Du vil få mest ut av denne artikkelen om du allerede tar timer i Alexanderteknikk.
Jeg har inntrykk av at veldig mange misliker støvsuging nesten mer enn noen annen form for husarbeid. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje det er fordi støvsuging er bråkete, men jeg tror det har mest å gjøre med måten folk flest støvsuger på.
Koordinasjon
Jeg har ikke støvsuger på kontoret men jeg har en vaskekost. Det er lignende bevegelser, og når jeg ber noen demonstrere hvordan de gjør det er det lett å se hvorfor de synes husarbeid er ekstra slitsomt. Typisk er at de kollapser i ryggen, blir stiv i beina, trekker hodet ned mellom skuldrene, holder nesten pusten mens de skyver og drar kosten med armene. Koordinasjonen er dårlig og krefter går til spille.
Heldigvis er det enkelt å lære seg prinsippene for bedre koordinasjon av bruken av krefter. Det ligger naturlig til rette i kroppen. Du kan se om du kan lokke frem noe av denne koordinasjonen selv på egen hånd, men da må du være villig til å møte veggen.
Møt veggen
Stå foran en vegg. Du skal nå dytte på veggen. Forestill deg at du for eksempel skal hjelpe til å dytte gang en bil, men du trenger ikke dytte spesielt hardt, bare slik at du lener deg mot veggen og bruker vekten av kroppen din. Hvordan vil du gjøre det? Hvordan vil du organisere kroppen din?
Jeg vil gjette på at du setter føttene diagonalt, den ene foten litt foran den andre, og at du bøyer knærne. Dette er helt naturlig og kommer av seg selv. Armene er i skulderhøyde og du lener deg litt forover. Har du ikke hatt timer i Alexanderteknikken er sjansen stor for at du har latt brystkassa kollapse, spent nakken og heist skuldrene. Har du hatt timer i teknikken håper jeg du husker å la nakken være fri slik at ryggen kan være lang og bred slik at kraft kan overføre mest mulig effektivt mellom hender og føtter.
Du er nå i en slags asymmetrisk «monkey»-posisjon også kalt «lunge» på engelsk, (uttales omtrent som «løndsj»)
Ute til lunsj
Kom vekk fra veggen og prøv «lunge» på gulvet. Gjør det uten å gjøre noe med armene, bare la dem henge langs siden. Posisjonen kommer av seg selv nå du skal dytte noe, så å gjøre det midt på gulvet kan virke noe kunstig. Hensikten er å utforske visse aspekter ved «lunge» og da kan det være lurt å innta posisjonen gjennom flere steg for å se på ett element av gangen.
Det er to måter å gjøre dette på. Det ene å gjøre monkey først, helst vertikalt uten at du lener deg forover. Deretter overfører du vekten på ett bein (samtidig som du beholder dynamikken i monkey-posisjonen ved sende hode, bekken og kne i hver sin retning), slik at du kan ta et lite skritt bakover og til siden med den ene foten. Du er nå i en «lunge»-posisjon. Du kan nå enkelt overføre vekt fra den ene foten til den andre. Du har stor bevegelighet og rekkevidde.
Den andre måten å utføre «lunge» på som en slags øvelse går ut på å gjøre bevegelsene i motsatt rekkefølge. Begynn med å stå oppreist i nøytral posisjon, ta et lite skritt bakover og til side med den ene foten, for så å gå ned i en diagonal monkey. Uansett hvilken måte du velger å begynne på er hensikten å innta stillingen og samtidig bevare organiseringen av kroppen - lang og bred rygg uten kollaps eller anspennelse.
Neste steg er å løfte armene til «dytteposisjon» på en måte som fortsetter å stimulere til lengde og bredde i ryggen. Ideene som kan fungere på dette trinnet er å sørge for å tenke på resten av kroppen når du løfter armene, tenke på å tillate bevegelse i alle ledd for å åpne for justering av balansen, tenke på å la fingrene lede bevegelsen og at armene følger. Posisjonen du ender i vil være som ved «push hands» i taiji.
Old Macdonald
Patrick Macdonald (1910-1991) var av den første generasjonen av alexanderlærere. Han var tidligere amatørbokser og spesielt opptatt av den dynamiske «lunge»-posisjonen. Han hadde sin egen oppskrift for å gå inn i posisjonen. Pedro de Alcantara, en av hans elever, har denne beskrivelsen i «Indirect Procedures»:
- Stand up and bring your feet side by side, close together.
- Put the heel of the left foot on the hollow of the right foot, advancing the left foot forward slightly and placing it at an angle of about forty-five to sixty degrees to the right foot.
- Turn your head and trunk so that you face the same direction as your left toes.
- Lift your knee up in the air, so that your foot is clear of the floor.
- Lean forward and let the left foot drop and land lightly on the floor, away from the right foot.
- Bend your left knee slightly.
- Lean your trunk forward, from your hips. (Alcantara 1997, s. 103).
Hvis du er vant til å øve «push hands» eller drive med lignende aktiviteter er du sikkert vant til å innta noe som ligner lunge på en mer naturlig måte. Fordelen ved å eksperimentere med en stegvis men kunstig fremgangsmåte er at det blir lettere å holde kontroll på hva som skjer med koordinasjonen av hode nakke og rygg. Hvis du har hatt timer Alexanderteknikken vet du hva jeg mener, og kan eksperimentere med prosedyrene beskrevet ovenfor.
For å se nærmere på bruken av kraft i denne posisjonen vil du ha nytte av å møte veggen en gang til.
Møt veggen (igjen)
Begynn med å stå litt mindre enn en armlengdes avstand fra veggen i nøytral posisjon (armene langs siden). Tenk på å la ankler og nakkeledd være frie. Ta et lite skritt bakover med ene foten slik at du står i posisjon til å dytte mot veggen, men med armene fortsatt langs siden. Tenk at ryggen er lang og bred og at armene er en fortsettelse av den brede ryggen. Løft hendene mens du tenker på å la hendene lede og armene følger etter, til hendene er i kontakt med veggen. Stopp og la hendene synke inn i døra uten at du legger på ekstra vekt. Tenk igjen retning, at du vil la kroppen ekspandere når du legger på vekt - hodet opp, hender inn i døra og føttene ned i bakken. (Ryggen bakover og knær forover). Øk trykket mot veggen og tenk at du lar trykket mot hendene fortsette gjennom armene, gjennom ryggen og ned i den bakerste foten, og at dette trykket hjelper ryggen til å bli lengre og bredere.
Du utnytter hele kroppen til å utøve kraft og fordeler muskelarbeidet over hele kroppen. Du kan nå prøve det samme mot en stol. Deretter er ikke veien lang til støvsugeren.
Dytt og dra
Velg en stol med høy rygg som du kan dytte fram og tilbake på gulvet. En vanlig spisestol vil fungere greit. En tyngre stol, f.eks. en lenestol gir mer motstand og kan gjøre det tydeligere hvordan kreftene fordeler seg i kroppen.
Bruk samme framgangsmåte som når du dyttet på veggen, ikke fordi dette er «riktig» måte å gjøre det på, men fordi en stegvis framgangsmåte gir bedre mulighet til å fokusere på hvordan du koordinerer kreftene.
Stå bak stolen, ta et lite skritt tilbake med en fot, legg hendene på hver side av stolryggen (eller oppå, alt ettersom hva som er mest praktisk), mens du for hvert steg tenker retning som beskrevet over. Du er nå i posisjon til å dytte stolen. Til forskjell fra ved veggen kan du også bruke kraft andre veien og dra stolen bakover.
Uansett hvilken vei bevegelsen går er de generelle retningene du tenker de samme - hodet opp, hendene inn, føttene ned i bakken. Hvor detaljert du tenker er individuelt og avhengig av erfaring. I en øvelsessituasjon som dette kan retningene omfatte hver enkelt del av kroppen og gjøres svært komplekse. Minimum kan beskrives som å ekspandere mellom kontaktpunktene for hender og føtter, eller som at du tar imot trykket mot hendene og lar det gå gjennom kroppen og ned i bakken.
Det du skal oppnå i praksis er å bruke beina for å skyve og dra ved å flytte vekten fra den ene foten til den andre. Når du har opplevd å skyve og dra stolen med hele kroppen på denne måten kan du bytte ut stolen med en kost eller støvsuger.
Dans
Hold en støvsugerrøret eller en kost mens du går inn i «lunge»-posisjon. Begynn forsiktig og gjør fram- og tilbakebevegelser som før. Se om du kan få den samme følelsen for retning av krefter selv om motstanden mot hendene nå er mindre ved bruk av stolen. La hendene gå inn i kost eller støvsugerrør mens du bruker beina og ikke hendene til å gjøre bevegelsene. Hender og armer tar bare imot og videreformidler kreftene de blir utsatt for.
Å støvsuge eller bruke kost uten å bruke armene aktivt kan virke kunstig og er heller ikke slik vi gjør det i det virkelige liv. Da bruker vi flere bevegelser. Dette er en øvelse og en overdrivelse av ett aspekt. Det nyttige ligger i å oppdage at du kan bruke hele kroppen og ikke bare armene, og at det gjør jobben mye lettere.
Du kan sammenligne det med dans. Dans ville bli slitsomt for begge parter om den gikk ut på å dra og skyve partneren fram og tilbake (noen former for dans har elementer av det). I stedet brukes hele kroppen til å føre. Prøv det samme med støvsugeren, så skal du se støvsugingen blir en annen dans.
Relaterte blogginnlegg:
Lenker:
Intervju med Ted McNamara om Patrick MacDonald. (De vitalistiske tendensene kan du godt ignorere). The Shaping of a Technique
Litteratur:
Alcantara, Pedro de. 1997. Indirect Procedures: A Musician's Guide to the Alexander Technique. Oxford University Press.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar