søndag 18. februar 2018

Alexanderteknikk og kreft?

Jeg fikk et aldri så lite sjokk da jeg så en artikkel i et nyhetsbrev for alexanderlærere foreslå «Alexander Technique for helping cancer patients». «Give it a Go» var overskriften.*

Påstander om å kunne kurere kreft viser alternativindustriens mørkeste og mest lugubre side. Det florer av virkningsløse og meningsløse alternative metoder som hevdes å ha effekt, og det finnes alt for mange eksempler på hvor tragisk galt det går om nødvendig medisinsk behandling velges bort.

Rehabilitering 
Heldigvis, når jeg fikk lest gjennom artikkelen i nyhetsbrevet, handlet det ikke om kur for kreft. Artikkelen var skrevet av en tysk almenlege som hadde jobbet som «psycho-oncologist». Hun skriver: 
«... having had a personal experience of the value of the Alexander technique, I cannot stop thinking that this technique should become an important additional part of rehabilitation. Patients after a long, strenuous but necessary therapy regimen need more of our help after having literally collapsed in their body and mind». 
Hun skriver videre:
«The German Cancer Society provides counselling as well as other activites such as sports, meditiation, physioherapy, choral singing, drama groups, photography, painting, dancing, suppport groups etc. But I believe that the Alexander technique could add another dimension to the healing if the patient could be taught to use the natural coordination pattern again that the technique cultivates. Utilizing the technique, the patient could literally stand up fully again and regain balance in every way. 
This factor seems essential to be, because the physical and emotional turmoil resulting from diagnosis, surgery, and exausting medical therapies needs to be overcome in order for patients to recover fully from them and accept the situation. The Alexander Technique could provide a great step toward those goals». 

Jeg har ingen praktisk erfaring med kreftpasienter, men ofte underviser jeg personer som er i en eller annen form for rehabiliteringsprosess. Jeg tror det er to måter Alexanderteknikken kan være til nytte på. Generelt kan teknikken gi økt kroppsfølelse og dermed økt selvfølelse og opplevelse av kontroll. Mer spesifikt kan teknikken hjelpe til å endre eventuelle dysfunksjonelle bevegelsesvaner. Personer som har opplevd operative inngrep eller skader, eller som har levd med smertefulle tilstander, utvikler måter å bevege seg på som synes å være til hinder for ytterligere bedring av helsetilstanden. Alexanderteknikken kan hjelpe med å bryte mønsteret.

Det er mest nærliggende å tenke seg at Alexanderteknikken kan ha en effekt ved problemer knyttet til muskelskjelettsystemet. Men det er mulig at teknikken kan oppleves å være til hjelp også på andre måter. Den tyske legen nevner mange ulike aktiviteter som tilbys kreftpasienter. Om Alexanderteknikken kan være til nytte vet vi ikke før noen forsker på det slik artikkelforfatteren foreslår:
 «Why not organize a research study involving Alexander technique lessons! The evidence of the method's effectiveness is undeniable in medical and health-related conditions, but it still seems to me underestimated». 

Alexanderteknikken hjelper ikke mot kreft. Om teknikken kan være til hjelp ved rehabilitering av kreftpasienter vet vi ennå ikke. 

*Schlegelberger, Ute. Give it a Go. Statnews Vol 9 issue 6 January 2017, side 46. 


Relaterte blogginnlegg:



søndag 11. februar 2018

Hvorfor Alexanderteknikk?

Innen pedagogikken er det et fagfelt kalt didaktikk. Didaktikken søker å besvare undervisningens hva, hvordan og hvorfor. I foregående blogginnlegg har jeg skrevet om hva Alexanderteknikken er, og hvordan den fungerer. Men hva er Alexanderteknikkens «hvorfor»? Hvorfor skulle noen være interessert i å prøve Alexanderteknikken?

Bevegelser 
Som definisjon på Alexanderteknikken skrev jeg at den er: 
«et hjelpemiddel til å forbedre måten du beveger deg på». 

Én grunn til å tilegne seg Alexanderteknikken vil være for å forbedre kvaliteten på bevegelser slik at de er frie og dynamiske, hensiktsmessige og effektive. 

Mange innen utøvende kunst lærer seg Alexanderteknikk og teknikken undervises ved musikkonservatorier, dramaskoler og danseutdanninger verden over. En del idrettsutøvere har også begynt å bruke teknikken. Er du utøvende kunstner av et eller annet slag kan Alexanderteknikken helt klart være noe for deg. Men hva med vanlige mennesker som ikke møter samme krav til kvalitet på bevegelser?

Bevegelser er det grunnleggende elementet i livet. Uten bevegelser kommer vi oss ikke ut av senga, får ikke i oss maten og får ikke gjort noe som helst. Når vi slutter å bevege oss dør vi, fordi pust er bevegelse. Vi er hele tiden i bevegelse, og selv om det å kunne utføre bevegelsene er viktigere enn kvaliteten, samme hvor ukoordinerte og ineffektive de er, så har likevel måten vi beveger oss på større innvirkning på helse og livskvalitet enn vi vanligvis tenker over.

Kroppsholdning
Når vi går inn for å forbedre kvaliteten på bevegelsene oppdager vi ganske raskt at kvaliteten avhenger av hvor effektivt vi organiserer oss i forhold til tyngdekrafta. Denne organiseringen kan sies å være et innebygd element i Alexanderteknikken. Teknikken forbedrer indirekte det vi betegner som «kroppsholdning» selv om teknikken handler om mye mer enn det.

Energinivå
Noe annet vi oppdager når bevegelsene blir bedre er hvor mye unødvendig muskelarbeid som følger av dårlig organisering av muskelskjelettsystemet. En typisk effekt av Alexanderteknikken er at bevegelse blir lettere. Mer effektive bevegelser fører til energibesparing, bokstavelig talt et lettere liv og dermed til økt livskvalitet.

Muskelskjelettlidelser
Det som hemmer bevegelse og kroppsholdning er vaner av ulike slag. Vaner kan innebære ensidig belastning og på sikt overbelastning av deler av muskelskjelettsystemet. Forskning viser at Alexanderteknikken kan ha effekt på ryggsmerter. Man mener at årsaken kan være at Alexanderteknikken endrer bevegelsestrategien. Det er grunn til å tro at Alexanderteknikken også  kan være til hjelp ved andre muskelskjelettlidelser.

Følsomhet
Unødvendig bruk av muskelkraft og vanemessige bevegelser vil som oftest innebære redusert følsomhet for hva som skjer i kroppen. Når unødvendig spenning reduseres vil økt følsomhet følge med i prosessen. Økt kroppsfølelse vil gjøre det lettere å ha gode og sunne bevegelser i trening og andre fysiske aktiviteter. Det vil også bety mye for utvikling og opptrening av nye ferdigheter, på samme måte som for utøvende kunstnere. Synger du i kor eller danser tango på fritiden vil du for eksempel ha veldig stor nytte av å lære Alexanderteknikk.

Følsomheten gjelder ikke bare propriosepsjon, opplevelsen av egen kropp, men også berøring. Berøring er kommunikasjon, og er du stiv vil du kommunisere stivhet. Alle som har små barn kommuniserer mye gjennom berøring og vil ha nytte av å bruke Alexanderteknikken.

Stress
Avgjørende for kvalitet på bevegelser er bevissthet om prosessen fra ønsket om bevegelse oppstår til bevegelsen utføres. Når vi går nærmere inn på denne prosessen oppdager vi i hvor stor grad bevegelse er automatisk og vanemessig. For å endre prosessen må vi kunne stoppe opp, velge å la være å reagere, og ta tid til å tenke annerledes. Dette er en egenskap eller ferdighet som kan trenes, og når denne ferdigheten styrkes har det konsekvenser på flere plan. For det første vil det føre til økt bevissthet om og sterkere opplevelse av følelsene som ligger bak bevegelsene vi gjør, og dermed til økt selvfølelse. For det andre vil vi ha økt evne til å la være å reagere uhensiktsmessig i stressende situasjoner. Ved å ta tid, om enn bare brøkdelen av et sekund, får vi muligheten til å gjøre valg, og vi opplever å ha større kontroll over stress.

En gang overhørte jeg en kollega som ble spurt av en elev om hvorfor han hadde dedikert sitt liv til Alexanderteknikken. Min kollega svarte at Alexanderteknikken ga ham ro i sjela.


Relaterte blogginnlegg

lørdag 3. februar 2018

Pensum

I de siste par blogginnleggene har jeg skrevet om Alexander-teknikkens fire viktigste prinsipper. De praktiske elementene er «stoppe» og «tenke retning». «Feilsansing» og «primær kontroll» har å gjøre med hvordan sansene fungerer og hvordan kroppen henger sammen.

Men når du kommer for å ta timer i teknikken er det ikke sikkert du hører noe om dette. Det kan være nyttig å vite om prinsippene, men det er strengt tatt ikke nødvendig for å lære teknikken i praksis. Prinsippene er ikke pensum. Det som skal læres har eleven med seg når han/hun kommer på timen.

Vaner
Alexanderteknikken går i all enkelhet ut på å oppdage hva vi gjør som hemmer kroppsholdning og bevegelser og så slutte med det. Alt vi gjør bygger på vaner og vi kan alle ha vaner (eller uvaner) som er mer eller mindre hemmende. Vanene har vi med oss overalt, også til Alexanderteknikk-timene. Noen vaner kjenner du kanskje, men de fleste legger vi ikke merke til. Ved hjelp fra en alexanderlærers hender vil du begynne å oppdage hva du gjør og du kan begynne å endre vaner.

Aktiviteter
I timene brukes grunnleggende aktiviteter som å sitte, stå og gå. Dette er aktiviteter alle gjør og som er utgangspunkt for alt det andre vi gjør. Kan vi gjøre disse aktivitetene på en god måte vil det ha stor innvirkning på våre bevegelser og vår tilstand generelt.

Men for å lære teknikken og gjøre den til vår egen, noe vi bruker til daglig, er det mest effektivt å velge aktiviteter som knytter seg til elevens interesser. Ofte viser disse aktivitetene seg å gi de beste forutsetningene for å lære teknikken og ta den i praktisk anvendelse. Hva eleven kommer til timen med av erfaringer og forslag er det beste utgangspunktet for valg av aktiviteter og innhold i timene.

Kroppskunnskap
Når du lærer Alexanderteknikk følger det som regel med å lære noe om hvordan kroppen henger sammen. Det er særlig nyttig å vite hvor leddene sitter. I den forbindelse kan det være nyttig å se på bilder, video eller modeller. Men det er ikke tilstrekkelig med teoretisk kunnskap. Du må kjenne og erfare i din egen kropp. Kunnskapen må bli del av en oppdatert forestilling om kroppen for å gi basis for bedre bevegelser. Det er din egen kropp som du alltid har med deg som du må bli kjent med og som er utgangspunktet for det du skal lære.

Alt studiemateriale har du med deg når du kommer på timen. Lærerens jobb er å hjelpe deg med å gjøre det tilgjengelig. 


Relaterte blogginnlegg

tirsdag 30. januar 2018

Feilsansing og primær kontroll

Alexanderteknikken er en praktisk teknikk, noe du kan bruke i en hvilken som helst aktivitet, og for så vidt også som avspenningsteknikk når du er i ro.

Teknikken består først og fremst av de praktiske elementene «å stoppe» og «å tenke tetning», på engelsk «inhibition» og «direction», som jeg skrev om forrige gang. Inhibition og direction er en form for mentale ferdigheter. Tenkning relatert til bevegelse. Teknikken er blitt beskrevet som «thinking in activity».

I tillegg til de praktiske elementene «å stoppe» og «tenke retning» er det nyttig og kjenne noen av de andre prinsippene i teknikken. Viktigst er «feilsansing» og «primær kontroll».

Feilsansing*
Frederick Matthias Alexander utviklet det vi kaller Alexanderteknikken mens han prøvde å gjøre noe med stemmeproblemene han opplevde som skuespiller. Han observerte seg selv i speil og oppdaget at han ikke gjorde det han trodde han gjorde. Han la hodet bakover når han snakket, men kunne ikke føle at han gjorde det. Dette har å gjøre med at sansene våre først og fremst registrerer forskjeller. Det vi er vant til blir vi fort blinde for.

Når noen som har vært vant til å synke sammen står mer oppreist etter en time i Alexanderteknikk, hender det at de føler det som om de lener seg bakover. Vi må derfor ha et pragmatisk forhold til sanseinntrykk, registrere nøye hva vi kan kjenne, men avstå å fra å søke etter det som kjennes «riktig».

I stedet for å kjenne etter i kroppen må vi stoppe opp og bruke hodet, tenke etter hvilken retning vi skal i, og så la bevegelsene skje. Sanseopplevelsen er en konsekvens av bevegelsen og noe vi må vurdere i etterkant. Prøver vi å kjenne eter underveis vil vi alltid være på etterskudd. Derfor er rekkefølgen i prosessen: stoppe - tenke - bevege - vurdere.

Primær kontroll
Alexander oppdaget underveis i sine selvobservasjoner at hva han gjorde med hode og nakke hadde en avgjørende innflytelse på bevegelsene. Han kalte denne innflytelsen for «primary control».

Alexander selv varierte i sin definisjon og beskrivelse av «primær kontroll». Den enkleste forklaringen på primary control er at vi mennesker som de aller fleste virveldyr går med hodet først, selv om det ikke alltid ser slik ut. Dit hodet går følger kroppen etter. At det er slik er helt naturlig om vi tenker etter. Hodet er den viktigste delen av kroppen. Her har vi syn og hørsel, smaks- og luktesans. Vi spiser og drikker gjennom munnen, puster gjennom nesa, kommuniserer med stemme, ansiktsuttrykk og blikkontakt. 
I tillegg har vi organer for balanse i det indre øret, og svært sensitive muskler i nakken som registrerer endringer i forholdet mellom hodet og kroppen.

Hvordan vi bruker hodet, bokstavelig talt, har stor innflytelse på bevegelsene. Alexanderteknikken går blant annet ut på å utnytte denne iboende egenskapen. Dette er noe alle kan lære. I teorien kan du lære deg det på egen hånd, slik Alexander gjorde. Men det jeg kalte feilsansing kan bli en nærmest uoverkommelig utfordring. Det enkleste er å ta timer i Alexanderteknikk hos en lærer.

*Egentlig er det mest korrekt å snakke om feiltolkning av sanseinntrykk. Det er ikke sansereseptorene det er noe i veien med. Men jeg bruker «feilsansing» for enkelthets skyld.


Relatere blogginnlegg







fredag 26. januar 2018

Hvordan fungerer Alexanderteknikken?

I forrige blogginnlegg skrev jeg at Alexanderteknikken er et hjelpemiddel til å forbedre måten vi beveger oss på. Men hvordan virker teknikken? Hvordan kan vi sørge for at bevegelsene blir best mulig?

Gode bevegelser avhenger av god organisering av muskelskjelettsystemet i forhold til tyngdekrafta. Er organiseringen dårlig må vi bruke unødvendig med krefter for å holde oss oppreist og balansert. Kroppen blir som et sykkeldekk med for lite luft. Forutsetningene for bevegelse blir dårligere og alt blir tyngre.

Jeg skrev også i forrige blogginnlegg at Alexanderteknikken i all enkelthet går ut på å unngå å skvise kroppen. Unødvendig muskelspenning har, i tillegg til å være uheldig i seg selv, som konsekvens at prosessen med å organisere muskelskjelettsystemet forstyrres. Det samme skjer om vi har for lite spenning, om vi kollapser og synker sammen. Min erfaring er at folk flest gjør begge deler på en gang, spenner seg noen steder og kollapser andre steder. Du kan sammenligne det med en ustemt gitar som har noen strenger som må slakkes og andre som trenger mer spenning. Hvordan kan vi «stemme» kroppen?

Tenke retning 

Om vi kollapser eller spenner oss er effekten noe av det samme – vi blir kortere. Kroppen fungerer best om musklene har mulighet til å være relativt lange når de arbeider. Da er de mest effektive og samspillet mellom muskler, knokler og bindevev fungerer mest optimalt. Vi må derfor unngå å bli kortere, eller som sagt unngå å skvise kroppen. I Alexanderteknikken gjør vi dette ved prosessen vi kaller å tenke «retning». Vi gir preventive signaler til musklene ved å tenke en indre retning for kroppen. Den mest vanlige beskrivelsen er: å la hodet gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere. 

Vi forsøker altså ikke å endre bevegelser direkte, men gjør det indirekte ved å endre måten å tenke på. Grunnen er at hver eneste gang du velger å bevege deg vil du sette igang din vanlige måte å organisere deg selv på i forhold til tyngdekrafta. Tyngdekrafta er jo der hele tiden, så den vanen er vanskelige å komme unna. Du kan derfor ikke gjøre noe for å skape endring. Du må kunne la være å gjøre noe. 

Å stoppe
Hver gang vi bestemmer oss for å gjøre en bevegelse, stor eller liten, må hjernen beregne hvilken konsekvensens det vil ha for balansen. Det vi må gjøre for å sikre en annen respons er å stoppe, vente, og ta tid til å tenke retning før bevegelsen. Sagt på en annen måte handler Alexanderteknikken om å stoppe og tenke seg om.

Vanligvis er det slik at vi har unødvendig aktivitet i muskulaturen selv når vi er i ro. Vi gjør noe unødvendig uten at vi er klar over det. Vi er ikke i nøytral. Det er ikke det beste utgangspunktet for bevegelse. Mye av arbeidet med Alexanderteknikken går derfor ut på å gjøre stadig mindre. Ved å å finne ut hva vi gjør, og så slutte med det, kan vi falle til ro og komme til et nøytralt utgangspunkt.

Disse to mentale prosessene, å stoppe og å tenke retning utgjør de praktiske elementene av Alexanderteknikken. I tillegg finnes noen flere prinsipper det er nyttig å kjenne. De to viktigste skal jeg skrive om i neste blogginnlegg.


Relaterte blogginnlegg




tirsdag 16. januar 2018

Hva er Alexanderteknikk?

Det passer fint å begynne det nye året med å skrive om hva Alexanderteknikken er. «Alexanderteknikk? Hva er det?», er det første folk spør om. En grei definisjon er: 
  • et hjelpemiddel til å forbedre måten du beveger deg på
Alexanderteknikken kan være så mye mer. Den kan være ulike ting for ulike mennesker. Folk kommer til teknikken av mange forskjellige grunner. Men grunnleggende handler det om bevegelse. Bevegelse i videste forstand. Å puste er bevegelse og å være oppreist avhenger av at vi kan bevege oss.

Vi beveger oss hele tiden, og for det meste med minimal oppmerksomhet om hvordan vi gjør det. Det meste er automatisk og vanemessig.

Evnen til bevegelse og grunnlaget for bevegelsene er medfødt, men bevegelse er også noe vi lærer og utvikler. Vi mennesker lærer fort og lett, derfor lærer vi også lett uvaner Bevegelsene vi gjør er ikke nødvendigvis optimale. De er gode nok, men det er vanligvis rom for forbedring. 

Typisk er at vi bruker mer muskelspenning enn nødvendig eller vi bruker muskelkraft i feil retning. Uhensiktsmessig bruk av spenning har det kjennetegnet at den bidrar til å presse kroppen sammen i stedet for å hjelpe til med å holde den oppreist og i bevegelse. 

I all enkelhet kan vi si at Alexanderteknikken går ut på å unngå å skvise kroppen.

Hvordan du kan få det til skal jeg skrive om neste gang.


Relaterte blogginnlegg: