Vi Alexanderlærere pleier å si at i Alexanderteknikken har vi ingen øvelser. På en måte er det riktig, for Alexanderteknikk er noe du kan bruke i en hvilken som helst aktivitet. Men når vi ser nærmere på en eller annen aktivitet i Alexanderteknikk-timene, så fungerer aktiviteten som en slags øvelse i å bruke Alexanderteknikken. På den måten har vi øvelser likevel. Hva som helst kan anvendes som øvelse, og dermed kan vi også si at vi har uendelig med øvelser til rådighet.
Det er også slik at gjennom over hundre år med Alexanderteknikkundervisning har det blitt utviklet visse aktiviteter eller prosedyrer som har vist seg å være spesielt anvendelige. Den enkleste og mest kjente av disse er «semi-supine» eller «aktiv hvile», en annen, og mye mer avansert er «hviske-a». Det finnes flere også, som jeg skal skrive om etter hvert.
Alexanderteknikk er en ferdighet, nesten som å lære å spille et instrument, bare at instrumentet er deg selv. Det aller viktigste når du lærer å spille et instrument, er å øve. Og noe av det mest effektive å øve på er skalaer. Alexanderteknikkens spesielle prosedyrer er som skalaøvelser. Skalaøvelser gjør det lettere å spille stykkene. Alexanderteknikk-øvelser skal gjøre det lettere å bruke teknikken i dagliglivet.
Nå høres kanskje «skala» veldig kjedelig ut, og det kan det være. Dårlig øvd skala er destruktivt. Men når skalaøvelser har et dårlig rykte bunner det i manglende innsikt i mulighetene de gir. Skalaøvelser kan skape fundamentet for kreativ utfoldelse. Ingen musikere øver så mye skala som jazzmusikere. Musikere som representerer kremen av kreativitet. Jazzmusikere må kjenne alle toneartene og akkordene ut og inn, og kunne spille alle mulige rytmiske kombinasjoner. På samme måte er det en fordel å kunne bruke Alexanderteknikken på ulike måter og i mange forskjellige sammenhenger.
For at en musiker skal kunne utnytte skalaøvelser på en effektiv og kreativ måte må han/hun kjenne instrumentet sitt. En «Alexanderteknikk-utøver» må ha kjennskap til kroppen. Musikeren må ha dyp forståelse for musikken og musikkens elementer. «Alexanderteknikk-utøveren» må forstå sammenhengen mellom tanke og handling, Alexanderteknikkens prinsipper, og forstå hvordan en øvelse er relevant i forhold til dagligdagse aktiviteter. Skalaøvelser må ikke være adskilt fra musikken og en Alexanderteknikk-øvelse må ha tilknytning til dagliglivet.
Med denne kunnskapen som utgangspunkt kan utøveren utforske, eksperimentere med og utvikle sine egne øvelser. Om du har basiskunnskap om Alexanderteknikken kan du gjøre det samme selv.
Det avgjørende er selvsagt å benytte seg av Alexanderteknikkens «inhibition» og «direction», - å stopp og å tenke retning. Uten disse elementene er det ingen øvelser som er «Alexanderteknikk» uansett hva det er.
Som nevnt skal jeg komme tilbake til Alexanderteknikkens «øvelser» i senere blogginnlegg, og hvordan du kan variere dem, akkurat som jazzmusikeren varierer rytmer eller klang eller andre parametre. Gjennom over femten år som Alexanderteknikk-lærer har jeg også utviklet egne øvelser, eller måter å gjøre øvelser på, som du kanskje vil ha nytte av å høre om.
I mellomtiden kan du tenke over hva du tror kan tjene som «øvelser» i Alexanderteknikk for deg. I hvilke situasjoner, aktiviteter eller bevegelser vil det være mest nyttig for deg å anvende Alexanderteknikken? Og i hvilke vil det å anvende teknikken være enklest? Dessverre er det ikke alltid at det mest nyttige og det enkleste sammenfaller. Kunsten er å finne innfallsvinkler og variasjoner som gjør det komplekse enkelt nok. Da har du noe å øve på. Lykke til!
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar