Jeg har skrevet flere blogginnlegg om hvordan det å lære Alexanderteknikken ligner det å lære å spille et instrument. Instrumentet er deg selv og din egen kropp.
Under press
Musikere må ofte utøve musikken under press. For å være stand til det må de forberede seg. Først og fremst må de øve hver dag for å oppnå nødvendige ferdigheter. De må også forberede seg på selve framføringssituajonen. Prestasjonsforberedelse er et eget fag på alle utdanninger for musikere.
På en måte er vi alle utøvere («All the world’s a stage», som Shakespeare skrev). Vi møter alle situasjoner hvor vi må prestere under press. Det er i slike situasjoner Alexanderteknikken kan være spesielt nyttig. Dessverre er det i slike situasjoner også mest krevende å anvende den.
Forberedelse
For å kunne bruke Alexanderteknikken i vanskelige situasjoner må vi gjøre som musikere. Vi må være forberedt. Hvis du aldri har tatt Alexanderteknikken i bruk i en krevende situasjon prøver du å gjøre noe du aldri har gjort før. Kanskje går det bra, men du kan ikke forvente å få det til uten øvelse.
Grunnlaget
Kan du reise deg fra en stol uten å stresse? Det er det ikke alle som kan. Det viser seg fort i en Alexanderteknikk-time. Hvis du beveger deg ukoordinert og med for mye spenning til daglig vil du gjøre det enda mer i en stresset situasjon. Første skritt er derfor å lære hvordan du kan oppnå og bevare god grunnleggende koordinasjon til daglig.
Akseptere
Å anvende Alexanderteknikken under stress oppleves annerledes enn å gjøre det til daglig. Kroppen er annerledes fordi vi ikke kan unngå at det autonome nervesystemet slår inn. Du har sikkert hørt om «fight, flight, freeze» responsen. Det autonome nervesystemet forbereder kroppen til innsats. Det er bra så lenge det ikke blir for mye.
Den autonome responsen er noe som bare må aksepteres. Du kan ikke unngå å føle det du føler. Noen kan bli enda mer nervøse av å kjenne at de blir nervøse. Du kan unngå det ved å akseptere følelsen og ønske den ekstra energien velkommen.
Dempe
På sikt vil Alexanderteknikken hjelpe deg til å dempe den autonome responsen. På grunn av de fysiologiske forutsetningene, hvordan kroppen er satt sammen, vil ukoordinert kroppsbruk ofte ligne på og forsterke spenningsmønsteret som oppstår under stress. Du kan nesten si at ukoordinerte mennesker uttrykker noe som ligner panikk når de beveger seg (Jones 1998). Færre uvaner, mindre unødvendig spenning og et mer dynamisk muskelsystem er kroppslige forutsetninger som vil gjøre at du er mindre tilbøyelig til å reagere på en stresset måte.
Samtidig er det slik at mindre unødvendig spenning og mer dynamisk muskelbruk også gjør deg mer følsom. Du vil merke lettere og raskere at spenningene i kroppen øker. Det er derfor ikke mulig å føle seg avspent i en stresset situasjon. Det du kan er å koordinere bruken av krefter og bevege deg på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Mental gjennomgang
Å ligge i aktiv eller konstruktiv hvile som vi gjør i Alexanderteknikken er en god anledning til å forberede seg på en kommende potensielt stressende situasjon. Mens du forestiller deg å være i situasjonen blir du vant til samtidig å være «lang og bred». På den måten trener du på grunnlaget for å beholde god koordinasjon. Det kan også være nyttig å tenke seg at lengden, bredden og volum i kroppen gjør deg i stand til å romme følelsene situasjonen skaper.
Reaksjon og definisjon
Når du ligger i aktiv hvileposisjon kan du lett følge med på hvordan du reagerer på tanken om å være i situasjonen. Hva som oppleves som stressende er ulikt fra person til person. Dette har mange årsaker. Men én faktor kan være hvordan vi vanemessig definerer det vi opplever.
Konseptet «inhibition» i Alexanderteknikken går ut på å velge å la være å reagere. Vi kan ikke la være å reagere følelsesmessig på en situasjon, men vi kan la være å tillegge situasjonen bestemte egenskaper i vår forestilling om den. Vi kan forholde oss til det konkrete i situasjon uten å nødvendigvis tillegge den egenskaper (Thompson 2019). Du kan bruke aktiv hvileposisjon som en anledning til å forholde deg til en tenkt krevende situasjon på en mest mulig nøytral måte. Etter hvert kan situasjonen oppleves som mindre truende eller vanskelig.
Retning og utprøving
Retningene i Alexanderteknikken (nakken fri, hodet fram og opp osv.) er motsatsen til det som skjer fysiologisk når du opplever stress. Når vi blir stresset trekker vi oss sammen. Retningene er først og fremst preventive. Du kan si at hver eneste gang vi bruker Alexanderteknikken trener vi på å la være å stresse.
I en stresset situasjon må retningene være integrert i bevegelsene du gjør. Du har ofte ikke tid eller anledning til å tenke retninger i detalj slik du gjør når du for eksempel ligger i aktiv hvilestilling. På grunn av høynet spenningsnivå vil det å tenke retning også føles annerledes. I slike situasjoner kan vi ofte bruke mer generelle ideer for å beholde lengde og bredde og ro. Akkurat hvordan og hva som vil fungere for den enkelte er ulikt og noe du må prøve ut.
Musikere og andre utøvere forbereder seg ved å gå gjennom situasjoner som ligner mest mulig. Det hender for eksempel at en musiker kler på seg konsertantrekket når han eller hun spiller gjennom stykkene. En musiker eller sanger kan også gjøre seg kjent med konsertlokalet, ikke bare for å bli kjent med akustikken, men også for å kunne ha mest mulig konkret forestilling når det skal øves mentalt.
Noe lignende kan du også gjøre selv om du ikke er musiker. Skaff deg mest mulig konkret informasjon om det som skal skje. Bruk så dette når du forbereder deg mentalt, eller skaper en situasjon som ligner.
Til syvende og siste er eneste måten å lære seg å bruke Alexanderteknikken også når under press er å gjøre det. Som alltid er det best å begynne i det små, i situasjoner som du opplever som bare litt stressende.
Ikke avspent
Mange forbinder Alexanderteknikken bare med avspenning. Det er et hinder for å utnytte teknikken under press. I slike situasjoner vil du neppe kunne føle deg avspent. Når du prøver ut Alexanderteknikken i slike sammenhenger vil du kanskje oppdage at du må lære deg nye måter å tenke på, og at du må forstå Alexanderteknikken på en annen måte.
Den beste strategien er om du som utgangspunkt bruker Alexanderteknikken som et hjelpemiddel til å være tilstede i situasjonen. Det gir grunnlaget du kan bygge videre på.
Ikke-forberedelse
Ikke alt kan forberedes. Noen ganger skal vi være forsiktig med å legge for faste planer. Dette gjelder særlig når vi har å gjøre med andre mennesker. Hvis du skal framføre noe, holde en tale for eksempel, da kan du legge en fast plan. Men er utfordringen du møter det å snakke med en eller flere personer er det ikke sikkert du kan planlegge så konkret. Du kan aldri vite hvordan andre mennesker reagerer. Hvis du tror det blir det lett «god dag mann, økseskaft» https://alexanderteknikk.blogspot.com/2014/06/kseskaft.html Forberedelsene i slike tilfeller går ut på at du tar best mulig vare på deg selv, og er helt åpen for hva som kommer fra den andre side. Å kunne avstå fra å ha forventninger er også en måte å bruke Alexanderteknikkens prinsipp om «inhibition» på.
Nye muligheter
Alexanderteknikken gir ingen garanti for at alt går bra hver gang du er under press. Hvis det skulle skje at ting går galt og du ender opp med å bli stressa og knyte deg selv i en knute, kan Alexanderteknikken fortsatt være til stor nytte. Alexanderteknikken gir den beste muligheten for deg til å gi slipp på spenningene og komme tilbake til nøytral. Da er det fint å tenke på at du helt sikkert får en ny mulighet til å prøve ut teknikken. Livet er fullt av utfordringer.
«You are not here to do exercises, or to learn to do something right, but to get able to meet a stimulus that always puts you wrong and to learn to deal with it» (Alexander 2000).
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. (2000). Aphorisms. Mouritz.
Jones, Frank Pierce. (1998). Collected writings on the Alexander technique. Alexander Technique Archives, Inc.
Thompson, Tommy. (2019). Touching Presence. Easeofbeing Publications.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar