Alexanderteknikken er en praktisk teknikk, noe du kan bruke i en hvilken som helst aktivitet, og for så vidt også som avspenningsteknikk når du er i ro.
Teknikken består først og fremst av de praktiske elementene «å stoppe» og «å tenke tetning», på engelsk «inhibition» og «direction», som jeg skrev om forrige gang. Inhibition og direction er en form for mentale ferdigheter. Tenkning relatert til bevegelse. Teknikken er blitt beskrevet som «thinking in activity».
I tillegg til de praktiske elementene «å stoppe» og «tenke retning» er det nyttig og kjenne noen av de andre prinsippene i teknikken. Viktigst er «feilsansing» og «primær kontroll».
Feilsansing*
Frederick Matthias Alexander utviklet det vi kaller Alexanderteknikken mens han prøvde å gjøre noe med stemmeproblemene han opplevde som skuespiller. Han observerte seg selv i speil og oppdaget at han ikke gjorde det han trodde han gjorde. Han la hodet bakover når han snakket, men kunne ikke føle at han gjorde det. Dette har å gjøre med at sansene våre først og fremst registrerer forskjeller. Det vi er vant til blir vi fort blinde for.
Når noen som har vært vant til å synke sammen står mer oppreist etter en time i Alexanderteknikk, hender det at de føler det som om de lener seg bakover. Vi må derfor ha et pragmatisk forhold til sanseinntrykk, registrere nøye hva vi kan kjenne, men avstå å fra å søke etter det som kjennes «riktig».
I stedet for å kjenne etter i kroppen må vi stoppe opp og bruke hodet, tenke etter hvilken retning vi skal i, og så la bevegelsene skje. Sanseopplevelsen er en konsekvens av bevegelsen og noe vi må vurdere i etterkant. Prøver vi å kjenne eter underveis vil vi alltid være på etterskudd. Derfor er rekkefølgen i prosessen: stoppe - tenke - bevege - vurdere.
Primær kontroll
Alexander oppdaget underveis i sine selvobservasjoner at hva han gjorde med hode og nakke hadde en avgjørende innflytelse på bevegelsene. Han kalte denne innflytelsen for «primary control».
Alexander selv varierte i sin definisjon og beskrivelse av «primær kontroll». Den enkleste forklaringen på primary control er at vi mennesker som de aller fleste virveldyr går med hodet først, selv om det ikke alltid ser slik ut. Dit hodet går følger kroppen etter. At det er slik er helt naturlig om vi tenker etter. Hodet er den viktigste delen av kroppen. Her har vi syn og hørsel, smaks- og luktesans. Vi spiser og drikker gjennom munnen, puster gjennom nesa, kommuniserer med stemme, ansiktsuttrykk og blikkontakt.
I tillegg har vi organer for balanse i det indre øret, og svært sensitive muskler i nakken som registrerer endringer i forholdet mellom hodet og kroppen.
Hvordan vi bruker hodet, bokstavelig talt, har stor innflytelse på bevegelsene. Alexanderteknikken går blant annet ut på å utnytte denne iboende egenskapen. Dette er noe alle kan lære. I teorien kan du lære deg det på egen hånd, slik Alexander gjorde. Men det jeg kalte feilsansing kan bli en nærmest uoverkommelig utfordring. Det enkleste er å ta timer i Alexanderteknikk hos en lærer.
*Egentlig er det mest korrekt å snakke om feiltolkning av sanseinntrykk. Det er ikke sansereseptorene det er noe i veien med. Men jeg bruker «feilsansing» for enkelthets skyld.
Relatere blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar