Bivirkninger

Alt som virker har også bivirkninger, så også Alexanderteknikken. Da tenker jeg ikke på det mest opplagte – effekten av timen. Noen ganger kan du bli stiv og støl av å gjøre bevegelser på en ny måte. Det selv om aktiviteten bare er å reise seg og sette seg noen ganger i løpet av timen. For enkelte kan det være nok til at de er mørbanket dagen etter. Men det er bare forbigående. Alexanderteknikken kan ha langt mer alvorlige bivirkninger. Blir du litt skremt nå? Det håper jeg virkelig. Hva slags bivirkninger er det snakk om?

Å lære Alexanderteknikk er en læringsprosess lik alle andre læringsprosesser. Den kan aldri bli perfekt. Kanskje du ikke forstod riktig det læreren sa. Kanskje var læreren ikke heldig med sin forklaring. Kanskje gjør du noe annet enn det du tror du gjør. Vi jobber tross alt med vaner helt på grensen til det som det er mulig å være bevisst.

Et eksempel. Jeg var ute og gikk her en dag og skulle over et isete parti på fortauet. Jeg la tilfreds merke til at jeg helt automatisk tenkte på å la nakken være fri som en respons på utfordringen. Men et brøkdel av et sekund etterpå, idet jeg kunne kjenne at jeg hadde gitt slipp på spenninger i nakken, ble jeg vàr at jeg også hadde dradd haka ned ørlite grann. Dette er en veldig vanlig feil hos nybegynnere, men også erfarne Alexanderteknikk-lærere kan altså havne i samme grøfta.

Her er det snakk om vaner. Å lære Alexanderteknikk innebærer å endre vaner, men det innebærer også å tilegne seg vaner, for Alexanderteknikken er en ferdighet. Når du lærer en ferdighet, kan det lett hende at du ikke lærer alt helt korrekt, at du også lærer feil.

Alexanderteknikken går i seg selv ut på å kvitte seg med uvaner, så sjansene for å tilegne seg nye er mindre enn om du for eksempel lærer å spille fiolin. En berømt fiolinist, Jascha Heifetz, av mange fiolinister regnet for å være den største noensinne, lærte å spille fiolin av sin far som var fiolinlærer. Faren var veldig streng, og veldig nøye. Når spilletimen med lille Jascha var over, (han begynte visstnok når han bare var tre år gammel), låste faren fiolinen inn i et skap. Sønnen skulle ikke få muligheten til å spille på egen hånd og dermed risikere å lære seg unoter.

Alexanderteknikk-lærere kan ikke fotfølge eleven hele uka for å passe på hva han/hun driver med. Og ikke er det mulig å låse ned instrumentet siden instrumentet er eleven selv. Muligheten til å lære seg noe feil er derfor absolutt tilstede.

Blant de vanligste uvanene er å misforstå «retningene». Hva betyr «la nakken være fri»? Mange nybegynnere vil forsøke å gjøre noe aktivt for å frigjøre nakken. De vil begynne å vri på hodet og sette hodet i «riktig» posisjon. Du kan se dette selv hos ganske erfarne elever. Andre varianter er å bli stiv i blikket når du forsøker å tenke retningen, eller å holde pusten. Andre igjen lar nakken kollapse fordi de tror at «fri nakke» betyr å slappe av. Andre feil kan være å bli stiv når du tenker på ikke å gjøre noe, eller at du beveger deg veldig sakte for å gjøre ting «riktig».

Hvorfor kaller jeg dette alvorlige bivirkninger? Fordi disse uvanene er så vanskelige å bli kvitt! Paradoksalt nok er uvanene du risikerer å pådra deg i prosessen med å lære Alexanderteknikken, som går ut på å kvitte seg med uvaner, noe av det verste å ha med å gjøre.

Hvorfor er det slik? Fordi du tror at du gjør ting riktig. Du bruker jo Alexanderteknikken, så da må det jo være riktig!

Så feil går det an å ta.

Jeg har sett slike uvaner selv hos svært erfarne Alexanderteknikk-lærere, mye mer erfarne enn meg selv. Men stort sett har vi lærere, med noen tiår Alexanderteknikk-erfaring på baken, møtt oss selv i døra så mange ganger at vi er smertelig klar over hvor mye grums som kan skjule seg i være egne vaner. Som jeg pleier å si noe ironisk – vi Alexanderlærere er opptatt av å observere både flisen i eget øye og bjelken i vår nestes. (Kanskje jeg heller skulle si bjelken i eget og bjelken i vår nestes).

Tar du timer i Alexanderteknikk, eller har tatt timer, kan det lønne seg å være oppmerksom på problemstillingen. Du har kanskje lært mye, og kanskje opplevd store positive forandringer, likevel kan det ha sneket seg inn noen små uvaner sammen med de gode vanene. Vær på utkikk etter dem, for veien videre til å få enda mer positivt utbytte av Alexanderteknikken går gjennom å bli bevisst slike ting.

Om du oppdager at du har tilegnet deg uvaner gjennom timene med Alexanderteknikk skal du for det første gratulere deg selv med å ha oppdaget dem. For det andre kan du trøste deg med at om du ikke hadde hatt Alexanderteknikk-timer hadde du vært helt hjelpeløs og alt hadde vært mye verre.

Relaterte blogginnlegg:

Bjelken i øyet