To innfallsvinkler

Hvordan bruker du Alexanderteknikken?

Det er (minst) 2 forskjellige tilnærmingsmåter til det å begynne å ta i bruk Alexanderteknikken. Hvilken innfallsvinkel du har avhenger av hva læreren legger vekt på i de første timene. Og hva læreren velger avhenger (forhåpentligvis) av hva slags person du er.

De to tilnærmingsmåtene gjenspeiler Alexanderteknikkens to komponenter: «inhibition» og «direction».

Inhibition

Inhibition er å stoppe, velge å la være å reagere (vanemessig). Hvis du legger vekt på inhibition vil du observere deg selv når du skal gjøre noe. Du vil øve på å stoppe for å kunne gjøre bevegelser med oppmerksomhet. Ved å stoppe gir du deg selv anledning til observasjon og mulighet for å oppdage hva du gjør av unødvendige spenninger. Ofte kan det å stoppe og gi seg selv tid til oppmerksomhet være tilstrekkelig til at mange spenninger forsvinner. Men det er også en begynnelse på det å bli bevisst spenninger og unødvendige reaksjoner som du ikke vet du har. (For det har du, helt sikkert.) Når du blir bevisst på vanemessige reaksjoner vil du bli oppmerksom på ubevisste intensjoner som ligger bak.

Inhibition åpner en port til tankene bak bevegelsene. Det er i det rommet at virkelig store forandringer kan skje. Vi må tenke annerledes for å kunne gjøre annerledes. Forandringen skjer ikke bare i bevegelser og spenninger. Forandringene kan være av eksistensiell art. På en måte leder inhibition fra det å «gjøre» til det å «være». Fra «human doing» til «human being».

Direction

Direction er å tenke «retning», å tenke «lengde og bredde». Unødvendig muskelspenning betyr at muskler trekker seg for mye sammen. Ved å ha ønsket om å bevare lengde og bredde i kroppen når du beveger deg kan du gi slipp på unødvendig muskelspenning og samtidig beholde nødvendig muskeltonus. I sin enkleste form kan «direction» være en slags «avspenning med retning».

Det er også som en slags avspennings-teknikk nybegynnere ofte vil begynne å anvende «direction», vanligvis liggende i «aktiv hvilestilling» (semi-supine). Aktiv hvilestilling inviterer til å la nakken være fri, til å gi slipp på hodet og til å la ryggen bli lengre og bredere. For mange gir denne typen avspenning alt de ønsker av Alexanderteknikken. I så fall er det i det minste mye bedre enn alle andre former for avspenningsøvelser. Men for den som går inn for det finnes mye mer å få ut av teknikken.

Inhibition & direction

Egentlig er det ikke noe skarpt skille mellom inhibition og direction. Direction er først og fremst preventivt. Du ønsker å la nakken være fri for å unngå at du spenner den. Direction inneholder alltid inhibition.

Inhibition er en mental beskjed, akkurat som direction. Inhibition er bevisst intensjon om det du ikke ønsker. Direction blir (vanligvis) brukt om det du ønsker skal finne sted.

Prosess

Vi trenger både inhibition og direction. De er komplementere ferdigheter. Uten inhibition vil du bare fortsette å gjøre ting på gamlemåten. Du får ikke anledning til å gjøre noe annerledes. Hvis du for eksempel trekker deg sammen når du skal bøye deg ned, vil spenningene komme allerede før du er bevisst at du beveger deg. Du må stoppe og velge på nytt. Når du så har stoppet trenger du «directions» for å reorganisere spenningsmønsteret i kroppen før ny bevegelse. Den nye bevegelsen er en fortsettelse av å tenke «retning», og underveis vil du trenge inhibition for å unngå at du stikker kjepper i hjula for deg selv, ved for eksempel å stramme i beina eller skuldrene.

Balanse

Å bruke Alexanderteknikken vil si å tenke inhibition og direction i aktivitetene du gjør. Situasjon og typen aktivitet bestemmer til en viss grad om inhibition eller direction er mest fremtredende. Og så avhenger det av din innfallsvinkel. Det er en god idé å tenke gjennom hva som er din sterke side, inhibition eller direction. Kanskje du skulle se nærmere på den andre biten?