Nytt år og nye forsetter. I disse dager kan du ikke unngå å høre om alle mulige slags dietter og treningsopplegg som skal bringe lykke og et langt liv. Alt skal bli så bra om du bare gjør akkurat som reklamen (eller naboen) sier.
Å innta de nødvendige vitaminer tettpakket i et eksotisk bær skal visstnok være sunnere enn å få dem gjennom vanlig mat. Forstå det den som kan. For kroppen er det jo ett fett. Trening for noen helt bestemte muskler hevdes å hjelpe mot både den ene og den andre plagen, enda alle musklene alltid fungerer sammen og forskning viser at variert fysisk aktivitet er det som skal til for å holde seg frisk.
Alt er temmelig hysterisk. Det holder ikke å leve normalt. Dessverre kan Alexanderteknikken bidra til hysteriet.
Alexanderteknikken kan brukes til å gjøre bevegelser og aktiviteter på en bedre måte. «Bedre» betyr bedre kvalitet, og bedre kvalitet i Alexanderteknikken kan bety å utøve kraft i riktig retning slik at du unngår unødvendig muskelspenning. Unødvendige muskelspenninger er ofte en del av problematikken, og man kan kanskje få inntrykk av at vi er ute etter å oppnå et slags spenningsfritt nirvana. Det er en misforståelse. Avspenning er fint det, men mer interessant er hvordan vi velger å bruk kreftene våre. Vi kan ikke bruke kraft uten å stramme musklene.
Om vi blir for opptatt av å ikke bruke unødvendig spenninger, er det lett å bli for forsiktig og passiv. Fører Alexanderteknikk til passivitet er det et misbruk av teknikken.
Passivitet kan henge sammen med frykten for å gjøre noe «feil». Og her er den andre måten Alexanderteknikken kan bidra til «ortomani» på (orto=riktig). Hvis du bare har hatt noen få timer i Alexanderteknikk, eller har lest noen mindre gode bøker om teknikken (som det finnes mange av), kan du få inntrykk av at det finnes «riktige» og «gale» bevegelser. Sannheten er at det finnes ingen gale bevegelser. Men alle bevegelser eller aktiviteter kan gjøres med varierende kvalitet.
Noen Alexanderteknikk-lærere bidrar til myten om «riktig» eller «feil». I høst var jeg for eksempel i en lang diskusjon per epost med en amerikansk Alexanderteknikk-lærer som i fullt alvor mente i at det å lene seg bakover i en stol er å «misbruke» kroppen. Andre lærere kan hevde at det er «feil» å sitte i en sofa fordi den er for myk, eller at det er «feil» å ha blikket festet rett fram når du setter deg ned fordi det da er lettere å stramme nakkemusklene. Det finnes dessverre mange slike ortomaniske dogmer i Alexander-verdenen.
Alexanderteknikken handler ikke om «riktig» eller «galt». Det er ikke slik verden fungerer. Det er ikke slik livet er. Livet er hardt og kaotisk. Teknikken er et hjelpemiddel til å stoppe opp et øyeblikk slik at du kan bringe litt sunn fornuft inn i kaoset, være litt mer tilstede i det du gjør slik at du har et valg om hvordan du vil gjøre det. Perfekt finnes ikke.
Relaterte blogginnlegg:
Et enklere liv
Å innta de nødvendige vitaminer tettpakket i et eksotisk bær skal visstnok være sunnere enn å få dem gjennom vanlig mat. Forstå det den som kan. For kroppen er det jo ett fett. Trening for noen helt bestemte muskler hevdes å hjelpe mot både den ene og den andre plagen, enda alle musklene alltid fungerer sammen og forskning viser at variert fysisk aktivitet er det som skal til for å holde seg frisk.
Alt er temmelig hysterisk. Det holder ikke å leve normalt. Dessverre kan Alexanderteknikken bidra til hysteriet.
Alexanderteknikken kan brukes til å gjøre bevegelser og aktiviteter på en bedre måte. «Bedre» betyr bedre kvalitet, og bedre kvalitet i Alexanderteknikken kan bety å utøve kraft i riktig retning slik at du unngår unødvendig muskelspenning. Unødvendige muskelspenninger er ofte en del av problematikken, og man kan kanskje få inntrykk av at vi er ute etter å oppnå et slags spenningsfritt nirvana. Det er en misforståelse. Avspenning er fint det, men mer interessant er hvordan vi velger å bruk kreftene våre. Vi kan ikke bruke kraft uten å stramme musklene.
Om vi blir for opptatt av å ikke bruke unødvendig spenninger, er det lett å bli for forsiktig og passiv. Fører Alexanderteknikk til passivitet er det et misbruk av teknikken.
Passivitet kan henge sammen med frykten for å gjøre noe «feil». Og her er den andre måten Alexanderteknikken kan bidra til «ortomani» på (orto=riktig). Hvis du bare har hatt noen få timer i Alexanderteknikk, eller har lest noen mindre gode bøker om teknikken (som det finnes mange av), kan du få inntrykk av at det finnes «riktige» og «gale» bevegelser. Sannheten er at det finnes ingen gale bevegelser. Men alle bevegelser eller aktiviteter kan gjøres med varierende kvalitet.
Noen Alexanderteknikk-lærere bidrar til myten om «riktig» eller «feil». I høst var jeg for eksempel i en lang diskusjon per epost med en amerikansk Alexanderteknikk-lærer som i fullt alvor mente i at det å lene seg bakover i en stol er å «misbruke» kroppen. Andre lærere kan hevde at det er «feil» å sitte i en sofa fordi den er for myk, eller at det er «feil» å ha blikket festet rett fram når du setter deg ned fordi det da er lettere å stramme nakkemusklene. Det finnes dessverre mange slike ortomaniske dogmer i Alexander-verdenen.
Alexanderteknikken handler ikke om «riktig» eller «galt». Det er ikke slik verden fungerer. Det er ikke slik livet er. Livet er hardt og kaotisk. Teknikken er et hjelpemiddel til å stoppe opp et øyeblikk slik at du kan bringe litt sunn fornuft inn i kaoset, være litt mer tilstede i det du gjør slik at du har et valg om hvordan du vil gjøre det. Perfekt finnes ikke.
Relaterte blogginnlegg:
Et enklere liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar