Jeg har holdt introduksjonskurs i Alexanderteknikk hver lørdag formiddag denne høsten så sant jeg har hatt tid. På introduksjonskurs kommer ofte folk som ikke har hørt om teknikken før i det hele tatt. De har sett kurset annonsert, synes det ser interessant ut og slenger seg på uten å vite hva de går til. Når de kommer vil de ha en enkel forklaring på hva det hele går ut på.
En forklaring jeg gir er at det er to måter vi kan «misbruke», kroppen på. Enten kan vi bruke for mye muskelspenning, bli stiv og anspent, eller vi kan ha for lite spenning og systemet kollapser. I begge tilfeller blir vi kortere. Ved å gjenfinne den naturlige lengden i kroppen kan vi redusere eventuell unødvendig muskelspenning , gjenopprette nødvendig muskeltonus og samtidig sørge for at musklene har optimal lengde å arbeide ut ifra. Det blir som å stemme en gitar og sørge for at strengene verken er for stramme eller for slakke.
Det fine er at vi kan bruke denne ideen ikke bare når vi er i ro, men også når vi er i bevegelse. Bevegelsene blir mer effektive på denne måten.
Men så er spørsmålet hva dette har å si for deg. Hva slags vaner har du som gjør at du anspenner deg eller kollapser? (Eller gjør en kombinasjon av begge som er ganske vanlig).
Her kommer en praktisk demonstrasjon til nytte, gjerne med «hands-on» veiledning fra læreren. Å reise seg fra en stol eller lene seg forover fra sittende for å rekke noe er svært anvendelige aktiviteter fordi uheldige tendenser lett blir synlige for de andre tilstede.
Alle er forskjellig og kan ha nytte av ulike råd, men det som er felles er alltid en tendens til å stramme nakken og dra hodet bakover og ned i ulik grad. Dette er en naturlig følge av muskelskjelettsystemets struktur og organisering, og tendensen er den samme om vi blir stresset, nervøs eller engstelig, eller bruker muskelkraft på en ukoordinert måte. Tendensen er ikke bare fysisk, men også mental og emosjonell. Psykofysisk var uttrykket Alexander brukte.
Hva vi tenker avgjør hva slags signaler musklene får og hva som skjer med organiseringen av spenninger i kroppen. Vi trekker oss sammen, krymper oss, og drar hodet bakover og ned bare ved tanken på for eksempel å få kald vind eller regn i ansiktet. Da er det opplagt at vi også kan bruke tanker for å unngå at det skjer. På introduksjonskursene pleier vi å prøve ut måter å tenke på som kan virke preventivt og hjelpe til at vi beholder lengde og bredde i kroppen når vi beveger oss. Hva vi gjør med hodet er helt avgjørende så en tanke om å la hodet lede bevegelsen vil ofte fungere.
Når en kursdeltager tar seg tid til å tenke en slik tanke før og under bevegelsen kan de andre til stede observere forskjellen det gjør. Endringen er ikke alltid visuelt observerbar, men ofte nok kan de andre se hvordan bevegelsene blir mykere og lettere. Deltageren selv opplever hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell - å stoppe lenge nok til å tenke en liten tanke - og har allerede lært litt Alexanderteknikk å ta med seg hjem.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar