderteknikk kan gi bedre balanse.
Functional Reach Improvement in Normal Older Women After Alexander Technique Instruction
Feasibility of Group Delivery of the Alexander Technique on Balance in the Community-Dwelling Elderly: Preliminary Findings
Video fra studien ovenfor:
Alexander Technique and Balance in the Elderly Research 2007
Alexanderteknikk, balanse og ryggsmerter:
Improvement in automatic postural coordination following Alexander Technique lessons in a person with low back pain
Det er rimelig å anta at Alexanderteknikken kan gjennoppfriske den proprioseptiske sans gjennom å avlære stereotype bevegelsesvaner. Et mer fleksibelt og dynamisk bevegelses-system vil kunne bidra til bedre balanse. Det er også mulig at selve Alexanderteknikk-prosessen som innebærer oppmerksomhet om målrettede bevegelser kan styrke kroppsoppfatningen og dermed balansen. (Som foreslått i boka Balansekoden).
Jeg er veldig forsiktig med å hevde at Alexanderteknikken kan bedre balansen. Om du i utgangspunktet er stiv og ukoordinert kan Alexanderteknikken gi deg bedre balanse i de aktivitetene du allerede gjør. Men om du gir person A hundre timer i Alexanderteknikk er det ikke sikkert at vedkommende har bedre balanse enn person B, hvis A sitter på baken hele dagen og person B daglig beveger seg med balanseutfordringer. For å trene balansen må du gjøre aktiviteter som utfordrer balansen. Bruker du Alexanderteknikken i aktivitetene gjør du dem med bedre kvalitet, og sannsynligvis med bedre resultat.
Nok et eksempel på at hva du får ut av Alexanderteknikken avhenger av hva du bruker den til.
Relaterte blogginnlegg:
Kjerne-koordinasjon
Balansekoden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar