I det siste har jeg fortalt om hvordan jeg hadde lest om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time, og at jeg ikke hadde helt forstått det jeg hadde lest.
Jeg hadde lest ei hel bok, Body Learning av Michael Gelb. Det er en av introduksjonsbøkene jeg pleier å anbefale. Før jeg leste boken hadde jeg lest et kapittel om Alexanderteknikken i ei bok for musikere, Tension in the Performance of Music (Grindea 1985). Kapittelet har tittelen «The Alexander Technique and Performance» og er skrevet av Nelly Ben-Or. Jeg tror det var der jeg først møtte uttrykket «head forward and up», som jeg ikke skjønte bæret av.
Men før det igjen hadde jeg lest om Alexanderteknikken i en avisartikkel i Aftenposten Aften fra mandag 17. oktober 1988. Jeg har en kopi av artikkelen liggende på kontoret og tok en kikk på den her en dag. Overskriften er «Rett ryggen igjen med ‘Alexander’» og er et intervju med min kjære venn og kollega Nigel Hornby.
Det jeg husker at jeg husket fra artikkelen var at Alexanderteknikken hadde noe å gjøre med hodet, derfor fant jeg fram artikkelen igjen for å se hva den faktisk sa om emnet. Artikkelen har et par referanser til hodets rolle i Alexanderteknikken:
Men før det igjen hadde jeg lest om Alexanderteknikken i en avisartikkel i Aftenposten Aften fra mandag 17. oktober 1988. Jeg har en kopi av artikkelen liggende på kontoret og tok en kikk på den her en dag. Overskriften er «Rett ryggen igjen med ‘Alexander’» og er et intervju med min kjære venn og kollega Nigel Hornby.
Det jeg husker at jeg husket fra artikkelen var at Alexanderteknikken hadde noe å gjøre med hodet, derfor fant jeg fram artikkelen igjen for å se hva den faktisk sa om emnet. Artikkelen har et par referanser til hodets rolle i Alexanderteknikken:
«Blant annet vil måten vi balanserer hodet på, innvirke på holdningen, pusten og stemmen, …», og videre står det: «- Alexander observerte at kroppen frigjorde seg fra toppen og ned. Skulle nakken bli friere måtte først hodet komme i bedre balanse, slik det er ment fra naturens hånd. Derefter ville kroppen følge efter i frigjøringsprosessen og innrette seg efter toppen».
Det er tre ting å merke seg ved det som sies om hodets rolle:
Det er tre ting å merke seg ved det som sies om hodets rolle:
Artikkelen sier først at balansen av hodet har innvirkning på «holdningen, pusten og stemmen». Det er riktig. I den sammenheng må vi huske at hodet ikke balanserer som basketball på toppen av en finger. Hodets vekt er ujevnt fordelt, med mer vekt foran enn bak balansepunktet. Når vi snakker om at hodet er i «balanse» må vi se det som en situasjon der nakkemusklene verken er for stramme eller for slakke, men har en dynamisk spenning som tilpasser seg krav om både stabilitet og bevegelighet.
En annen side ved hodets funksjon vi leser om er at skal nakken bli friere må «først hodet komme i bedre balanse, slik det er ment fra naturens hånd». Dette er forsåvidt riktig. Men vi kunne like gjerne si at det motsatte også gjelder – skal hodet balansere bedre må nakken være friere. Alexanderteknikkens preventive mentale beskjeder, «retninger», sier: «la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp». Men i praksis blir dette som å diskutere hva som kom først av høna og egget. Ofte er det vanskelig, eller lite effektivt, å gi slipp på spenninger i nakken direkte. Da vil det være mer praktisk å tenke retning på hodet «fram og opp» først, som i sin tur vil kunne gjør det lettere å slipp på eventuelle spenninger i nakken.
Et tredje aspekt som nevnes er at Alexander observerte at «kroppen frigjorde seg fra toppen og ned» og at når hodet kommer i balanse «ville kroppen følge etter i frigjøringsprosessen». Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Å gi slipp på unødvendige spenninger som holder på hodet vil føre til reduksjon i resten av kroppen. Men det er begrensninger for i hvor stor grad dette vil gjelde i ulike situasjoner.
