Uslepne diamanter

Alle vil bli kvitt unødvendige spenninger. Helst så fort som mulig. Den normale metoden er å gjøre bevegelser eller tøye og strekke på musklene for å få bort ubehaget. Det er som stein i skoa du vil bli kvitt så fort som mulig. Men du kan ikke fjerne muskelspenning ved å bruke muskelspenning! Du bare maskerer problemet. Avspenningsøvelser kan også være en blindvei om de gjøres kun for å oppnå følelsen av avspenning. Du må finne ut hva du gjør (som forårsaker spenningene) og så slutte med det.

Du kan lære mye ved å ta deg tid til å bli bedre kjent med spenningene, i stedet for å forsøke å fjerne følelsen av spenning så fort du merker den.

Observasjon
Det kan lønne seg å ta seg bryet med å jobbe med systematisk for å bli kjent med sitt eget spenningsmønster. Det kan du gjøre når du ligger i semisupine/aktiv hvilestilling eller i sittende stilling.

Begynn med å rette oppmerksomheten mot en del av kroppen der du kan føle det du opplever som unødvendig spenning. (Som utgangspunkt er det best å la det være åpent om spenningene du føler faktisk er unødvendige eller ikke. Det kan være vanskelig å avgjøre).

Når du har fått en slags idé om spenninger i en del av kroppen, la spenningene være som de er og gå videre til neste kroppsdel. Det behøver ikke å ta lang tid. Det er omtrent som å hilse på noen og si hei og takk for sist. (Det kan være gamle kjente du hilser på).

Mønster
Når du har gått en runde kan du gå en runde til. Denne gangen ser du om du kan oppdage sammenhengen mellom spenningene. En del av kroppen spenner seg aldri uavhengig av resten. Hvis du for eksempel er spent i underarmen vil overarmen helt sikkert være med på en eller annen måte. Om kjeven er spent vil tunga også gjøre sitt. Se om du kan oppdage mønsteret. Hvilken vei trekker spenningene? Veldig ofte vil mønster av muskelspenning føre til rotasjon. Hvilken vei roterer kroppen eller kroppsdelen?
Du kan bruke så lang tid du vil, men det er ikke sikkert det har noen hensikt å dvele for lenge. Hvis du ikke kan oppdage noe går du bare videre. Du kan finne ut mer en annen gang.

Når du har en slags forestilling om hva du gjør med musklene i kroppen som helhet kan du gjøre et eksperiment. Du kan forsøke å overdrive tendensen litt. Lat som du er en skuespiller som skal spille deg selv. Hva uttrykker du når du spenner deg slik? Kjenner du igjen spenningene? Hva er intensjonen, hva forsøker du å gjøre med spenningene? Kan du oppdage sammenhengen mellom spenningene i ulike deler av kroppen? Hvordan påvirkes pusten? Hva skjer når du slutter å spenne deg? I hvilken retning går frigjøringen av spenning?

Directions/retninger
I Alexanderteknikken bruker vi mentale beskjeder eller «retninger» for å gi slipp på unødvendig spenninger, og ikke minst unngå unødvendig spenning når vi beveger oss. Den vanlige måten å beskrive retningene på er:

la nakken være fri slik at

hodet kan gå fram og opp slik at

ryggen kan bli lengre og bredere


Unødvendig spenning trekker kroppen sammen og denne frasen beskriver det vi ønsker av lengde og bredde i kroppen. Det er en generell beskrivelse som passer til alle fordi alle mennesker har i utgangspunktet den samme strukturen. Gjennom observasjon og eksperimentering kan du finne ut hva som er ditt unike mønster innen det generelle mønsteret, din spesielle måte å gjøre ting på. Når du kjenner dine egne tendenser kan du bruke Alexanderteknikkens «retninger» mer nøyaktig og mer effektivt.

«Retningene» i Alexanderteknikken er først og fremst preventive. De har som hensikt å hjelpe oss til å la være å gjøre det vi ikke behøver å gjøre. Derfor har det en verdi å vite mest mulig presist hva du gjør når du spenner deg. Neste gang du merker at du er anspent, ikke prøv å bli kvitt spenningene umiddelbart. Se heller om du kan finne ut mer.

I stedet for å forholde deg til spenningene som stein i skoa du bare hiver, se nærmere på dem før du gir slipp på dem. De har verdi, nærmest som uslepne diamanter.


Relaterte blogginnlegg:
Lengde og bredde