Innlegg nr 100

Da jeg gikk på skolen kunne jeg ikke fordra å skrive stil. Det var det verste jeg visste. Nå har jeg skrevet en slags stil nesten hver uke i to år, frivillig. Dette er blogginnlegg nummer 100.

Det nest verste på skolen var engelsk, mye takket være noen elendige lærere. Men jeg endte opp med å bo i England i tre år, og nå leser jeg nesten bare bøker på engelsk.

Under utdannelsen i England var det veldig lite skriftlige oppgaver. Det meste foregikk muntlig. Vi hadde bare én større skriftlig oppgave på tre år. Det kunne med fordel vært flere akademiske utfordringer. Å formulere tanker skriftlig er sunt for forståelsen av et fagfelt.

Det meste jeg gjorde av skriving under Alexanderteknikk-utdannelsen var notater angående egen progresjon, noe jeg har fortsatt med. Jeg kan anbefale aller som tar timer i Alexanderteknikk å skrive notater. En ny innsikt kan komme flere ganger når du har skrevet den ned.

En av lærerne jeg hadde under utdannelsen rådet oss til å skrive noe om Alexanderteknikken hver uke, en definisjon av teknikken eller forklaring på et av prinsippene. Å forklare teknikken enkelt og presist er en utfordring. Vi alexanderlærere må kunne gjøre det på sparket når noen spør. Da er det en fordel å ha øvd på forhånd. Enkle forklaringer sitter langt inne når du vet mye om teknikken. Du vil gjerne ha med alt, og at alt skal være helt riktig.

En av grunnene til at jeg ville bli Alexanderteknikk-lærer var ønsket om å kunne demonstrere Alexanderteknikken med hendene. Da slapp jeg jo å bruke tid på å forklare med ord, trodde jeg. Der tok jeg grundig feil. Jeg bruker hendene ganske mye når jeg underviser og prater ikke alltid så mye. Men valg av ord blir ikke mindre viktig av den grunn. Kanskje blir det tvert imot viktigere å ha et bevisst forhold til ordene når jeg først bruker dem.

Når jeg hadde fullført min alexanderlærer-utdannelse hadde jeg ikke noe språk å undervise med. Jeg hadde holdt på med Alexanderteknikken i ti år, og så og si alt hadde foregått på engelsk. Så og si ingenting skriftlig fantes på norsk, og fortsatt finnes lite. Hjemmesiden min og denne bloggen er antagelig det mest omfattende skriftlige materiale som finnes på norsk om Alexanderteknikken.

Jeg brukte noen år på å begynne å finne min måte å forklare ting på. Å skrive blogg er en fortsettelse av den prosessen. Ord og beskrivelser endrer seg i takt med erfaring og innsikt.

Det er sider ved Alexanderteknikken det er vanskelig å beskrive med ord, men jeg synes jeg kommer ganske langt ved å gjøre det enkelt. Fullkomment blir det aldri.

Det ligger begrensninger i selve språket også. Ordet «kropp» er et godt eksempel. Jeg mener sjeldent bare den fysiske massen når jeg bruker ordet «kropp» i bloggen. Alexander selv kunne finne på å skrive «psycho-physical mechanism». Mer korrekt, men en smule tungvint.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg ingen klar forestilling om hvilken form bloggen skulle ha. Jeg hadde bare mange ideer jeg ønsket å formidle, og en blogg virket som et passende medium.

Ideer til det jeg skriver kommer ofte fra timene. Når jeg gir meg selv i oppgave å forklare hva jeg mener, ser jeg ofte nye sider og sammenhenger. Denne muligheten for refleksjon har for meg vært det viktigste ved bloggen.

Intensjonen er også at elever skal ha utbytte av å lese innleggene. Ting vi snakker om på en time kan jeg fremstille mer systematisk skriftlig. Å forklare noe grundig på en time kan rett og slett bli kjedelig og være bortkastet tid.

Jeg var veldig fornøyd når jeg fant ut at jeg kunne legge inn en søkefunksjon. Dessverre fungerer ikke google-funksjonen optimalt. Den viser ikke alltid alle treff for et ord. Jeg pusler med tanken om å lage ei arkiv-liste ordnet etter tema. Kanskje får jeg gjort det i løpet av sommeren. Med en oversikt over tema kan bloggen brukes som referanseressurs til undervisningen.

Jeg hadde kanskje en idé om at bloggen kunne være et markedsførings-verktøy. Slik har det ikke blitt. Delvis er det fordi jeg ikke har drevet PR for bloggen, men også fordi lite av innholdet er ment som introduksjon til Alexanderteknikken.

En stor del av innleggene er skrevet for dem som allerede har kjennskap til teknikken. Noen blogginnlegg er til og med skrevet mer med tanke på andre lærere enn på elever. Jeg vil gjerne ta opp utfordrende og kontroversielle problemstillinger i forhold til Alexanderteknikken. Bare å bedrive halleluja-retorikk er uinteressant. Det finnes nok av Alexanderteknikk-websider i den kategorien. Slikt er det lite å lære av.

Jeg håper selvfølgelig på å få flere lesere, etterhvert, og gjerne flere kommentarer. Gjerne kritiske kommentarer. Jeg kan ikke tenke meg at noen kan være enig i alt jeg skriver. Eller kom med spørsmål, jeg skriver gjerne om et tema hvis jeg får forslag om det.

Til slutt vil jeg oppfordre andre til å blogge om Alexanderteknikken. Jeg er (nesten) den eneste som gjør det i Norge. Du behøver ikke å være Alexanderteknikk-lærer. Noen av de mest interessante bloggene jeg har lest har vært skrevet av Alexanderteknikk-elever eller studenter.

Nå tar jeg bloggferie, en meget velfortjent sådan, om jeg skal si det selv. Jeg skal fortsatt undervise noen uker til, og om det skjer noe bloggverdig relatert til Alexanderteknikk er det mulig jeg spontanblogger. Men om så ikke skjer: ha en god sommer!