En annen side ved hodets funksjon vi leser om er at skal nakken bli friere må «først hodet komme i bedre balanse, slik det er ment fra naturens hånd». Dette er forsåvidt riktig. Men vi kunne like gjerne si at det motsatte også gjelder – skal hodet balansere bedre må nakken være friere. Alexanderteknikkens preventive mentale beskjeder, «retninger», sier: «la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp». Men i praksis blir dette som å diskutere hva som kom først av høna og egget. Ofte er det vanskelig, eller lite effektivt, å gi slipp på spenninger i nakken direkte. Da vil det være mer praktisk å tenke retning på hodet «fram og opp» først, som i sin tur vil kunne gjør det lettere å slipp på eventuelle spenninger i nakken.
Et tredje aspekt som nevnes er at Alexander observerte at «kroppen frigjorde seg fra toppen og ned» og at når hodet kommer i balanse «ville kroppen følge etter i frigjøringsprosessen». Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Å gi slipp på unødvendige spenninger som holder på hodet vil føre til reduksjon i resten av kroppen. Men det er begrensninger for i hvor stor grad dette vil gjelde i ulike situasjoner.
Problemet her er ordet «frigjøring», som vi må tolke som reduksjon av unødvendig spenning. Om vi bare bryr oss om reduksjon av spenning vil vi finne at vi kan få mer spenningsreduksjon ved tenke på andre måter, for eksempel fokusere på kontakten med bakken. Tenk deg at du er i en posisjon der du lener deg til siden. Du må bruke mer muskelspenning for å holde deg oppreist. Å redusere spenningen i nakken vil ikke endre dette faktum. Å reorganisere balansen i forhold til bakkekontakten vil være mer effektivt enn å gi slipp på nakkespenning.
Om vi skal forstå hodets rolle i Alexanderteknikken må vi ha et nytt perspektiv. Vi må se framover og ikke bakover. Spenning som reduseres er spenninger vi allerede holder på, noe vi allerede har gjort. Den neste bevegelsen du gjør vil kunne endre alt.
Kvaliteten på bevegelsene dine bestemmer organiseringen av muskelspenning og påvirker hvilken tilstand du ender opp i. Balansen av hodet har avgjørende innflytelse på denne prosessen. Hodebalansens rolle i Alexanderteknikken er ikke som mekanisme for avspenning, men som hjelpemiddel til å unngå unødvendige spenninger.
Første gang jeg leste om Alexanderteknikken forstod jeg at den hadde «noe å gjøre med hodet». Hva dette «noe» var forstod jeg først når jeg innså at Alexanderteknikken først og fremst er preventiv.
Relaterte blogginnlegg
Om vi skal forstå hodets rolle i Alexanderteknikken må vi ha et nytt perspektiv. Vi må se framover og ikke bakover. Spenning som reduseres er spenninger vi allerede holder på, noe vi allerede har gjort. Den neste bevegelsen du gjør vil kunne endre alt.
Kvaliteten på bevegelsene dine bestemmer organiseringen av muskelspenning og påvirker hvilken tilstand du ender opp i. Balansen av hodet har avgjørende innflytelse på denne prosessen. Hodebalansens rolle i Alexanderteknikken er ikke som mekanisme for avspenning, men som hjelpemiddel til å unngå unødvendige spenninger.
Første gang jeg leste om Alexanderteknikken forstod jeg at den hadde «noe å gjøre med hodet». Hva dette «noe» var forstod jeg først når jeg innså at Alexanderteknikken først og fremst er preventiv.
Relaterte blogginnlegg
Gelb, Michael. 1987. Body Learning. Aurum Press.
Grindea, Carola (red.). 1985. Tension in the Performance of Music. Kahn & Averill.
Hegge, Liss. (1988, 17. oktober). Rett ryggen igjen med «Alexander». Aftenposten Aften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar