Jeg skrev i et tidligere innlegg at Alexanderteknikken gir økt følsomhet. Elever begynner for eksempel raskt å legge merke til forskjellene mellom høyre og venstre side av kroppen. Når de beskriver ulikhetene kan de gi uttrykk for at det er noe alvorlig feil med dem. Det er det ikke.
Anatomi og fysiologi
Fra naturens side er vi ikke fullstendig symmetriske. Blant annet ligger hjertet til venstre for midten i brystet, noe som gjør at høyre og venstre lunge er ulikt utformet. I utgangspunktet er ikke vår anatomi fullstendig symmetrisk.
Men viktigst er at vi er født høyre- eller venstrehendt. Vi har en dominerende hånd, og fot. De to hendene får helt naturlig ulike oppgaver. Vi holder brødet med den ene hånda og skjærer med den andre. Dette må ses på som en form for spesialisering, akkurat som høyre og venstre hjernehalvdel til en viss grad er spesialisert for ulike type funksjoner.
Funksjon, bruk og struktur
At den ene hånden (eller foten) har en dominerende rolle vil påvirke muskler og skjelett. I Alexanderteknikken har vi et prinsippet om at «bruk påvirker funksjon». I forbindelse med høyre-/venstrehendthet kan vi si at det er medfødt funksjon som påvirker bruken. «Bruk» vil i sin tur påvirke struktur. Den dominante siden vil bli sterkere. Dette er helt naturlig.
Men høyre-/venstrehendthet vil også påvirke uvaner vi har i form av unødvendig og uhensiktsmessig muskelbruk. Skjevbelastning vil øke. Vi kan si at dårlig «bruk» øker asymmetrien i kroppen. Konsekvensen er at den naturlige tendens til rotasjon i kroppen vil øke og at vi blir mer «skrudd». Dette kan gi symptomer på overbelastning.
Alexanderteknikk-lærer Rickard Brennan har et eksempel i en av sine bøker. (Han har skrevet mange og jeg har for øyeblikket ikke funnet ut hvilken). Historien Brennan forteller er om ei dame som går til legen med smerter i et kne. Legen mener årsaken ganske enkelt er aldersforandringer. Legen hadde ganske sikkert rett i dette til en viss grad, men som pasienten påpekte var begge knærne like gamle, og hun hadde bare smerter i det ene. Timer i Alexanderteknikk gjorde henne bevisst på vaner hun hadde som førte til unødvendig belastning på kneet og da hun klarte å endre vanene forsvant smertene.
Det kan være verdt å observere hvordan (u)vaner kombinert med høyre/venstrehendthet påvirker hvordan vi bruker kroppen.
Vi kan bli vant til økt asymmetri. Vi vil begynne å tolke det som symmetri. Når vi senere begynner å gi slipp på skjevhetene kan det gi opplevelse av at noe er feil. Jeg var inne på fenomenet i blogginnlegget Tenke, ikke føle. Denne historien fra en av Alexanders bøker gir et godt eksempel på hva som kan skje:
A little girl who had been unable to walk properly for some years was brought to the writer for a diagnosis of the defects in the use of the psycho-physical mechanisms which were responsible for her more or less crippled state. When this had been done, a request was made that a demonstration should be given to those present of the manipulative side of the work (the child, of course, to be the subject to be manipulated), so that certain readjustments and co-ordinations might be temporarily secured, thus showing, in keeping with the diagnosis, the possibilities of reeducation on a general basis in a case of this kind. The demonstration was successful from this point of view. For the time being the child's body was comparatively straightened out -- that is, without the extreme twists and distortions that had been so noticeable when she came into the room. When this was done, the little girl looked across at her mother and said to her in an indescribable tone: "Oh! Mummie, he's pulled me out of shape." (Alexander 2004).
Skumle tendenser
Om du oppdager at kroppen er asymmetrisk og skjev er det fristende å gjøre noe med det direkte. I prinsippet er det mulig. I prinsippet kunne du gjøre alt med motsatt hånd og dermed kompensere for overdreven rotasjon. Men det ville innebære at du ville måtte gjenskape dine egne uvaner også, og hvor realistisk er det? Ikke er det ønskelig heller med tanke på at overdreven rotasjon gir kompresjon gjennom kroppen. Skal du øve på å komprimere andre siden av kroppen også, og gjøre ting dobbelt så ille?
Vi må også tenke på at høyre-/venstrehendthet er en naturlig spesialisering og selv om det i noen spesielle aktiviteter, som for eksempel å spille piano eller fotball, er en fordel å kunne gjøre ting like godt med begge hender eller føtter, så er det antagelig ikke verd innsatsen.
Før i tida ble venstrehendte tvunget til å bruke høyre hånd, den «riktige» hånda. På engelsk heter høyre til og med «right»! Venstrehendthet ble sett på som noe unaturlig og skummelt, og det engelske ordet «sinister» (skummel/ondskapsfull) har opphav i «sinistra», det latinske ordet for venstre. Jeg har selv møtt venstrehendte som ble tvunget til å bruke den andre hånden som barn. Unødvendig, hemmende og potensielt traumatiserende.
Når det er sagt finnes det likevel én god grunn til å prøve å gjøre ting med motsatt hånd. Å gjøre ting med venstre hånd, om du er høyrehendt, kan være en hjelp til å bli mer bevisst på spenningsmønstrene du anvender når du bruker «riktig» hånd. Du vil kunne oppdage tendenser i måten du gjør ting på som kan være nyttig, og det kan være en hjelp i det å bryte vaner. Men å gjøre ting med andre hånden for å bli mer symmetrisk i kroppen er bortkastet arbeid.
Non-doing
Hva skal vi så gjøre med ulikhetene mellom høyre og venstre side av kroppen?
Ingenting.
Når Alexander i sin beskrivelse av den lille jenta han møtte skriver at han «manipulerte» betyr det ikke at han gjorde noe direkte med den overdrevne rotasjonene i jentas kropp. Du kan tenke deg at ryggsøyla kan sammenlignes med ei fjær. (Ikke fuglefjær men en støtdemper). Når ryggsøyla komprimeres og roteres slik at kroppen blir asymmetrisk vil det å slutte å komprimere gjøre at ryggsøyla vender tilbake til en mindre rotert tilstand.
En Alexanderlærer jobber altså med hendene på en slik måte at eleven gjør mindre av det som er unødvendig. Løsner fjæra, om du vil, og kroppen vil bli mer symmetrisk. Vi gjør det samme mentalt når vi tenker preventive retninger: la nakken være fri slik at hodet går fram og opp, slik at ryggen blir lengre og bredere. Du gir slipp på hodet og kroppen vil derotere.
Du kan altså bli mer symmetrisk ved hjelp av Alexanderteknikken. Men helt symmetrisk blir du aldri. Du kan like godt akseptere deg selv som du er.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. 2004 (1923). Constructive Conscious Control of the Individual. Mouritz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar