Krabbing og Alexanderteknikk

Det er viktig å huske hvor vi kommer fra. Våre forfedre, og mødre, gikk på alle fire. Det kan gi deg et bilde som forklarer hvorfor orienteringen av hodet er med å styre bevegelsene dine.
Et annet poeng er at det å bære vekt er en grunnleggende funksjon for hender og armer, en funksjon som kanskje er understimulert ved måten vi lever på.

Vi bruker hendene mer eller mindre hele tiden. Siden musklene stort sett går i retning langs armen vil for mye spenning bety at armen dras opp i skulderen, skulderen dras opp i nakken , nakken strammes og hodet dras ned. Dette er det vanligste mønsteret. Har du spenninger i armene vil du gjerne prøve å «slappe av» og la armene være tunge. Det vil kanskje føles fint for armene en stund, men det skaper uorden i skuldrene og situasjonen for nakken blir bare verre.

En god hjelp for å få orden på armene er å tenke på hendene som om de var føtter. Ved å la hender og fingre «slippe ned» på det du berører, eller holder på, kan du unngå mye unødvendig spenning. Utgangspunktet for dette er hvordan armene fungerer nå du krabber. Når du krabber tar du imot vekt med armene på en naturlig måte. Rygg og armer vil automatisk samstemmes. Har du, eller har hatt problemer med armene, kan litt krabbing gi armene anledning til å arbeide på en god måte.
Men ikke overdriv, gjør bare litt om gangen. Krabb fram og tilbake et minutt eller to, eller du kan stå på alle fire og bare vugge litt fram og tilbake. Dette avlaster ryggen også, og er en anledning til å la ryggen være «lang og bred». Utfordringen er å ikke kolapse i nakken. Du må la nakken være lang og myk så hodet kan slippe vekk fra bekkenet (og bekken fra hode). En alexanderlærer kan hjelpe deg med dette. Gjør du det på en god måte er krabbing sunt, året rundt!