Dette blogginnlegget er skrevet for deg som allerede har hatt timer i Alexanderteknikken.
Alexanderteknikken er en praktisk teknikk, noe du kan anvende i enhver aktivitet. Når du lærer teknikken er det om å gjøre å ta den i bruk i dagliglivet så fort som mulig. Jo mer du bruker den, jo lettere blir det, og jo fortere lærer du.
For ferske alexanderelever kan det lønne seg å sette av tid hver dag til å «øve» på Alexanderteknikken. Det enkleste er vanligvis å legge seg ned i «aktiv hvilestilling», men enda bedre er det om du i tillegg bruker teknikken i en praktisk aktivitet.
Å prøve å være oppmerksom i alle aktiviteter hele tiden blir et diffust mål og fungerer dårlig. Det er bedre å velge en eller to aktiviteter du er interessert i å forbedre. For musikere kan det være noe relatert til sang- eller instrumentalteknikken, for deg som jobber på kontor kan det være bruk av pc.
Men noe helt enkelt og dagligdags kan være lettere å jobbe med i begynnelsen. Å pusse tennene blir ofte foreslått av alexanderlærere. I dette blogginnlegget foreslår jeg en annen, ofte oversett bevegelse: Å åpne ei dør.
Du har sikkert minst ei dør hjemme hos deg som du kan velge å bruke som «treningsapparat». Ved å knytte eksperimenteringen til et konkret objekt du bokstavelig talt ikke kan unngå kan du heller ikke unngå å dra praktisk nytte av eventuelle oppdagelser du gjør underveis.
Den vanlige måten
Du kan begynne med å gjøre deg kjent med hvordan du gjør bevegelsene når du åpner døra på din vanlige måte. Begynn med å stå noen meter fra døra slik at må ta noen skritt. Forberedelsene du gjør, nødvendig eller unødvendig, vil finne sted allerede før du når fram til døra.
Tenk deg at du åpner døra av en grunn. Kanskje noen banker på og så går du og åpner. Å ha en intensjon er viktig fordi vi har alltid en grunn til å åpne ei dør i dagliglivet. Det er neppe noe du gjør bare fordi du syntes det ville være en interessant ting å gjøre.
Så, forestill deg en hensikt, gå bort til døra og åpne den. Lukk den igjen og gå tilbake til der du begynte. (Du kan eventuelt gå gjennom døra, lukke den bak deg og stille deg i tilsvarende avstand på den på andre siden.
Gjenta to-tre ganger for å få et inntrykk av bevegelsene. I og med at du nå er oppmerksom på en annen måte enn vanlig har du allerede gjort endringer fra det normale, så dette er ikke helt den vanlige måten, men noe omtrentlig tilsvarende.
Kanskje går det helt uproblematisk og flytende, kanskje legger du merke til noe som går lett og noe som går tyngre. Registrer det, men la være å trekke noen konklusjoner. På nåværende stadium samler du kun informasjon.
Kunsten å møte seg selv i døra
Når du går for å åpne ei dør har du en intensjon om å utføre en handling eller som er automatisk, innøvd og vanemessig. Det er handling vi utfører uten å behøve å ha oppmerksomhet om den. Når vi gjør noe uten oppmerksomhet har vi ingen kontroll på om vi bruker mer krefter enn nødvendig eller om vi bruker kraften på en hensiktsmessig måte.
For å bli bevisst hva vi faktisk gjør tar vi i bruk et knep. Knepet går ut på å stoppe.
Når du går og åpner døra vil du gjøre det i en sammenhengende serie av bevegelser. Du går, du nærmer deg døra og løfter armen, du tar tak i håndtaket og bruker kraft for å trykke det ned og du åpner døra ved å dra den til deg eller skyve den opp. Alt skjer i ett.
Det du nå kan prøve ut er å gi deg selv muligheten for valg. Når du går mot døra har du valget mellom å stoppe foran døra i passe avstand for å nå dørhåndtaket, eller å fortsette uten å stoppe og åpne døra som før.
De gangene du stopper vil du kunne legge merke til hva du har gjort som forberedelse til å åpne døra. Kanskje har du for eksempel allerede løftet hånda og underarmen? Prøv å vente til siste øyeblikk før du velger å stoppe eller ikke. Prøv å ta deg selv på fersken.
De gangene du stopper venter du et øyeblikk før du velger om du vil gå tilbake til start eller fortsette bevegelsessekvensen. Hvis du velger å fortsette har du muligheten til å observere om du tar i for mye når du begynner bevegelsen igjen.
Om du ikke legger merke til noe spesielt er det helt greit. Kanskje bruker du ikke for mye krefter i forberedelsen til åpne døra.
Neste stopp
Det neste du kan gjøre er å gi deg selv muligheten til å stoppe bevegelsen før neste del av bevegelsessekvensen, dvs i det du har lagt hånda på dørhåndtaket.
Gjør som sist, enten stoppe eller ikke, og når du stopper enten gå tilbake eller gå videre.
De neste stoppestedene du kan deretter utforske kommer etter at du har trykket ned dørhåndtaket, etter at du har åpnet døra og etter at du har lukket den igjen. (Velger du å gå gjennom døra må du ta tak i og bruke dørhåndtaket på andre siden. Da får du enda flere potensielle stoppunkter. De kan du få gleden av å finne selv).
Bare gjør aktiviteten noen få ganger etter hverandre og gjør gjerne noen andre bevegelser innimellom. Det blir som vinsmakere som spiser et stykke brød for å rense smaksløkene mellom slurkene. Om du merker at oppmerksomheten ikke er på topp kan det være lurt å ta pause og kanskje gjøre mer en annen dag.
Gjennom denne framgangsmåten har du blitt mer kjent med og bevisst på hvordan du utfører bevegelsene. Kanskje har du allerede vært i stand til å oppdage og unngå unødvendig eller feil bruk av kraft. Du har også fått en klar forestilling om elementene som utgjør aktiviteten. En slik forestilling er del av det Alexander kalte «the means-whereby». Stegene du må ta for å nå målet.
Med dette utgangspunktet er det på tide å legge til det å tenke konstruktivt for å organisere deg selv bedre i aktiviteten.
Tenke retning
Vi virveldyr fungerer best i bevegelse når hodet leder «fram og opp» og når vi har en generell tendens til ekspansjon i muskelskjelettsystemet. Vi fungerer best om vi unngår å gjøre oss mindre.
Den første rekken av eksperimenter kan ha gjort deg bevisst på om du gjorde deg selv kortere på noe tidspunkt, og kanskje var du allerede i stand til å unngå det. For å sikre at vi ikke «skviser» oss selv men beholder optimal koordinasjon tenker vi «retning».
Utvidet fokus
Det er flere måter å tenke retning på. Minimum er å ha en intensjon om å være «lang» eller at hodet har retningen oppover. Den neste rekken av eksperimenter er en anledning til å prøve ut ulike måter å tenke retning på. Hva du velger å tenke er opp til deg og ditt erfaringsnivå.
Begynn med å gjøre aktiviteten på «vanlig» måte noen ganger. (Nå når du har bitt bevisst på elementene i aktiviteten er den riktignok ikke vanlig lengre). Gjør som før at du begynner fra nøytral posisjon noen skritt fra døra.
Deretter prøver du med retning.
Du har nå valget mellom
- Å prøve alle mulige forskjellige retninger du tror kan være hensiktsmessige
- Å begynne å tenke retning før du begynner bevegelsen
- Å begynne å tenke retning underveis
- Begynne med retning men så slutte å tenke retning
- Tenke «feil» retning, for eksempel at hodet går ned.
- Tenke feil retning men så endre underveis til å tenke for eksempel at hodet går opp.
Når nybegynnere gjør slike eksperimenter kan det være lærerikt å aktivt stramme i nakken for å se hva slags effekt «dårlig bruk» har på bevegelsene. Kontrasten kan gjøre det enklere å forstå effekten av å tenke retning.
Om du oppdaget uheldige tendenser eller uvaner i din måte å åpne døren på i den første serien eksperimenter kan du forsøke å overdrive dem, gjøre en karikatur av deg selv. Dette er selvfølgelig ikke noe å øve på. Det er for bevisstgjøring. For de som erfarne i teknikken er ikke slikt strengt tatt nødvendig. Det å tenke retning, vil du oppdage, har den doble effekten av å redusere unødvendig spenning og samtidig øke følsomheten for spenninger.
Du vil også oppdage, når du nå tenker retning, at stoppestedene fra den første serien eksperimenter er kritiske øyeblikk, øyeblikk da det er lett å miste retningen. Eller klarer du å bevare retningen gjennom punktene?
Hvis vi ser på det å åpne døra som en ferdighet du ønsker å forbedre er stoppestedene punkter i aktiviteten der du kan stoppe og tenke retning på nytt. Du vil kanskje oppdage at de ulike elementene i aktiviteten krever litt ulik måte å tenke retning på siden du bruker kraft ulike retninger. Hvis du virkelig ønsker å forbedre aktiviteten lønner det seg å bruke god tid på stoppestedene og ikke forhaste seg med å gå videre. Denne strategien kan lønne seg for forbedring av alle typer komplekse ferdigheter, ikke bare når du møter deg selv i døra.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar