Monkey-øvelse

Alexanderteknikken er ikke øvelser, men det er mye det går an å øve på i Alexanderteknikken.

Siden Alexanderteknikk er noe du anvender i daglige aktiviteter kan hva som helst være øvelse. Forutsetningen er at du tenker på riktig måte. En av de første «øvelsene» du kan gjøre har jeg skrevet om i blogginnlegget En første øvelse. I tillegg er det nyttig å ha trent mye på å tenke retning mens du ligger i aktiv hvile-stilling.

Når eleven har blitt et hakk mer bevisst og begynner å observere forskjellene på det å bruke nakke og rygg på en god eller dårlig måte i sine daglige aktiviteter, er eleven moden for å lære «monkey». «Monkey» er rett og slett bare det å bøye seg ned, enten helt ned på huk eller så lite at det er knapt synlig. Monkey er det Alexander kalte «a position of mechanical advantage». Det er en posisjon hvor «retningene» i Alexanderteknikken lettere kan få effekt: nakken fri slik at hodet går fram og opp og slik at ryggen blir lengre og bredere.

Å bøye seg ned er noe alle kan. Men jeg vil påstå at de færreste er i stand til å bøye seg ned og samtidig ha et velkoordinert muskel-skjelettsystem. Når en elev er i stand til å bøye seg ned med god koordinasjon markerer dette en milepæl i Alexander-timene. Oftest skjer dette i løpet av de fem første timene. Det begynner gjerne med at vi jobber med å plukke opp noe fra gulvet, og så oppdager de forskjellen det gjør å la nakken være myk og ryggsøyla lang.

For å gjøre en god monkey må du kunne gi retning til knærne i tillegg til nakke og rygg. Eleven vil normalt allerede ha erfaring med å la knærne gå forover når de setter seg ned, og ha erfaring med å tenke retning på knær når de sitter og når de ligger i «aktiv hvilestilling». Aktiv hvile eller «semisupine» kan ses på som monkey i liggende posisjon.

I praksis er det tre ting å tenke på i monkey: retning for hodet, bekken og knær. Det er som å sjonglere tre baller på en gang. Det krever litt øvelse, men når du først knekker koden har du forstått grunnlaget for koordinasjonen av muskel-skjelettsystemet i absolutt alle aktiviteter, intet mindre. «Monkey» er også grunnlaget for ferdighetene Alexander-lærere har i å bruke hendene og noe vi øver på hver eneste dag, akkurat som musikere øver skala.

Her er noen tips om hvordan å bruke monkey som øvelse.

Begynn i nøytral

Alle øvelser begynner alltid fra nøytral. Det vil si at du begynner med å gjøre ingenting. I forhold til monkey betyr det at du begynner med å stå rett opp og ned. Ofte når noen skal gjøre en monkey forbereder de seg ved å stille seg i en bestemt posisjon. Denne forberedelsen kan medføre at de har låser leddene i beina. Et knep du kan buke er å gå litt rundt først og så stoppe opp på ett eller annet tidspunkt og ta posisjonen du ender opp med som utgangspunkt for å gjøre monkey.

Når er du i nøytral? En nøytral posisjon innebærer at du har muligheten til å bevege deg i hvilken som helst retning om du skulle bestemme deg for det. Stå i din fulle høyde, la ankler og nakkeledd være frie og tenk Alexanderteknikk-retningene. Tenk over hvilken vei du vil at hodet, bekkenet og knærne skal gå.

Inhibition

Tenk også over hva slags ting du er ute etter å ikke gjøre, det du vil unngå. Du vil unngå alt som komprimerer kroppen unødig, og du vil unngå alle former for kollaps. De to vanligste feilene er å la overkroppen synke sammen, og å bruke muskler til aktivt å bøye knærne.

Hele tiden underveis fortsetter du å tenker retningene. Retningene forbedrer organiseringen av muskelskjelett-systemet, noe som også styrker den proprioseptive sanseevnen og gjør det lettere å oppdage om det skjer noe uønsket.

Alltid når vi gjør Alexanderteknikk-øvelser er vi interessert i å observere igangsettingsøyeblikket. Det er øyblikket som avgjør om du utfører en frigjørende bevegelse eller en anspent og ineffektiv bevegelse. 

Knepet er å gi seg selv mange muligheter til å velge å begynne bevegelsen, og alltid gi seg selv muligheten til å si nei og vente til neste øybelikk. Alexander forteller i The Use of the Self hvordan han under sine eksperimenter gav seg selv valget mellom å si en setning, å ikke gjøre noe, eller gjøre noe annet. Ved å gi seg selv flere handlingsmuligheter svekket han innflytelsen av den vanemessige responsen. Når du står og vil gjøre en monkey har du valget mellom å gjøre monkey eller la være, eller gjøre noe annet, som f.eks å gå noen skritt rundt i rommet.

Action

Når du gjør monkey vil du at tyngdekrafta skaper bevegelsen. Du vil la fleksorene, musklene som trekker sammen kroppen, gjøre minst mulig, og du vil overlate til ekstensorene, som holder kroppen oppreist, å forsiktig motarbeide tyngdekrafta mens kroppen senkes. På den måten lar du musklene være lange, fleksible, følsomme, fjærende og sterke.

Vær forsiktig med å bevege deg for sakte. Med andre ord – ikke være for forsiktig. Bruk et normalt tempo. Vær nysgjerrig på hva som skjer av endringer i nakken, ryggen og beina. Ryggen beveger seg som ett stykke, men i hele lengden mellom hode og bekken må det skje utallige små justeringer som avhenger av at særlig det øverste nakkeleddet er fritt og at du ikke holder pusten.

Når du har kommet ned dit du ville, (enten du bare såvidt lot knærne bevege seg, eller gikk helt ned på huk), stopp et øyeblikk og tenk over retningene igjen. Holdt du dem gående hele veien ned? Er du fortsatt i balanse over anklene? Skjedde noe som ikke behøvde å skje?

Du har valget mellom å stå der, gå dypere (om det er mulig), eller komme opp igjen. Ikke stå i posisjonen så lenge at du mister retningene. Avslutt mens du er på topp.

Opp igjen

Ikke gjør feilen å tro du er ferdig før du er ferdig. Du må også tenke retning når du skal opp igjen. 

Retningene er de samme som når du gikk ned. Det kan være en utfordring. Hodet skal opp i den retningen du beveger deg i, så det er greit. Men knærne skal fortsatt tenkes forover vekk fra bekkenet og bekkenet bakover vekk fra knærne.

Når er du egentlig helt oppreist? Om du har for vane å låse knærne bakover vil du kanskje oppleve det som om knærne fortsatt er bøyd selv om de er rette. Du skal kunne ha noe av den samme dynamikken i kroppen som i monkey selv når du er helt oppreist. Knærne skal være rette, men ikke låste. Å øve monkey er også en måte å øve på det å ha god organisering når du er i oppreist stilling.

Bruk speil

Å bruke speil kan være veldig nyttig når du øver monkey. Det kan også være farlig. Faren ligger i at du gjør lokale justeringer som bare forstyrrer helheten. Du skal ikke korrigere. Du skal bruke speil, ikke fordi du skal gjøre ting riktig, men fordi du skal kunne observere når du gjør noe galt.

Hvis du bruker to speil som står i vinkel i forhold til hverandre kan du se deg selv fra siden. Observer om du kollapser i det du går ned i monkey. Hold et øye med dine egne øyne for å unngå at du blir stiv eller fjern i blikket. Når du går opp igjen kan du observere om knærne er så rette som du tror de er.

Variasjoner

Utforsk alle mulige varianter av vinkler du kan gjøre monkey i. I Alexanderteknikk-undervisningen hender det at man gjør monkey i to steg, først ned med ryggsøyla vertikalt, deretter lene seg forover fra hoftene. Utført på denne måten kan det være lettere å observere om du kollapser i overkroppen. Utforsk også den motsatte varianten – bruk mest hofteleddene og la knærne være nærmest rette, slik at du ender opp med ryggsøyla nærmere horisontalt.

I Alexanderteknikk-undervisningen vil ofte monkey gjøres med føttene parallelle. Når kroppen er symmetrisk er det enklere å observere forskjeller. I det virkelige liv er det mye vanligere at føttene ikke er parallelle. Utforsk derfor ulike plasseringer av føttene.

En slags variant av monkey mye brukt blant en del Alexanderteknikk-lærere er det som på engelsk kalles «lunge». Det kan beskrives som fektestilling, eller den posisjonen du kanskje er i når du bruker en støvsuger. «Lunge» har mange praktiske anvendelser og kan regnes som en egen øvelse i Alexanderteknikken. Jeg skal skrive mer om «lunge» en annen gang.

I mellomtiden kan du gjøre «monkey» på alle de måter du kan finne på. Ta med deg det du lærer om å organisere muskel-skjelettsystemet inn i andre aktiviter.

Rasisme?

Til slutt noen ord om ordet monkey. Noen Alexanderteknikk-lærere unngår å bruke ordet monkey fordi de mener det kan oppfattes som rasistisk. Ordet «monkey» blir brukt nedsettende om svarte og fargede mennesker. Jeg forstår godt ønsket om å være hensynsfull og ville vurdert bruken av ordet om situasjonen tilsa det.

En annen ulempe med ordet er at om noen prøver å være «monkey» kan de ofte kollapse i overkroppen for å ligne en apekatt. Dette er ikke hva vi er ute etter i Alexanderteknikkens «position of mechanical advantage».

Når jeg likevel har valgt å bruke betegnelsen monkey er det fordi ordet er en god beskrivelse av grunnleggende egenskaper ved menneskets fysiologi, og fordi det er en erkjennelse av at vi alle har samme opphav. Å bruke ordet «monkey» kan tolkes som det motsatte av rasisme.

Relaterte blogginnlegg:

Monkey

Opposisjon (for de viderekomne)

Å løfte