Menneskekroppen er fascinerende. Uansett hvor lenge du studerer den er det alltid noe nytt å oppdage. Ved å studere hvordan kroppen henger sammen vil du bedre forstå hvordan den er ment å fungere. Da forstår du også prinsippene i Alexanderteknikken bedre.
Fra tid til annen har jeg skrevet om ulike deler av skjelettet. Skjelettets struktur er de harde fakta, basis for alle bevegelser. Forrige gang skrev jeg om brystkassa [lenke]. Denne gangen skriver jeg om kragebeinet.
Den lille nøkkelen
Mange av skjelett-delene jeg har skrevet om tidligere kan være vriene å forstå seg på. Kragebeina er i motsetning noe av det letteste å forstå. Jeg regner med at du kjenner dem. Kragebeina går fra toppen av brystbeinet til toppen av hvert skulderblad. De er de eneste av de lange knoklene i kroppen som er orientert mer eller mindre horisontalt.
Før du leser videre hadde vært fint om du tar deg tid til å forsøke å tegne kragebeinet slik du forestiller deg det. (Ikke kjenn etter med hånden ennå). Hvordan du tror kroppen er utformet har en sterkt innvirkning på hvordan du bruker den. Hvordan tror du kragebeinet ditt ser ut? Om du ikke har noe å tegne med for hånden, så lukk øynene og prøv å forestille deg hvordan kragebeinet er formet.
Du kan også tenke over om du er bevisst på hvor kragebeina sitter. Hvor høyt, eller lavt, sitter de? Prøv å følge formen på kragebeina i tankene. Deretter kjenner du etter med hånden. Stemte forestillingen med virkeligheten? Var kragebeina akkurat hvor du trodde, eller var de lavere eller høyere? Hadde de den formen du forventet? Kunne du forestille deg kurvene?
På latin heter kragebeinet «clavicula» som betyr liten nøkkel. Det kan ligne litt på nøkler som ble brukt i middelalderen. Navnet kan i tillegg komme av at knokkelen kan rotere når skulderen beveges. På svensk kalles kragebeinet for «nyckelbenet».
Kragebeinet er det beinet i kroppen som oftest blir utsatt for brudd. Det kommer av at kragebeinet overfører kraft mellom armen og kroppen. Kragebeinet er den eneste skjelettforbindelsen mellom armen og det «aksiale» skjelett, dvs. ryggsøyle og brystkasse.
Tenk over det. Hvis du støtter deg på armen går kraften gjennom hånden din, videre gjennom armen, deler av skulderbladet, gjennom kragebeinet, gjennom brystbein og videre gjennom de bevegelige ribbeina før den når ryggsøyla. Det er rent mekanisk en sammenheng mellom hvordan du bruker armene og hvordan du puster.
(Selvfølgelig kommer muskler og sener også inn i bildet. Samspillet mellom skjelett, muskler og sener gjør at overføringen av kraft blir en veldig dynamisk prosess. Det er denne dynamikken Alexanderlærere utnytter for å skape en spesielt levende berøring. Mer om det en annen gang).
Ledd og bevegelser
Enden av kragebeinet møter et fremspring på skulderbladet kalt akromion, som ganske enkelt betyr toppen av skulderen. Dette leddet, (akromioklavikularleddet), har bevegelighet i alle retninger selv om det har en plan leddflate. Bevegeligheten er begrenset på grunn av mange og sterke leddbånd og bindevev. Det meste av bevegelse i dette leddet er små «hjelpebevegelser» som skjer når vi beveger armen og skulderen.
Det viktigste leddet er leddet mellom kragebein og brystbein, (sternoklavikular). Leddet er et sadel-ledd. Et sadel-ledd beveger seg langs to akser, men i praksis kan sternoklavikular-leddet, betraktes som et kuleledd. Sternoklavikular-leddet gjør at du kan bevege skulderen i alle retninger. Opp og ned, fram og tilbake og i sirkel.
Det fjerde ledd
Sternoklavikular-leddet, leddet mellom brystbein og kragebein, kan regnes som det fjerde leddet i armen. Du har håndledd, albueledd og skulderledd. I tillegg har du sternoklavikular-leddet som gir bevegelighet og frihet til både arm og skulder. (Vi ser for enkelthets skyld bort fra skulderbladet som jeg skal skrive om i neste artikkel om skjelettet).
Om du for eksempel skal løfte armen over hodet er du nødt til å la kragebeinet bevege seg. Bare prøv. Beveg armen mens du har den andre håndens fingre på kragebeinet der det møter brystbeinet. Løft armen over hodet. Overarmen kan bevege seg mye i skulderleddet, men på ett eller annet stadium av bevegelsen må kragebeinet begynne å følge med oppover. Kragebeinet vil også bevege på seg om du strekker armen langt nok forover eller bakover.
Mange er blitt så opptatt av å ikke løfte skuldrene at de ikke tillater bevegelse av kragebeinet. Konsekvensen er press i skulderleddet, og risiko for betennelser i slimposene (bursitt). Dette kan være et problem for buearmen til fiolinister for eksempel.
Noen blir til og med så flinke til å ha «lave skuldre» at de ubevisst presser dem ned. Det går ut over pusten. Hele greia med kragebein er at skulderbuen gir armen et utgangspunkt for bevegelse som gir rom til ribbeina. Alt du gjør som klemmer skulderen inn mot kroppen er uhensiktsmessig.
Om du har stive skuldre, så ikke gjør problemet verre ved å hindre dem fra å bevege seg. Selvfølgelig vil du at armen skal være så fri i skulderleddet at overarmen kan bevege seg uten at hele skulderen nødvendigvis må følge med. Men om du har stiv skulder er det bedre å la skulderen bevege seg enn å prøve å hindre den. La den bevege seg, så får heller bevegeligheten i skulderleddet komme etterhvert.
Leddet mellom kragebein og brystbein blir ofte oversett. Det er ikke uten grunn at sternoklavikularleddet ikke har et enkelt og greit navn på norsk slik skulderledd og albueledd har.
Men sternoklavikular-leddet beveger på seg stadig vekk uten at vi tenker på det. Når du for eksempel går på gata og lar armen svinge, vil kragebeinet bevege litt på seg. Når du setter deg ned på en stol vil kragebeinet bevege på seg. (Det vet de som har brukket kragebeinet. Det er vanskelig å holde skulderen helt stille). Når du griper noe med hånden vil kragebeinet bevege på seg. Uansett hva du gjør med armen vil det også involvere kragebeinet.
Når du bruker armene til noe kan det gi økt frihet i bevegelsene om du tenker på at du har et ekstra ledd i armen tilgjengelig. Å inkludere armens fjerde ledd i oppmerksomheten kan ha mye å si for musikere og andre som beveger armene mye. Prøv det ut i en aktivitet og se hva som skjer.
Retning
Kragebeinet (og skulderbladet) gir armen stor bevegelighet. Den store bevegeligheten gjør at bindevev og muskler må til for å gi nødvendig styrke og stabilitet. Skulderen må ikke kollapse. Forsøk på å «slappe av» og «senke skuldrene» kan noen ganger føre til kollaps. Det er mulig å «misbruke» skuldrene både ved for lite og for mye spenning.
Velfungerende ryggsøyle er nødvendig for at musklene som styrer og støtter skuldrene kan gjøre jobben sin. Forutsetningene for god funksjon av ryggsøyla er innebygget i Alexanderteknikkens «retninger»: å la hodet går fram og opp og la ryggen være lang og bred. I tillegg brukes ofte retningen «bredde over skuldrene» eller «la skuldrene gå fra hverandre».
Å tenke retning på kragebeinet kan være en mer spesifikk og nøyaktig måte å gi retning til skulderen på. Retningen for kragebeinet er veldig grei, for det er den retningen som kragebeinet til en hver tid peker i.
Du kan tenke deg at eventuell unødvendig spenning i skuldermusklene presser kragebeina sammen og gjør dem mer komprimert. Du kan tenke deg at kragebeinet med sine krumninger er som ei sammenpresset fjær. Å tenke seg at kragebeinet kan bli lengre kan være en hjelp til å gi slipp på spenningen. Når spenningene i fjæra slipper, kan skuldrene utvide seg og bli bredere.
I tillegg til å gi bredde over skuldrene vil retning i kragebeina bidra til lengde i armene, siden kragebeinet også kan anses som en del av armen. Retning i kragebeina gir både bredde i ryggen og lengde i armene. Kragebeinet kan derfor være en nøkkel til å forstå sammenhengen mellom bruken av armer og rygg.
Lenker:
Videoanimasjon som viser ledd og bevegelser
The sternoclavicular joint
Shoulder joint complex motion
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar