lørdag 28. september 2019

Sittende til stående

De siste ukene har jeg skrevet om hvordan stolen har en spesiell rolle i tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning. «Stolarbeid» går ut på at alexanderlæreren bruker hendene sine på eleven mens eleven sitter, står, setter seg og reiser seg. Det er en praktisk og enkel måte for læreren å reorganisere elevens muskelskjelettsystem. Det vil si - «enkelt» er det jo ikke. Metoden krever høy grad av ekspertise. Men vi Alexanderteknikk-lærere er jo eksperter.

Vi er eksperter på å reise oss selv også. Alexanderteknikk-lærere har vanligvis tre års utdannelse hvor vi får timer hver dag, og ofte flere år med individuelle timer før det igjen. Vi har reist oss opp og satt oss  ned med full oppmerksomhet utallige ganger. Det har konsekvenser.

I 2011 ble det publisert en liten studie som så nærmere på hvordan Alexanderteknikken påvirker bevegelsen fra sittende til stående. Studien har den fine tittelen «Prolonged weight-shift and altered spinal coordination during sit-to-stand in practitioners of the Alexander Technique».

Studien
Studien tok for seg bevegelsen fra sittende til stående hos 15 Alexanderteknikk-lærere sammenlignet med 14 kontrollpersoner. Deltagerne ble bedt om å reise seg opp med en så jevn bevegelse som mulig, uten å bruke ekstra fart eller moment. Bevegelsen ble gjentatt fem ganger mens kraftbruk ble registrert. Forskerne registrerte også tidsbruken på de ulike fasene av bevegelsen.

Det viste seg at den samlede tiden for bevegelsen var lik for de to gruppene, men resultatet for to av fasene var ulike. Alexanderteknikk-lærerne brukte dobbelt så lang tid på å overføre vekta fra stolen til føttene! Men de brukte mindre tid på å overføre kraftmoment fra overkroppen til beina. Det tyder på at alexanderlærerne lente seg mindre forover for å komme opp. 

I tillegg til å bruke mer tid på å overføre vekten til føttene utførte Alexanderteknikk-lærerne bevegelsen jevnere. Kontrollpersonene reduserte vekten på føttene i en brå bevegelse for så å øke den. Alexanderlærne økte vektbelastningen på føttene jevnt hele veien, fra overkroppen begynte å helle forover og til all vekt var på føttene. Personene i kontrollgruppen overførte all vekt på ett bestemt tidspunkt, like før de forlot stolen.
 
Forskerne konkluderer med at Alexanderteknikk-lærerne er i stand til å møte balanseutfordringen under vektskiftet samtidig som beina engasjeres. Kontrollpersonene måtte gjøre to bevegelser – lene seg forover for deretter å overføre vekt. Alexanderlærerne gjorde alt i én bevegelse.

Forklaringer 
Forskerne peker på flere forhold som kan gi en mulig forklaring. De foreslår at alexanderlærere er i stand til å tillate musklene som bøyer hofte og kne å forlenges samtidig som de utfører arbeid (såkalt eksentrisk muskelarbeid ). De ser det også som sannsynlig at alexanderlærere har friere hofteleddsbevegelser. Tidligere studier indikerer at Alexanderteknikken fører til mer dynamisk regulering av muskeltonus. Forskerne antar at denne dynamikken hjelper Alexanderlærerne å regulere tonus på en slik måte at hodet, nakke og rygg fungerer mer effektivt som vektstang for beinmuskulaturen. Alexanderteknikkens konsept om ekspansjon uttrykt gjennom de mentale retningene, «hodet fram og opp, ryggen lang og bred» er i tråd med dette. 

Kombinasjonen av lengde og bredde i rygg og nakke samtidig som beinmuskulaturen jobber eksentrisk er typisk for flere av aktivitetene tradisjonelt brukt i Alexanderteknikk-undervisningen, slik som for eksempel «monkey».

Studien avslutter med å diskutere nytteverdiene av ferdighetene Alexanderteknikken gir. Spesifikt nevner de at studien viser Alexanderteknikken kan være til hjelp for mennesker som kan ha problemer med å reise seg fra en stol, for eksempel eldre mennesker eller parkinson-pasienter. Forskerne kan ikke trekke noen konklusjon om hvorvidt ferdighetene avdekket hos Alexanderteknikklærerne i studien er en form for grunnleggende bevegelsesferdighet. Hvis det er tilfelle mener de Alexanderteknikken har overføringsverdi også til andre aktiviteter. 

Såvidt jeg vet er det foreløpig ikke gjort en tilsvarende studie på bevegelsen ned i stolen. Men jeg vil anta vi Alexanderteknikk-lærere vil vise spesielle ferdigheter på det feltet også. 


Relaterte blogginnlegg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar