Tar du timer i Alexanderteknikk er det stor sannsynlighet for at du vil bli anbefalt å ligge i «aktiv hvilestilling» hver dag. Å ligge i Aktiv hvile er noe alle kan gjøre selv uten å kunne noe om Alexanderteknikken. (Det som beskrives videre i artikkelen vil gi mest mening om du allerede vet hva «aktiv hvilestilling» er for noe).
Noen lærere gir nøye instruksjoner om hvordan å legge seg ned og komme opp igjen. Jeg har ikke lagt så mye vekt på det. Men da jeg nylig begynte å lese ei bok om Alexanderteknikk for parkinson-pasienter kom jeg til å tenke på hvordan vi tar det som en selvfølge at vi er i stand til å bevege oss som vi gjør.
Selv om vi skulle unngå parkinson og lignende lidelser blir vi eldre (forhåpentligvis) og sjansen for å møte bevegelsesutfordringer øker. Selv unge mennesker kan oppleve å bli stive og mindre fleksible av å ha en stillesittende jobb og et begrenset daglig bevegelsesrepertoar.
En av aktivitetene som kan bli en utfordring er å komme seg ned på gulvet. (Og opp igjen, men det skal jeg skrive om i et annet blogginnlegg).
Å ligge i Aktiv hvile er noe mange har uvurderlig nytte av, men bevegelsene du gjør på vei ned i posisjonen kan også ha nytte i seg selv. Å komme seg ned på gulvet krever bevegelser som utfordrer fleksibiliteten og kan dermed bidra til å holde fleksibilitet og bevegelsesfrihet ved like. Samtidig er bevegelsen (eller rettere sagt serien av bevegelser) du gjør for å komme det ned en glimrende anledning til å tenke Alexanderteknikk. Det skal dette blogginnlegget handle om. Du vil få mer ut av å ligge i «aktiv hvile» om du kommer deg ned i stillingen uten å stramme og krympe deg for mye.
Men først litt om hvilke bevegelser vi gjør for å komme oss ned på gulvet,
To veier
Hvis vi tar utgangspunkt i at du er i stående stilling har du i hovedsak to måter å komme deg ned til gulvet på. Du kan enten gå ned på huk, eller du kan gå ned på ett kne.
Går du ned på huk har du også to valg – du kan bevege deg forover over i krabbestilling eller du kan bevege deg bakover og sitte på baken. Velger du det første er det mest hensiktsmessig å begynne fra stående ved siden av matta eller teppet du skal ligge på slik at du kan rulle fra krabbestilling og over til å ligge på ryggen i «semisupine». Velger du å gå fra huk til å sitte på matte er det mest hensiktsmessig å begynne fra stående posisjon på matta, vendt fra bøkene.
Går du ned på ett kne har du for det første valget om hvilket kne du vil ned på. Deretter har har du valget om å gå fra å stå på ett kne til å stå på begge, eller å fortsette nedover til du sitter på ene hofta.
Dette er i hovedsak valgene du har. Hva du gjør videre til du ligger i det som kalles «semisupine» innebærer enda flere bevegelsesmuligheter. Jeg skal ikke gå inn på detaljene her. Poenget her er at det er ikke én enkelt måte å gjøre det på.
Når du legger deg ned, eller gjør andre ting i dagliglivet, beveger du deg (forhåpentligvis) i sammenhengende, effektive og elegante bevegelser. Men det kan lønne seg å se nærmere på elementene eller kombinasjonen av bevegelser.
Her følger noen praktiske oppgaver du kan prøve ut som kan gjøre deg mer bevisst på hva du faktisk gjør, og noen tips om hvordan du kan bruke sekvensen av bevegelser som en øvelse i Alexanderteknikk.
Praktiske oppgaver
1. Aller først – legg deg ned i aktiv hvilestilling. Hensikten er å gjøre det som du pleier å gjøre det, så ikke prøv på noe nytt. Hvordan pleier du å legge deg ned? Når du har funnet ut hvordan du pleier å gjøre det, gå videre til punkt 2.
2. Når du legger deg ned, gjør du det i én enkelt bevegelse eller flere? Hvis du gjør det i en enkelt bevegelse kan du likevel definere det som en ny bevegelse hver gang kroppen skifter retning. Prøv å legge deg ned igjen og finn ut hvor mange bevegelser du bruker for å ende opp i aktiv hvilestilling.
3. Neste oppgave er at du legger deg ned på nytt, men denne gangen skal du stoppe mellom hver delbevegelse eller hver gang du skifter retning. Stopp, og gå ikke videre før du har en bevisst idé om hva neste bevegelse blir. Det er viktig at du stopper helt opp. Å være i stand til å stoppe er helt grunnleggende i Alexanderteknikken.
4. Å tenke retning for bevegelsen er noe man ofte gjør i Alexanderteknikken. Det kan være ekstremt nyttig, men ikke alltid nødvendig. Enda viktigere er det å tenke retning «i» kroppen. Da tenker vi «la nakken være fri, la hodet gå fram og opp, la ryggen være lang og bred», for eksempel. Det er mange måter å beskrive det på. Hensikten er å tenke på en måte som motvirker at du spenner deg unødvendig, eller at du kollapser, krymper og trekker deg sammen.
Gjøre som i punkt 3 og stopp underveis. Stopp, tenk retning for kroppen, og tenk hvilken retning den neste bevegelsen går i. (De to er ikke nødvendigvis sammenfallende). Når du har retningene klart for deg beveger du deg til neste stopp-punkt.
5. Neste gang du legger deg ned kan du prøve en annen serie med bevegelser.
Hvis du prøver ut punkt 4 og synes at dette er enkelt, så er det kanskje noen du ikke har forstått. Kanskje du skal ta kontakt med en Alexanderteknikk-lærer. Om du synes punkt 4 er en utfordring å har du noe å gjøre i påska.
God påske!
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar