For litt over ett år siden kjøpte jeg meg nye sko, et par VivoBarefoot Evo II. Jeg hentet dem på posten en fredags formiddag da jeg hadde noen timer ledig. Jeg kom hjem, pakket ut skoene, tok dem på og gikk ut. Jeg hadde bare tenkt å gå noen få minutter men ruslet rundt i en halvtime, jeg hadde ikke lyst til å stoppe. Etterpå måtte jeg skynde meg tilbake til kontoret.
Barfotsko gir en deilig følelse av frihet og bevegelighet. Jeg kunne kjenne hvordan hofteleddene fikk bevege seg i alle retninger. Vanlige sko tvinger bevegelsene inn i ett plan. Jeg kunne føle detaljer i bakken under føttene. Det er som en ny dimensjon. Du får følelsen av å virkelig være i ett med underlaget. Selv asfalterte fortau er egentlig ikke så ensformige og kjedelige lengre.
Ideen til VivoBarefoot kommer fra Tim Brennan som er sønn av en Alexanderteknikk-lærer i Irland. Tim var entusiastisk tennisspiller da han var ung, men han var mye plaget av skader i anklene. Faren foreslo at han skulle prøve å spille barbeint. Da Tim tok utdannelse innen industri-design fortsatte han å spille tennis samtidig som han eksperimenterte med å lage sine egne sko. Han utviklet et konsept han kalte «in vivo» som er latinsk betegnelse for forsøk på levende organismer, (i motsetning til «in vitro»).
Store skoprodusenter forkastet ideen hans, noe de kanskje angrer på i dag. Brennan fikk til slutt napp hos Terra Plana. Den første prototypen av VivoBarefoot ble lansert i 2004. Den var til salgs på den store internasjonale Alexanderteknikk-kongressen i Oxford det året. Jeg var der, men var mest interessert i å kjøpe bøker.
Da barfotbølgen kom for alvor rundt 2010 hadde jeg allerede begynt å løpe litt barbeint innimellom. Flere Alexanderteknikk-kolleger var begynt å gå i VivoBarefoot. Alle var like begeistret. Neste gang jeg trengte nye sko måtte jeg prøve.
Overgangen
De første ukene brukte jeg bare skoene til å gå i. Etterhvert begynte jeg å løpe korte turer rundt noen kvartaler. Det var nesten mindre uvant å løpe i skoene enn å gå. Når du går lander du på hælen, men om du løper barbeint lander du midt på eller på forfoten. Det kan føles tungt fordi leggmuskulaturen må gjøre mer jobb, men det er helt naturlig og du venner deg til det. Det viktige er å ta seg god tid. Selv for meg som er Alexanderteknikk-lærer og relativt dynamisk og fleksibel tok prosessen flere måneder. «Normale» mennesker som jogger tungt i fulldempede løpesko vil ha store problemer.
Det er ikke bare hvor på foten du lander som har betydning, men hele organiseringen av balansen, inkludert hodet og armene. Med fulldempede sko kan du komme deg unna med dårlig løpeteknikk, uten demping går ikke det. Jeg vil anbefale alle som liker å løpe å prøve å løpe noe barbeint. Men husk at du aldri kan begynne forsiktig nok! Det kan holde med noen få meter om gangen, og å veksle mellom å gå og å løpe.
Knær
Jeg har en gammel kneskade som jeg alltid må ta hensyn til når jeg løper. Med vanlige joggesko måtte jeg ha en hviledag eller to mellom hver gang jeg tok en løpetur. Det siste halve året har jeg ofte løpt mange dager på rad uten problemer. Vanligvis løper jeg ikke så langt, bare 2-3 kilometer og ca en gang i uka en tur på 5 kilometer eller mer. Belastningen på knærne blir annerledes med barfotløping. Til å begynne med var det uvant og jeg ble noe øm, men etterhvert når muskler og bindevev har vent seg til belastningen ser den ut til å gå mindre ut over knærne enn løping med vanlige joggesko.
Noe av grunnen kan være selve løpeteknikken hvor du lander på forfoten og dermed utnytter fjæringen i akillessenen og leggmuskler. Den andre faktoren er sannsynligvis den tynne sålen som gjør at følsomheten i foten ikke sløves og at resten av beinet og kroppen er bedre forberedt på belastningen.
Vinter
VivoBarefoot Evo har en såle av kevlar som bare er 3 mm tykk, og en tynn innersåle som kan tas ut. Overdelen er ganske luftig. Det virker ikke som en sko du kan løpe med om vinteren, men det gikk helt fint. Sålen har ikke noen utpreget gripeevne, men fordi den er så tynn har du god føling med underlaget, og jeg følte meg mer sikker på isen med barfotskoene enn med vanlige joggesko. Forfotløping er også det naturlige valg om du skal løpe på is. Lander du på hælen er du sikker på å havne på rumpa.Da snøen kom la jeg inn en tynn ekstra såle inni for å få litt mer isolasjon. Det var strengt tatt ikke nødvendig, men jeg frøs i alle fall ikke. Jeg tok til og med en tur opp på Vettakollen i snøvær. Om du holder deg i bevegelse er selv en tynn såle nok til å isolere mot kulda.
Nye sko
I fjor høst trengte jeg noen nye sko å gå med og kjøpte VivoBarefoot Off Road. De har en kraftigere såle så du får ikke samme barfotfølelsen, men sålen er fremdeles uvanlig myk og fleksibel. Problemet med Off Road var at hælkappen var veldig høy og stiv og gav meg gnagsår. Det tok lang tid å gå skoene inn. Jeg la også inn en tynn ekstra innersåle for å få foten litt høyere, dermed er sålen nesten tykk som på en vanlig sko. Den store fordelen som gjenstår er at hælen ikke er høyere enn resten av sålen. Den fordelen skal ikke undervurderes. I vanlige sko er hælen alltid litt forhøyet. Du kommer aldri ned på bakken med hælene, du får aldri strekt ut leggmuskulaturen og du får aldri full effekt av fotbevegelsen når du går.
Jeg har kjøpt mine VivoBarefoot på internett. Hver gang har de vært utsolgt for herrestørrelse 40 som jeg bruker. Jeg har kjøpt dameversjonen istedet, som er litt mindre og smalere. De har passet veldig bra. Siden 40 er den minste herrestørrelsen regner jeg med å fortsatt måtte kjøpe damesko. Heldigvis har de samme modeller for herrer og damer.
VivoBarefoot har en norsk hjemmeside, men kjøper du på nett er det like greit å gå til den engelske siden. Foreløbig tror jeg det bare er Løplabbet som har begynt å selge VivoBarefoot i butikk, og da bare løpesko. Men VivoBarefoot har veldig bra vanlig sko også. Jeg regner med at det blir en god stund til VivoBarefoot åpner butikk i Norge. Neste gang jeg er i London må jeg benytte sjansen til å shoppe.
De store skoprodusentene har også kastet seg på barfotbølgen. Til og med Nike har gjort et krampaktig forsøk. Det er ikke så rart. Barfot er det eneste naturlige. Da «moderne» joggesko begynte å bli produsert på 70-tallet ble det ikke tatt hensyn til fotens funksjon og et naturlig løpesett. De var løsningen på et problem som ikke hadde med foten å gjøre, men var en kompensasjon for dårlig kroppsbruk. I dag finnes endelig teknologien som kan gi en lett og samtidig holdbar sko som ikke hemmer fotens naturlige funksjon. Framtida er barbeint.
Barfotsko gir en deilig følelse av frihet og bevegelighet. Jeg kunne kjenne hvordan hofteleddene fikk bevege seg i alle retninger. Vanlige sko tvinger bevegelsene inn i ett plan. Jeg kunne føle detaljer i bakken under føttene. Det er som en ny dimensjon. Du får følelsen av å virkelig være i ett med underlaget. Selv asfalterte fortau er egentlig ikke så ensformige og kjedelige lengre.
Ideen til VivoBarefoot kommer fra Tim Brennan som er sønn av en Alexanderteknikk-lærer i Irland. Tim var entusiastisk tennisspiller da han var ung, men han var mye plaget av skader i anklene. Faren foreslo at han skulle prøve å spille barbeint. Da Tim tok utdannelse innen industri-design fortsatte han å spille tennis samtidig som han eksperimenterte med å lage sine egne sko. Han utviklet et konsept han kalte «in vivo» som er latinsk betegnelse for forsøk på levende organismer, (i motsetning til «in vitro»).
Store skoprodusenter forkastet ideen hans, noe de kanskje angrer på i dag. Brennan fikk til slutt napp hos Terra Plana. Den første prototypen av VivoBarefoot ble lansert i 2004. Den var til salgs på den store internasjonale Alexanderteknikk-kongressen i Oxford det året. Jeg var der, men var mest interessert i å kjøpe bøker.
Da barfotbølgen kom for alvor rundt 2010 hadde jeg allerede begynt å løpe litt barbeint innimellom. Flere Alexanderteknikk-kolleger var begynt å gå i VivoBarefoot. Alle var like begeistret. Neste gang jeg trengte nye sko måtte jeg prøve.
Overgangen
De første ukene brukte jeg bare skoene til å gå i. Etterhvert begynte jeg å løpe korte turer rundt noen kvartaler. Det var nesten mindre uvant å løpe i skoene enn å gå. Når du går lander du på hælen, men om du løper barbeint lander du midt på eller på forfoten. Det kan føles tungt fordi leggmuskulaturen må gjøre mer jobb, men det er helt naturlig og du venner deg til det. Det viktige er å ta seg god tid. Selv for meg som er Alexanderteknikk-lærer og relativt dynamisk og fleksibel tok prosessen flere måneder. «Normale» mennesker som jogger tungt i fulldempede løpesko vil ha store problemer.
Det er ikke bare hvor på foten du lander som har betydning, men hele organiseringen av balansen, inkludert hodet og armene. Med fulldempede sko kan du komme deg unna med dårlig løpeteknikk, uten demping går ikke det. Jeg vil anbefale alle som liker å løpe å prøve å løpe noe barbeint. Men husk at du aldri kan begynne forsiktig nok! Det kan holde med noen få meter om gangen, og å veksle mellom å gå og å løpe.
Knær
Jeg har en gammel kneskade som jeg alltid må ta hensyn til når jeg løper. Med vanlige joggesko måtte jeg ha en hviledag eller to mellom hver gang jeg tok en løpetur. Det siste halve året har jeg ofte løpt mange dager på rad uten problemer. Vanligvis løper jeg ikke så langt, bare 2-3 kilometer og ca en gang i uka en tur på 5 kilometer eller mer. Belastningen på knærne blir annerledes med barfotløping. Til å begynne med var det uvant og jeg ble noe øm, men etterhvert når muskler og bindevev har vent seg til belastningen ser den ut til å gå mindre ut over knærne enn løping med vanlige joggesko.
Noe av grunnen kan være selve løpeteknikken hvor du lander på forfoten og dermed utnytter fjæringen i akillessenen og leggmuskler. Den andre faktoren er sannsynligvis den tynne sålen som gjør at følsomheten i foten ikke sløves og at resten av beinet og kroppen er bedre forberedt på belastningen.
Vinter
VivoBarefoot Evo har en såle av kevlar som bare er 3 mm tykk, og en tynn innersåle som kan tas ut. Overdelen er ganske luftig. Det virker ikke som en sko du kan løpe med om vinteren, men det gikk helt fint. Sålen har ikke noen utpreget gripeevne, men fordi den er så tynn har du god føling med underlaget, og jeg følte meg mer sikker på isen med barfotskoene enn med vanlige joggesko. Forfotløping er også det naturlige valg om du skal løpe på is. Lander du på hælen er du sikker på å havne på rumpa.Da snøen kom la jeg inn en tynn ekstra såle inni for å få litt mer isolasjon. Det var strengt tatt ikke nødvendig, men jeg frøs i alle fall ikke. Jeg tok til og med en tur opp på Vettakollen i snøvær. Om du holder deg i bevegelse er selv en tynn såle nok til å isolere mot kulda.
Nye sko
I fjor høst trengte jeg noen nye sko å gå med og kjøpte VivoBarefoot Off Road. De har en kraftigere såle så du får ikke samme barfotfølelsen, men sålen er fremdeles uvanlig myk og fleksibel. Problemet med Off Road var at hælkappen var veldig høy og stiv og gav meg gnagsår. Det tok lang tid å gå skoene inn. Jeg la også inn en tynn ekstra innersåle for å få foten litt høyere, dermed er sålen nesten tykk som på en vanlig sko. Den store fordelen som gjenstår er at hælen ikke er høyere enn resten av sålen. Den fordelen skal ikke undervurderes. I vanlige sko er hælen alltid litt forhøyet. Du kommer aldri ned på bakken med hælene, du får aldri strekt ut leggmuskulaturen og du får aldri full effekt av fotbevegelsen når du går.
Jeg har kjøpt mine VivoBarefoot på internett. Hver gang har de vært utsolgt for herrestørrelse 40 som jeg bruker. Jeg har kjøpt dameversjonen istedet, som er litt mindre og smalere. De har passet veldig bra. Siden 40 er den minste herrestørrelsen regner jeg med å fortsatt måtte kjøpe damesko. Heldigvis har de samme modeller for herrer og damer.
VivoBarefoot har en norsk hjemmeside, men kjøper du på nett er det like greit å gå til den engelske siden. Foreløbig tror jeg det bare er Løplabbet som har begynt å selge VivoBarefoot i butikk, og da bare løpesko. Men VivoBarefoot har veldig bra vanlig sko også. Jeg regner med at det blir en god stund til VivoBarefoot åpner butikk i Norge. Neste gang jeg er i London må jeg benytte sjansen til å shoppe.
De store skoprodusentene har også kastet seg på barfotbølgen. Til og med Nike har gjort et krampaktig forsøk. Det er ikke så rart. Barfot er det eneste naturlige. Da «moderne» joggesko begynte å bli produsert på 70-tallet ble det ikke tatt hensyn til fotens funksjon og et naturlig løpesett. De var løsningen på et problem som ikke hadde med foten å gjøre, men var en kompensasjon for dårlig kroppsbruk. I dag finnes endelig teknologien som kan gi en lett og samtidig holdbar sko som ikke hemmer fotens naturlige funksjon. Framtida er barbeint.
Lenker
Historien bak VivoBarefoot
The Origins of VIVOBAREFOOT by the creator: Tim Brennan
Video fra Terra Plana med gode tips om løpeteknikk
Terra Plana - Learning the skill of barefoot running
vivobarefoot.com
vivobarefoot.no
Relaterte blogginnlegg
Skoene som ødelegger helsa
Interessant lesing!
SvarSlett