Dette er fortsettelsen av forrige blogginnlegg om det som i Alexanderteknikken kalles «stolarbeid», å arbeide med bevegelsen fra sittende til stående og ned igjen.
Generell, ikke spesifikk
Det som i tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning kalles «stolarbeid» handler ikke om å sette seg ned eller reise seg på riktig måte. Satt på spissen kan vi si at det egentlig ikke handler om bevegelsene inn og ut av stolen i det hele tatt. Stolen blir brukt som hjelpemiddel eller verktøy for å bedre elevens generelle koordinasjon. I prinsippet kunne Alexanderteknikk-lærere like gjerne brukt en annen aktivitet. Alexanders idé var at ved å oppnå bedret koordinasjon gjennom det å sette seg og reise seg, ville eleven tilegne seg ferdighet til å være koordinert i enhver aktivitet siden det dreier seg om generell og ikke spesifikk koordinasjon:
The aim of re-education on a general basis is to bring about at all times and for all purposes, not a series of correct positions or postures, but a coordinated use of the mechanisms in general (Alexander 2004, s 100).
Stolen i seg selv var ikke viktig.
Erfaringen fra det å sette seg og reise seg i en Alexanderteknikk-time har overføringsverdi til andre aktiviteter. Har du lært å koordinere deg selv i én aktivitet, kan du gjøre det i andre. Men overføringen skjer ikke av seg selv. Elever flest har god nytte av å få veiledning i andre bevegelser enn bare å sette seg og reise seg. Særlig gjelder dette aktiviteter som krever komplekse ferdigheter, som å spille et instrument eller å skrive for hånd eller på datamaskin.
Stolen som stimulus
For fullt ut forstå hvordan «stolarbeid» har overføringsverdi til andre aktiviteter må vi se på hvordan vi forholder oss til stolen. Stolen gjør noe med oss, vi reagerer på den. Stolen, eller rettere sagt vår intensjon om å sette oss, er en stimulus.
Alexander sa det slik:
You are not here to do exercises, or to learn to do something right, but to get able to meet a stimulus that always puts you wrong and to learn to deal with it. (Alexander 1995, s. 203).
Om stolen sa han mer spesifikt:
Boiled down, it all comes to inhibiting a particular reaction to a given stimulus. But no one will see it that way. They will see it as gettting in and out of a chair the right way. It is nothing of the kind (ibid).
I aktiviteten nevnt i første del av artikkelen hvor jeg foreslo å kombinere det å gå bort til stolen med det å sette seg ned, vil du ofte kunne se personen være på vei nedover med hodet og overkroppen lenge før han eller hun har kommet fram til stolen. Et annet fenomen er at personer som kollapser i stolen ofte kollapser før de har satt seg. Tanken på å sitte fører i seg selv til kollaps. De «setter seg» i lufta før de velter ned på stolen.
Vi har alle et forhold til stolen, enten vi er det bevisst eller ikke. De aller fleste av oss sitter på stoler mer eller mindre hele livet. Vi har dype og inngrodde vaner knyttet til stolen.
I dag er vi så heldige å ha internett, sosiale medier, nettbrett og mobiltelefoner, ypperlige eksempler på stimuli «that always puts you wrong». Kanskje Alexander-lærere vil bytte ut stolen med nettbrett etter hvert?
Uten stol
Jeg nevnte i de to foregående delene av artikkelen et par Alexander-lærere som har gitt opphav til ulike undervisningstradisjoner i Alexanderteknikken. En tredje lærer er Marjorie Barstow. Hun er kjent for å undervise i grupper og ikke anvende klassisk «stolarbeid» i det hele tatt. Hos Barstow var det alltid eleven som valgte aktivitet i timene. Og hvem er vel interessert i å sette seg ned og reise seg opp igjen? På nettet finnes mange videoklipp av Barstow som underviser, men jeg har aldri sett noen der eleven selv velger å jobbe med det å sette seg å reise seg.
Å sitte, derimot, er noe mange er interessert i å gjøre bedre, siden vi gjør det så mye og mange oppelver at det gjør dem stive og anspente. Vi kommer ikke utenom stolen selv om vi velger å ikke gjøre «stolarbeid» som del av undervisningen.
Jeg har hatt elever som så og si ikke sitter på timen. Da dreier det seg om elever som enten har ryggsmerter eller andre problemer som gjør at vi veksler mellom ligger på benken eller gjør andre aktiviteter enn å sitte, eller det er musikere som ønsker å jobbe med instrumentet. Jeg hadde en elev en gang som drev med en spesiell form for kampsport. Bevegelser relatert til kampsporten var det vi jobbet med på timene. Etter at han hadde hatt en del timer kom jeg på at han faktisk ikke hadde sittet på timene i det hele tatt, vi var så opptatt med elementene fra kampsporten.
Om en Alexanderteknikk-lærer ikke bruker stolen som aktivitet i timen kan det være noe som mangler. Å sette og reise seg setter nemlig søkelyset på samspillet mellom beina og ryggen. Dette samspillet er det viktig å forstå. Vi trenger selvfølgelig ikke stolen til å studere dette samspillet. Eleven med interesse for kampsport var for eksempel mye i bevegelse der han bøyde knærne. Dynamikken som når du setter deg ned og reiser var der.
Den mest opplagte erstatningen for å bruke en stol i timen er å sette seg på huk i stedet. Det er mer naturlig enn å sitte på stol. Å sitte på huk krever mer, og ikke alle klarer det, og enda færre vil orke å holde på med det like mye som vi bruker stolen. Men å jobbe med å sette seg ned på huk gir større potensiale for fysisk endring enn å sette seg på en stol. Om du jobber med å sette deg ned på huk en stund vil du alltid kunne sitte mer balansert på en stol etterpå.
Stolens rike
Stolen er et hjelpemiddel vi er blitt avhengige av, uten at vi kanskje tenker over det. Ikke kan vi stå hele tiden, og de færreste kan sitte på huk. Vi sitter på stoler hele tiden. Derfor er det mer relevant for oss Alexanderteknikk-lærere å jobbe med det å sitte på en stol.
Det finnes gode grunner til å ønske seg at å sitte på huk kommer på mote igjen, og at vi bruker mindre tid sittende på stoler. En Alexander-lærer jeg var i kontakt med en gang var av den mer ekstreme sorten. Han ville at vi avskaffer stolen fullstendig. Etter hans mening var stolen roten til alt ondt, all feil og ukoordinert bruk av kroppen. Bare vi ble kvitt stolen, mente han, ville alt bli mye bedre. Så enkelt er det ikke. Om vi blir kvitt stolen har vi jo fortsatt nettbrett og mobiler …
Stolarbeid og Alexanderteknikk
Alexander selv brukte aldri betegnelsen «Alexanderteknikk». Han snakket bare om «my work», «my method» eller «my technique» . Hans viktigste hjelpemiddel i undervisningen var stolen, som han brukte nesten utelukkende. Alexander benyttet også andre aktiviteter i sin undervisning, men det var mer sporadisk ser det ut til. «Stolarbeid» hadde en så fremtredende rolle at jeg har sett enkelte påstå at stolarbeid er Alexanderteknikken, og at om det ikke jobbes med en stol så er det ikke Alexanderteknikk. Et slikt syn tyder på liten kunnskap.
Alexander benyttet en stol fordi det var enkelt, praktisk og effektivt. En anekdote om Alexander går ut på at en av hans elever ble så begeistret over effekten han opplevde at han tilbød Alexander penger for stolen han brukte i undervisningen. Alexander skal ha svart: «Who is the most intelligent, you or the chair?»
«Stolarbeid» handler ikke om stolen, det handler om deg.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, FM. 1995. Articles and Lectures Articles, Published Letters and Lectures on the F.M. Alexander Technique. Mouritz.
Alexander, F.M. 2004 (1923). Constructive Conscious Control of the Individal. Mouritz
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar