På fredag hadde NRK en artikkel på sine nettsider med overskriften «Kinesarar krabbar seg i form». Etter å ha undersøkt saken viste det seg at nrk-journalisten har misforstått opplegget. Det den 72 år gamle kinesiske snekkeren begynte med var å etterligne dyrs bevegelser, noe som allerede gjøres i kinesisk kampsport.
Blant bevegelsene den pensjonerte snekkeren bruker er å gå som en sjimpanse, altså ikke å krabbe på knærne som vi mennesker gjør. Antagelig har våre direkte forfedre aldri beveget seg som sjimpanser. Vi har aldri gått på knokene. De siste teorier går nå ut på at mennesket klatret ned fra trærne og beveget seg videre til neste tre i oppreist stilling. Det er mulig sjimpanse-gange har fordeler som vanlig krabbing ikke har. Siden føttene er i bakken brukes beina på en måte som ligner mer på hvordan vi bruker dem ellers. Bevegelsene kan derfor være mer relevante for oss voksne mennesker enn vanlig krabbing.
Ei helsesøster har en veldig fin kommentar under artikkelen:
«Krabbing er stimulering av diagonaler og rotasjoner. Krabbing stimulerer kobling mellom de ulike delene av hjernen. Høyre og venstre hjernehalvdel, samt hjernestammen og limbus. Som helsesøster er krabbing en av de viktigste oppgavene, motorisk, vi har overfor barn som utvikler fra liggende til oppreist. Prøv å krabbe 7 minutter, hver dag(7 dager) i 7 uker og kjenn etter hva som skjer.»
Godt forslag. Hvis du er uvant med å krabbe kan du gjøre det enklere til å begynne med. Du kan stå på alle fire og la kroppen svaie litt fram og tilbake, eller fra side til side, eller du kan gjøre små sirkelbevegelser. I krabbestilling må nakkemusklene jobbe mer, så tenk Alexander- «retningene». Tillat hodet å slippe vekk fra bekken og bekken vekk fra hodet, og la hendene slippe ned i underlaget.
Jeg bruker krabbing som aktivitet når jeg underviser Alexanderteknikk. Det er særlig for å forklare bruk av hendene. Når du står, stimuleres reflekser av kroppsvekten på føttene slik at det er lett å stå. Du har lignende reflekser i hendene. Disse refleksene stimuleres når du krabber. Du bærer hele ryggen. Du får «lengde og bredde» i ryggen og effektiv bruk av armene.
Forskning har vist at hos mennesker med problemer i armene mangler nødvendig, refleksstyrt spenning i skuldrene. Lokal behandling av problemet i armene, eller øvelser for å trene skuldre spesifikt, er bortkastet i så tilfelle. Det som behøves er bedre koordinert muskelaktivitet. Krabbing kan være en god hjelp i den prosessen.
NRK har fått en professor i idrettsmedisin til å uttale seg om kineserens treningsprogram. Han påpeker at langrenn, svømming og roing har samme effekt. Han har rett i at det er elementer av krabbing i de aktivitetene. Noe av den positive effekten Alexanderteknikk har på aktiviteter som langrenn, svømming og roing, er nettopp via å frigjøre og stimulere reflekser. Kanskje kan vi si det blir mer «krabbe-koordinasjon» i bevegelsene?
Lenker til NRK-artikkelen og lenke til samme sak hos Los Angeles Times:
http://nrk.no/programmer/tv/puls/1.6781627
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-china-animalwalk18-2009sep18,0,4808360.story
Blant bevegelsene den pensjonerte snekkeren bruker er å gå som en sjimpanse, altså ikke å krabbe på knærne som vi mennesker gjør. Antagelig har våre direkte forfedre aldri beveget seg som sjimpanser. Vi har aldri gått på knokene. De siste teorier går nå ut på at mennesket klatret ned fra trærne og beveget seg videre til neste tre i oppreist stilling. Det er mulig sjimpanse-gange har fordeler som vanlig krabbing ikke har. Siden føttene er i bakken brukes beina på en måte som ligner mer på hvordan vi bruker dem ellers. Bevegelsene kan derfor være mer relevante for oss voksne mennesker enn vanlig krabbing.
Ei helsesøster har en veldig fin kommentar under artikkelen:
«Krabbing er stimulering av diagonaler og rotasjoner. Krabbing stimulerer kobling mellom de ulike delene av hjernen. Høyre og venstre hjernehalvdel, samt hjernestammen og limbus. Som helsesøster er krabbing en av de viktigste oppgavene, motorisk, vi har overfor barn som utvikler fra liggende til oppreist. Prøv å krabbe 7 minutter, hver dag(7 dager) i 7 uker og kjenn etter hva som skjer.»
Godt forslag. Hvis du er uvant med å krabbe kan du gjøre det enklere til å begynne med. Du kan stå på alle fire og la kroppen svaie litt fram og tilbake, eller fra side til side, eller du kan gjøre små sirkelbevegelser. I krabbestilling må nakkemusklene jobbe mer, så tenk Alexander- «retningene». Tillat hodet å slippe vekk fra bekken og bekken vekk fra hodet, og la hendene slippe ned i underlaget.
Jeg bruker krabbing som aktivitet når jeg underviser Alexanderteknikk. Det er særlig for å forklare bruk av hendene. Når du står, stimuleres reflekser av kroppsvekten på føttene slik at det er lett å stå. Du har lignende reflekser i hendene. Disse refleksene stimuleres når du krabber. Du bærer hele ryggen. Du får «lengde og bredde» i ryggen og effektiv bruk av armene.
Forskning har vist at hos mennesker med problemer i armene mangler nødvendig, refleksstyrt spenning i skuldrene. Lokal behandling av problemet i armene, eller øvelser for å trene skuldre spesifikt, er bortkastet i så tilfelle. Det som behøves er bedre koordinert muskelaktivitet. Krabbing kan være en god hjelp i den prosessen.
NRK har fått en professor i idrettsmedisin til å uttale seg om kineserens treningsprogram. Han påpeker at langrenn, svømming og roing har samme effekt. Han har rett i at det er elementer av krabbing i de aktivitetene. Noe av den positive effekten Alexanderteknikk har på aktiviteter som langrenn, svømming og roing, er nettopp via å frigjøre og stimulere reflekser. Kanskje kan vi si det blir mer «krabbe-koordinasjon» i bevegelsene?
Lenker til NRK-artikkelen og lenke til samme sak hos Los Angeles Times:
http://nrk.no/programmer/tv/puls/1.6781627
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-china-animalwalk18-2009sep18,0,4808360.story
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar