I radioprogrammet «ukeslutt» på lørdag var det innslag fra en kristen menighet hvor de harselerte over evolusjonsteorien. - I can't see much 'apeness' here, sa predikanten. Menigheten lo. Av uvitenhet selvfølgelig. Du behøver ikke bruke mye tid på å studere anatomien til mennesker og aper før du ser likhetene. Den kristne menigheten fornektet sitt opphav. Satt på spissen kunne vi sagt de bryter bibelens bud om å hedre sin mor og sin far.
I vår kultur ser det ut til at vi fornekter vår biologiske arv ved ikke å ta hensyn til vår nedarvede struktur. Dette er noe vi lærer. Små barn har ikke lært det ennå. De beveger seg fremdeles fritt. Se små barn når de bøyer seg ned, eller setter seg på huk. De bruker de store leddene i beina og lar ryggen og nakken være fri. Sammenlign det med en voksen som lar beina være stive og skviser ryggsøyla i et forsøk på å komme ned.
Å være i en delvis nedbøyd stilling, med knærne bøyd og ryggen rett, var en av posisjonene Alexander kalte for «position of mechanical advantage». Dette er posisjoner som lettere kan gi god balanse mellom muskelspenning og muskellengde. «Position of mechanical advantage» er så langt og vanskelig uttrykk at Alexanders studenter for korthets skyld kalte det å bøye seg ned for «monkey». Det kan se litt apekatt ut. Men «monkey» kan være alt fra å bøye knærne bare litt, til å gå helt ned på huk, og er altså ikke en fiksert posisjon.
Det er sjelden noen er i stand til å gjøre en god «monkey» hvis de ikke har hatt timer i Alexanderteknikk tidligere. Selv barn i ti-årsalderen kan ha problemer. Det er alvorlig fordi det innebærer at grunnleggende organisering av muskelskjelett-systemet ikke fungerer. Vi er primater og «monkey» burde være en selvfølge.
«Monkey» er en dynamisk posisjon som er del av mange bevegelser. Bare tenk på hvor ofte du har behov for å bøye deg ned i løpet av en dag. Du ville ikke komme langt uten hofteledd, knær og ankler. Tenk også over de helsemessige konsekvensene. Om du hver gang du må bøye deg ned ender opp med å stivne og forstyrre din egen balanse, dyrker du dine uvaner og investerer i skadelig spenning. Hvis du gjør gode «monkeys» derimot, vil du holde deg ung lengre.
Det er sunt i seg selv å ha stort repertoar av bevegelser. Å ha ulike varianter av «monkey» på repertoaret gjør for eksempel husarbeid mye lettere. I vårt samtfunn er det nesten bare i sport du ser noen gjøre «monkey». Vi sitter ikke en gang på huk når vi går på do. Det er egentlig ganske perverst. Nei, vi skal hedre våre forfedre og formødre, bruke «monkey» og dra nytte av bevegelsesmulighetene vi har fått. Det har tatt millioner av år å utvikle vår utrolige strukter. Hvis vi ikke tar hensyn til hvordan den er ment å fungere, blir vi ubønnhørlig straffet. Det første som går til helvete er ryggen.
I vår kultur ser det ut til at vi fornekter vår biologiske arv ved ikke å ta hensyn til vår nedarvede struktur. Dette er noe vi lærer. Små barn har ikke lært det ennå. De beveger seg fremdeles fritt. Se små barn når de bøyer seg ned, eller setter seg på huk. De bruker de store leddene i beina og lar ryggen og nakken være fri. Sammenlign det med en voksen som lar beina være stive og skviser ryggsøyla i et forsøk på å komme ned.
Å være i en delvis nedbøyd stilling, med knærne bøyd og ryggen rett, var en av posisjonene Alexander kalte for «position of mechanical advantage». Dette er posisjoner som lettere kan gi god balanse mellom muskelspenning og muskellengde. «Position of mechanical advantage» er så langt og vanskelig uttrykk at Alexanders studenter for korthets skyld kalte det å bøye seg ned for «monkey». Det kan se litt apekatt ut. Men «monkey» kan være alt fra å bøye knærne bare litt, til å gå helt ned på huk, og er altså ikke en fiksert posisjon.
Det er sjelden noen er i stand til å gjøre en god «monkey» hvis de ikke har hatt timer i Alexanderteknikk tidligere. Selv barn i ti-årsalderen kan ha problemer. Det er alvorlig fordi det innebærer at grunnleggende organisering av muskelskjelett-systemet ikke fungerer. Vi er primater og «monkey» burde være en selvfølge.
«Monkey» er en dynamisk posisjon som er del av mange bevegelser. Bare tenk på hvor ofte du har behov for å bøye deg ned i løpet av en dag. Du ville ikke komme langt uten hofteledd, knær og ankler. Tenk også over de helsemessige konsekvensene. Om du hver gang du må bøye deg ned ender opp med å stivne og forstyrre din egen balanse, dyrker du dine uvaner og investerer i skadelig spenning. Hvis du gjør gode «monkeys» derimot, vil du holde deg ung lengre.
Det er sunt i seg selv å ha stort repertoar av bevegelser. Å ha ulike varianter av «monkey» på repertoaret gjør for eksempel husarbeid mye lettere. I vårt samtfunn er det nesten bare i sport du ser noen gjøre «monkey». Vi sitter ikke en gang på huk når vi går på do. Det er egentlig ganske perverst. Nei, vi skal hedre våre forfedre og formødre, bruke «monkey» og dra nytte av bevegelsesmulighetene vi har fått. Det har tatt millioner av år å utvikle vår utrolige strukter. Hvis vi ikke tar hensyn til hvordan den er ment å fungere, blir vi ubønnhørlig straffet. Det første som går til helvete er ryggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar