lørdag 19. desember 2015

Juletre

Ingenting skaper julestemning som et juletre. Kanskje kan juletreet gi deg Alexanderteknikk-inspirasjon også?

Opp
Trær bringer oss i kontakt med naturen. De assosieres med det grønne og livgivende og med frisk luft. Og så peker de oppover. De er oppløftende. Det har mer enn bare emosjonell betydning. I synssystemet har vi celler som reagerer på vertikale linjer. Disse cellene tar del i den nevrologiske aktiviteten som er nødvendig for å holde oss oppreist, orientere oss og bevege oss.

Og høyt i toppen...
Et juletre har ofte en stjerne i toppen. En ledestjerne. Ifølge kristen tradisjon var det en stjerne som viste tre vise menn veien til Betlehem og stallen med jesusbarnet. I Alexanderteknikken lar vi hodet på toppen av ryggsøyla lede resten av kroppen gjennom bevegelsene vi gjør. Men i Alexanderteknikken skal vi ikke noe sted. Veien er målet, vi skal bare «opp» uansett hva vi gjør. Det er den vise måten å gjøre ting på.

Bredde
Greinene på juletreet kan minne om ribbeina som er med på å gi bredde til kroppen. Ribbeina beveger seg med pusten. Når vi puster rolig er det veldig liten bevegelse. Greinene på et juletre er i ro der det står i stua, men det skal ikke mye til for at greinene beveger seg. På samme måte må vi være fri nok i kroppen til at ribbeina kan få bevege seg om nødvendig. Til det trenger vi å la kroppen være både lang og bred.

Foten
Uten røtter må juletreet settes på fot for at det skal stå stødig. Bakkekontakt er viktig for oss mennesker også. Samspillet med bakken gir ringvirkninger oppover akkurat som hodebalansen gir ringvirkning nedover. Om juletreet ikke er i balanse går det lett overende. Vi mennesker er bevegelige hele veien opp til hodet og kan kompensere for dårlig samspill med bakken. Motsatt kan vi gi slipp på kompenseringer om vi får bedre bakkekontakt. Bakkekontakten er også viktig for å ha et utgangspunkt å tenke «opp» ifra. Ha beina på jorda og tenk at du vokser oppover som et (jule)tre.

Sanseregistrering
«Er treet rett nå?». Å sette opp juletreet kan være et bask. Det må kanskje justeres flere ganger før mor i huset er fornøyd. (Hvis du ikke gjør som onkelen min og henger det fra taket). Du tenker kanskje ikke over det, men det er ingen selvfølge å vite hva som er opp. Vi kan bruke synet, som nevnt over, men kroppssansen vår kan med årene bli feiljustert. Vi kan bli vant til å være litt ute av vertikalen. Noen legger seg bakover, mange henger framover. Hva er din tradisjon for «opp»?

Pynt
Vaner er en god ting. Men de kan være dårlige. Vaner gir oss særpreg og individualitet. Akkurat som pynten på juletreet. Hvordan et tre er pyntet kan si ganske mye om dem som har pyntet det. Og så blir det ofte pyntet på samme måte hvert år. Vane det også. Vi bør ha et bevisst forhold til vanene vi har. Akkurat som vi tenker litt over hva vi henger på juletreet.

Julestemning
Jeg synes ikke et juletre trenger så mye pynt. Mest mulig naturlig tre til inspirasjon. Det aller fineste med juletreet er duften. Duften av juletre gir meg julestemning, sammen med duften av pinnekjøttet, og Sølvguttene som synger julen inn.

God jul!


Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar