I disse dager er det ti år siden jeg skrev det første innlegget på denne bloggen. Siden er det blitt over 440 artikler og 440 000 ord. Det tilsvarer 4-5 bøker det.
Jeg har skrevet for alt fra nybegynnere til Alexanderteknikk-lærere, for det meste på norsk, men også en del på engelsk.
Jeg har skrevet om hva Alexanderteknikken er og om teknikkens prinsipper, som å stoppe, tenke retning, feilsansing og «primary control».
I mange av innleggene har jeg forsøkt å gi tips om hvordan å lære Alexanderteknikken, og jeg har skrevet om hvordan undervisningen foregår. Kunnskap om hvordan kroppen henger sammen er nyttig når du lærer å bruke Alexanderteknikken, Jeg har skrevet en serie artikler om anatomi og også en serie artikler med aktiviteter eller «øvelser» du kan prøve ut om du har hatt timer. I tillegg har jeg skrevet om selvobservasjon som er basis for all læring.
Målet er å kunne bruke teknikken i dagliglivet. Mange blogginnlegg kommer inn på hvordan å anvende teknikken i praksis i alt fra å sitte til å ta oppvasken eller å trene,
Jeg har skrevet mange artikler om Alexanderteknikk og helse, om ryggsmerter og nakke- og skulderproblemer; om forebygging og rehabilitering.
Et område jeg har vært spesielt interessert i er Alexanderteknikk og forskning, og i den forbindelse, siden teknikken ofte defineres som en form for alternativ behandling også pseudovitenskap
Etterhvert har jeg også skrevet en del om Frederick Matthias Alexander og Alexandereteknikkens historie.
Da jeg begynte å skrive denne bloggen var det fordi jeg hadde så mange ideer jeg ville formidle. En Alexanderteknikk-time handler om det praktiske. Læreren må bruke enklest og kortest mulig forklaring. Bloggen ga meg anledning til å gå mer i dybden og forklare sammenhenger det ikke var tid til på timene. Samtidig fungerte bloggskrivingen som refleksjon over egen praksis, og et middel til faglig utvikling. Gjennom å skrive blogg tror jeg at jeg både forstår bedre det jeg skriver om, og har bedre evne til å forklare. Helt i begynnelsen var språket en utfordring. Alt jeg hadde hørt og lest og visste om Alexanderteknikken var på engelsk.
Etter hvert har jeg også skrevet en del blogginnlegg på engelsk fordi jeg ville nå ut til andre Alexanderteknikk-lærere. I den forbindelse har jeg vært opptatt av Alexanderteknikkens historie og tradisjon, av forståelsen av prinsippene og hvordan vi underviser dem. Men mest av alt har jeg vært opptatt av å motarbeide pseudovitenskap. Alexanderteknikken blir ofte definert som alternativ behandling og mange Alexanderteknikk-lærere har tilknytning til «alternative» miljøer og en tilsvarende alternativ virkelighetsforståelse. Skal Alexanderteknikkens potensiale utnyttes og komme mennesker til gode må vi gi avkall på irrasjonell tankegang og bygge videre på vitenskapelige fakta.
Når jeg ser tilbake har jeg skrevet påfallende lite med tanke på dem som aldri har hørt om Alexanderteknikken. Det kan være fordi ideene jeg får ofte bygger på ting som skjer i timene, og dermed har jeg kanskje en tendens til å skrive for eksisterende elever. I fremtiden skal jeg forsøkte å skrive mer jevnlig for helt nybegynnere.
En annen ting som er påfallende er hvor få artikler jeg har skrevet for musikere. Jeg er selv utdannet musiker og jeg har alltid tenkt at dette var noe jeg ville skrive mer om. Men jeg har også følt at Alexanderteknikk for musikere er et tema som krever egen blogg. Jeg har lekt med tanken om å opprette egne blogger for de ulike lesergruppene – for musikere, for Alexanderteknikk-lærere og for nybegynnere og vanlige elever. Det har blitt med tanken. For markedsføring hadde det nok lønt seg, men markedsføring er det jeg har tenkt aller minst på.
Jeg skriver ikke særlig fort. Jeg har fått mer rutine etter hvert, men likevel tar bloggskrivingen veldig mye tid. 10 år med ukentlig blogging tilsvarer ganske mange arbeidsdager. Jeg tjener ikke penger på bloggen. Jeg vil helst ikke ha reklame på sidene. Kan bloggen bidra til at teknikken blir litt mer kjent og litt bedre forstått er det verdt innsatsen.
Da jeg begynte å skrive hadde jeg ikke forestilt meg at jeg skulle holde på i ti år. Jeg trodde jeg ville gå tom for ideer ganske fort, men det har aldri skjedd. Jeg tror det har vært avgjørende at jeg har skrevet jevnt og trutt, og med en plan om å legge ut nytt innlegg hver uke. Det har gjort det lettere å holde det gående. Jeg har fortsatt mye jeg vil ha sagt, så det kan godt hende at jeg holder på noen år til.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar