Alle kan tenke

Forrige gang skrev jeg om å kunne øve Alexanderteknikk når du venter på noe og ikke har annet å gjøre. 

Men hvordan?

Alexanderteknikken har to komponenter, «inhibition» og «direction». De er en form for mentale ferdigheter. Her skal det handle om direction, eller å «tenke retning» som jeg har valgt å kalle det på norsk.

Directions er det vi bruker før og under bevegelse for å påvirke muskeltonus. Det er tanker som er ment å virke preventivt slik at vi unngår å stivne eller kollapse. Når jeg holder introduksjonskurs er det ofte imponerende hvor enkelt og greit deltakere kan tenke retning uten å ha gjort det før.

Directions er vanligvis beskrevet som å «la nakken være fri slik at hodet kan gå og opp, slik at ryggen kan bli lang og bred». Dette er bare en generell beskrivelse. Kort sagt ønsker du ekspansjon. Du kan bruke andre ord, eller enda bedre - ikke bruke ord i det hele tatt. (Du kan jo forestille deg bevegelser uten at du behøver ord).

Vi tenker retning for hele kroppen. Viktigst er retning for hodet. Å tenke retning for hode og nakke kan være utfordrende til å begynne med. Hvis du har en liten pause og ønsker å øve på å tenke retning kan du godt begynne et annet sted. Det er for eksempel enklere å tenke på hender og armer enn hode og nakke. Hendene bruker vi hele tiden og er mer i kontakt med.

Det kan være fristende å fokusere på en del av kroppen som kjennes anspent eller smertefull. Tenk motsatt. Finn et sted i kroppen som kjennes ok. Tenk at den delen av kroppen blir lengre og bredere eller større. Når du får til å tenke slik om én del av kroppen kan du la idéen om ekspansjon smitte over til andre deler.

Å tenke retning er å tenke bevegelse. (Stort sett, det finnes unntak). Dette er bevegelser som ikke kan gjøres. Faren er at du lett å begynner å gjøre bittelite grann, konsentrerer deg for mye, blir stiv i blikket og holder pusten. Fortsett å se, og å puste. Tenk lett.

Å tenke retning kan gi avspenning om du er anspent, men vi er egentlig ikke ute etter en direkte effekt. Å tenke retning har en preventiv hensikt. Effekten vil vise seg først når du tenker retning mens du er i aktivitet.

Alexander sammenlignet det å tenke retning med det å legge ned jernbaneskinner. Du forbereder et spor bevegelsesimpulsene kan følge. Jeg tror ikke du skal ta sammenligningen helt bokstavelig. Poenget er at det blir lettere å tenke retning om du har øvd på det.

Kjennskap til grunnleggende anatomi er en fordel, men ikke en forutsetning. Konkret kunnskap gjør at du kan tenke mer presist. Men med det som utgangspunkt er det ingenting i veien med å bruke litt fantasi.

Relaterte blogginnlegg

Mens vi venter

Ønsketenkning

Tenke, ikke gjøre

Lengde og bredde

Smil

Mens vi venter

I desember ble Alexanderteknikken nevnt i en vitenskapelig artikkel om muskeltonus. Endringer i muskeltonus kan påvirke bevegelsesmønstre og smerter. Med Alexanderteknikken endres muskeltonus ved å tenke «retning» eller «directions», vanligvis beskrevet som å «la nakken være fri, slik at hodet kan gå fram og opp, slik at ryggen kan bli lengre og bredere».

Det er mange måter å tenke retning på, avhengig av situasjon og person. Måten det gjøres på må alltid være individuelt tilpasset.

Å tenke retning er å tenke litt annerledes enn du er vant til. Det krever øvelse. Det fine er at du kan øve på det når som helst.

Da jeg begynte med Alexanderteknikken studerte jeg musikk. Jeg var vant til å øve mentalt. Når jeg for eksempel satt på trikken kunne jeg spille en fiolinkonsert i hodet. Ved hjelp av Alexanderteknikken kunne jeg være mer tilstede i kroppen samtidig.

I forrige blogginnlegg skrev jeg om hvor mye av livet som kan være en form for venting. Korte eller lange stunder med venting kan brukes til å tenke retning.

Dessverre er det blitt færre og færre av disse ledige stundene. Mobiltelefonen er alltid for hånden, og det er alltid nyheter eller sosiale medier som skal sjekkes. Selvfølgelig er det mulig å tenke retning mens du bruker mobilen. Det kan til og med være en nyttig utfordring. Men det er stor fare for at mobilen vinner og tar hundre prosent av oppmerksomheten og ikke bare nittini.

Legg vekk mobilen og tenk på deg selv i stedet. Å tenke retning er alltid nyttig. Med Alexanderteknikken har du aldri et bortkastet øyeblikk.

Relaterte blogginnlegg

Å vente

Å vente

I juleferien leste jeg doktoravhandlingen til min niese Emma. Hun tok doktorgrad i litteratur og skrev om «poetic endurance» - hvordan lange dikt på ulike måter kan få oss til å vente. Det fikk meg til å tenke på hvor ofte vi venter. Å vente er et viktig element i Alexanderteknikken også.

Mennesker kommer til Alexanderteknikken fordi de ønsker forandring. De kan ha smerter eller spenninger, eller de ønsker å bevege seg bedre. «Hva skal jeg gjøre?», spør de. Men i Alexanderteknikken har vi en annen tilnærming. Vi begynner med hva du bør unngå, det som er unødvendig og som du ikke behøver å gjøre.

Ofte motarbeider vi oss selv uten å vite det. Kan vi unngå å sette bremsene på fungerer alt så mye bedre.

Først må du akseptere situasjonen som den er. Det er ikke alltid lett når du har et sterkt ønske om forandring. Det vil føles som å måtte vente, eller å måtte «holde ut», «endure», som Emma skriver i avhandlingen.

Trangen til å gjøre noe umiddelbart for å fikse problemet gjør at du reagerer vanemessig og alt blir som før. I stedet trenger vi å tenke på en ny måte. Det krever at du venter, tar tid. I praktisk anvendelse av Alexanderteknikken trenger du ikke å vente lenge, bare lenge nok til å tenke en ny tanke. Det tar bare brøkdelen av et sekund. For mange som er vant med å gjøre det meste automatisk og umiddelbart føles det som en evighet.

Forandrer vi kvaliteten på det vi gjør endres etter hvert kroppen og hvordan den fungerer. «Use affects functioning» som Alexander formulerte det (Alexander 2018). Noen ganger skjer endringer ganske umiddelbart. Vanligvis skjer det gradvis og tar det tid, og også noe du må vente på. Men plutselig en dag oppdager du at du kan gjøre noe du ikke har gjort før, eller ikke har kunnet gjøre på lenge, eller at det føles helt annerledes ut. Det er verdt å vente på.

Av og til kan vi vente forgjeves. Ikke alt lar seg forandre. Da kan Alexanderteknikken hjelpe oss til å gjøre det beste ut av situasjonen, til å holde ut, «endure».

Diktanalyse høres kanskje ikke så spennende ut, men avhandlingen til Emma var verdt å lese. Hun fikk kongens gullmedalje for arbeidet, og det var fullt fortjent.

Relaterte blogginnlegg

Den som venter

Vent og se
Former for inhibisjon

Et øyeblikks stillhet

Litteratur 

Alexander, F.M. (2018) The Use of the Self. Orion Spring.