I forrige blogginnlegg skrev jeg om noe av innholdet på introduksjonskursene jeg pleier å holde. På kursene får deltagerne prøve Alexanderteknikk i praksis, for teknikken er først og fremst en praktisk teknikk, noe å bruke til daglig.
Kursdeltagerne får også nødvendig faktakunnskap. Å kunne noe grunnleggende anatomi har vist seg veldig nyttig. Denne kunnskapen må ikke bare være i hodet, men noe de har i kroppen. Når anatomikunnskapen fører til økt kroppsbevissthet kan det ha positive konsekvenser for hvordan noen beveger seg.
Det er to ting du bør vite om kroppen din. Du bør vite hvor leddet mellom nakken og hodet er, og hvor hofteleddene er, ikke bare vite intellektuelt, men ha en klar kroppslig forestilling om hvor leddene er og hva slags bevegelsesmuligheter de gir.
Vi kan ikke kjenne leddet direkte. Kjenne leddene gjør vi bare om det er noe feil med dem, som når noen har artrose. Vi kan ha ulik grad av forestilling om hvordan kroppen henger sammen. Hvis det bildet vi har av kroppen er uklart, eller om vi ubevisst tror at kroppen bøyes et sted den ikke bøyes, da har det innvirkning på hvordan vi planlegger og utfører bevegelser.
Når det gjelder nakkeleddet er det normalt å ikke vite at nakken er bevegelig til like oppunder ørene, dermed er nakken stiv. For hofteleddene er problemet at folk flest tror at leddende sitter på høyde med hoftekammen. Dermed bøyer de ryggen i stedet for hoftene. Hoftene blir stive og ryggen overbelastes.
Jeg har forklart hvordan å finne hofteleddene i blogginnlegget Rompa di. Ytterligere informasjon finner du i Knokkelen uten navn. Jeg har skrevet om hode-nakkeleddet i for eksempel blogginnleggene Atlas og Hvor er du. Du kan også finne bilder på nettet og videoer på youtube som kan være til god hjelp.
Hvis du ikke vet helt klart hvor leddene er, ta deg tid til å bli mer kjent med dem. Det er et fåtall som vet hvor disse leddene sitter, og jeg har sett gang på gang hvor mye det kan ha å si å oppdage hvor de er.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar