Forrige lørdag hjalp jeg til under en konsert på Youngstorget. Samtidig var det gateløp og mens storbandet spilte makedonsk folkemusikk i sju-åttendelstakt passerte horder av løpere opp Youngsgate bak scenen. På et surrealistisk vis passet det sammen.
Nå når det er blitt litt varmere finner flere og flere fram joggesko og durer i vei med bikinisesong i blikket. For at innsatsen ikke bare skal bli selvpining, men også egenpleie, vil jeg gjerne komme med noen tips.
Hvis du ikke har løpt hele vinteren må du ta det veldig med ro når du setter i gang. Stort sett holder jeg det gående vinteren gjennom, men hvis det er lenge siden jeg har løpt går jeg mer enn jeg løper. Jeg løper kanskje bare 30-40 meter om gangen.
Noe av det mest interessante du kan gjøre er å veksle mellom å gå og å løpe. Veldig mange som er ute og løper lener seg for mye forover og lander tungt med føttene. For å finne ut om du er en av dem kan du for det første følge med på hva som skjer i overgangen fra å løpe til å gå. Kanskje opplever du at du er mer oppreist når du går, at du kan komme «opp igjen» når du slutter å løpe og begynner å gå? Prøv flere ganger for å få et klart inntrykk av forskjellene.
Neste steg er å sette i gang å løpe uten å være mindre oppreist. Hvis du er en av dem som er skikkelig «frampå» vil det føles veldig uvant og du vil kanskje til og med tro at det ikke er mulig. Det er mulig. Jeg har vært der selv. Det kan være en god hjelp å ha blikket rettet forover når du setter i gang. Og selvfølgelig å la hodet slippe oppover og la ryggen være brei, hvis du har peiling på Alexanderteknikk.
Når du løper mer oppreist får beina dine bedre plass under deg, og de vil bevege seg mer av seg selv. Det betyr også at arbeidet beina gjør kan være noe uvant, så ikke løp for lenge av gangen om du må legge om stilen.
Hvis formen er bra nok til at du kan løpe i et jevnt tempo kan du prøve følgende:
Legg inn en spurt nå og da og følg med på hva du gjør med hodet. Når du tar litt mer i er det mulig du gjør unødvendige ting med hodet. Særlig typisk er å enten dra haka ned eller legge hodet bakover. Ikke gjør noen av delene. Den ekstra innsatsen du gjør skal ned i bakken, ikke sløses bort i nakke og skuldre. Heller ikke prøv å kompensere ved å «slappe av» ved å la hodet dingle. Det er enormt uhensiktsmessig. Hodet ditt veier mange kilo.
Et godt alternativ til å legge inn en spurt er å finne et sted der du kan først løpe flatt og så opp en bakke. Hold samme fart i oppoverbakken uten å gjøre noe unødvendig med hodet.
Til slutt en liten idé om knær. Knær går alltid forover når vi bruker beina. Det er en fin ting, for å slippe knær forover er det som skal til for å frigjøre spenning i lår og legg. Så la alltid begynnelsen av bevegelsen skje ved at du slipper kneet forover. Det gjelder enten du løper eller går.
Slipp knærne løs, det er vår.
Nå når det er blitt litt varmere finner flere og flere fram joggesko og durer i vei med bikinisesong i blikket. For at innsatsen ikke bare skal bli selvpining, men også egenpleie, vil jeg gjerne komme med noen tips.
Hvis du ikke har løpt hele vinteren må du ta det veldig med ro når du setter i gang. Stort sett holder jeg det gående vinteren gjennom, men hvis det er lenge siden jeg har løpt går jeg mer enn jeg løper. Jeg løper kanskje bare 30-40 meter om gangen.
Noe av det mest interessante du kan gjøre er å veksle mellom å gå og å løpe. Veldig mange som er ute og løper lener seg for mye forover og lander tungt med føttene. For å finne ut om du er en av dem kan du for det første følge med på hva som skjer i overgangen fra å løpe til å gå. Kanskje opplever du at du er mer oppreist når du går, at du kan komme «opp igjen» når du slutter å løpe og begynner å gå? Prøv flere ganger for å få et klart inntrykk av forskjellene.
Neste steg er å sette i gang å løpe uten å være mindre oppreist. Hvis du er en av dem som er skikkelig «frampå» vil det føles veldig uvant og du vil kanskje til og med tro at det ikke er mulig. Det er mulig. Jeg har vært der selv. Det kan være en god hjelp å ha blikket rettet forover når du setter i gang. Og selvfølgelig å la hodet slippe oppover og la ryggen være brei, hvis du har peiling på Alexanderteknikk.
Når du løper mer oppreist får beina dine bedre plass under deg, og de vil bevege seg mer av seg selv. Det betyr også at arbeidet beina gjør kan være noe uvant, så ikke løp for lenge av gangen om du må legge om stilen.
Hvis formen er bra nok til at du kan løpe i et jevnt tempo kan du prøve følgende:
Legg inn en spurt nå og da og følg med på hva du gjør med hodet. Når du tar litt mer i er det mulig du gjør unødvendige ting med hodet. Særlig typisk er å enten dra haka ned eller legge hodet bakover. Ikke gjør noen av delene. Den ekstra innsatsen du gjør skal ned i bakken, ikke sløses bort i nakke og skuldre. Heller ikke prøv å kompensere ved å «slappe av» ved å la hodet dingle. Det er enormt uhensiktsmessig. Hodet ditt veier mange kilo.
Et godt alternativ til å legge inn en spurt er å finne et sted der du kan først løpe flatt og så opp en bakke. Hold samme fart i oppoverbakken uten å gjøre noe unødvendig med hodet.
Til slutt en liten idé om knær. Knær går alltid forover når vi bruker beina. Det er en fin ting, for å slippe knær forover er det som skal til for å frigjøre spenning i lår og legg. Så la alltid begynnelsen av bevegelsen skje ved at du slipper kneet forover. Det gjelder enten du løper eller går.
Slipp knærne løs, det er vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar