Forrige gang skrev jeg at Alexanderteknikk gir reduksjon av smerte, men at Alexanderteknikken ikke er en terapi mot smerter. Jeg vil gå enda et skritt videre: Ikke bare er Alexanderteknikken ikke en terapi mot smerte, noen ganger kan prosessen det er å lære Alexanderteknikk i seg selv innebære smerte eller ubehag.
Stort sett er timer i Alexanderteknikk behagelige. Svært behagelige. Rett og slett en dans på roser og du svever på en sky. «Høy» får utvidet mening med Alexanderteknikken, det går an å bli hekta. (Jeg må vel innrømme jeg er en Alexander junkie). Men rosen har torner. Alexanderteknikken innebærer stadig forandring. Og forandring er ikke alltid behagelig.
De fleste går rundt og er lykkelig uvitende om de spenningene de går rundt med. De er så vant til spenninger at de vet ikke om annet. Økt oppmerksomhet om tingenes tilstand kan derfor være en ubehagelig overraskelse. Når du begynner å slippe spenninger kan du begynne å bli mer bevisst på de spenningene du faktisk har.
Muskuløse menn med vond nakke er typiske. De har ofte lagret så mye spenning over lang tid at de fort begynner å klage når de legger mer merke til den. Min utfordring er å forklare at det de kjenner er del av noe de gjør, og at løsningen må være å endre aktivitetsmønster. Men tøffe gutter er det minst adaptive av alle vesener. Mer enn én gang har slike feiget ut og i stedet gått for manipulasjon, massasje og status quo.
Men kanskje har de grunn til å være redd. Noen ganger kan det være skumle ting som ligger under og lurer. Alle spenninger har en eller annen følelsesmessig ladning som kan komme til overflaten.
I alexandertimene er det sjeldent noe problem. Alt foregår så rolig og forsiktig at eleven har full kontroll. En veldig sjelden gang hender det noen må gråte litt, men det er helt greit.
Alexanderteknikken inneholder løsningen i seg selv. Det å slippe spenning og være mer oppreist og være «lang og bred» vil også bety at eleven bokstavelig talt lettere kan romme følelsene sine.
Men er det snakk om store og alvorlige følelser er det bra å søke profesjonell hjelp. Oftest er det eleven som finner det ut selv. Alexanderteknikk og psykoterapi kan være en fin kombinasjon. Vi graver fra hver vår retning så og si.
Forandringer kan rive og slite i både kropp og sjel. Muskler er svært følsomme, og med Alexanderteknikken vil ofte noen muskler måtte begynne å gjøre mer enn de har gjort på ganske lenge. Da kan det hende du hører fra dem. Men muskler er også svært elastiske og det du også kan føle, når spenninger slipper taket, er strekk i bindevev som ligger rundt alle muskler. Noen ganger kan det føles som om spenningen faktisk øker. Bindevev trenger mer tid på å tilpasse seg nye forhold, derfor kommer strukturelle endringer alltid etter endring av bruk. Til gjengjeld er slike endringer mer varige enn når bindevevet manipuleres direkte.
Det er heldigvis svært sjeldent at alexandertimer gjør vondt. Og hvis du skulle kjenne noe er det oftest vondt på en «god» måte, et tegn på at ting endrer seg til det bedre. Om du går gjennom en slik ommøblering forsøker jeg å hele tiden ta hensyn til det i timene og tilpasse aktivitetene. Smerter kan være hemmende for oppmerksomheten og dermed læringen, så det er ikke meningen at det skal gjøre vondt. Hvis du er usikker på om noe er vondt på en «god» eller «dårlig» måte går du selvfølgelig til legen.
Å ta timer i Alexanderteknikk en gang i uka er en stille revolusjon. En gradvis lysning. En langsom flukt til friheten. Noe annet er å utdanne seg til alexanderlærer. Da holder vi på i flere timer om dagen. Da kan det virkelig rive og slite i litt av hvert. Selv opplevde jeg minimalt med fysisk ubehag, men ei som gikk omtrent samtidig med meg hadde en rygg som gjennomgikk en større ombygging.
En dag beklaget hun seg til læreren hun jobbet med. «My back is killing me». Læreren, en ytterst høflig og sympatisk engelskmann, smilte fornøyd og brøt ut i et langtrukkent «good!»
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Stort sett er timer i Alexanderteknikk behagelige. Svært behagelige. Rett og slett en dans på roser og du svever på en sky. «Høy» får utvidet mening med Alexanderteknikken, det går an å bli hekta. (Jeg må vel innrømme jeg er en Alexander junkie). Men rosen har torner. Alexanderteknikken innebærer stadig forandring. Og forandring er ikke alltid behagelig.
De fleste går rundt og er lykkelig uvitende om de spenningene de går rundt med. De er så vant til spenninger at de vet ikke om annet. Økt oppmerksomhet om tingenes tilstand kan derfor være en ubehagelig overraskelse. Når du begynner å slippe spenninger kan du begynne å bli mer bevisst på de spenningene du faktisk har.
Muskuløse menn med vond nakke er typiske. De har ofte lagret så mye spenning over lang tid at de fort begynner å klage når de legger mer merke til den. Min utfordring er å forklare at det de kjenner er del av noe de gjør, og at løsningen må være å endre aktivitetsmønster. Men tøffe gutter er det minst adaptive av alle vesener. Mer enn én gang har slike feiget ut og i stedet gått for manipulasjon, massasje og status quo.
Men kanskje har de grunn til å være redd. Noen ganger kan det være skumle ting som ligger under og lurer. Alle spenninger har en eller annen følelsesmessig ladning som kan komme til overflaten.
I alexandertimene er det sjeldent noe problem. Alt foregår så rolig og forsiktig at eleven har full kontroll. En veldig sjelden gang hender det noen må gråte litt, men det er helt greit.
Alexanderteknikken inneholder løsningen i seg selv. Det å slippe spenning og være mer oppreist og være «lang og bred» vil også bety at eleven bokstavelig talt lettere kan romme følelsene sine.
Men er det snakk om store og alvorlige følelser er det bra å søke profesjonell hjelp. Oftest er det eleven som finner det ut selv. Alexanderteknikk og psykoterapi kan være en fin kombinasjon. Vi graver fra hver vår retning så og si.
Forandringer kan rive og slite i både kropp og sjel. Muskler er svært følsomme, og med Alexanderteknikken vil ofte noen muskler måtte begynne å gjøre mer enn de har gjort på ganske lenge. Da kan det hende du hører fra dem. Men muskler er også svært elastiske og det du også kan føle, når spenninger slipper taket, er strekk i bindevev som ligger rundt alle muskler. Noen ganger kan det føles som om spenningen faktisk øker. Bindevev trenger mer tid på å tilpasse seg nye forhold, derfor kommer strukturelle endringer alltid etter endring av bruk. Til gjengjeld er slike endringer mer varige enn når bindevevet manipuleres direkte.
Det er heldigvis svært sjeldent at alexandertimer gjør vondt. Og hvis du skulle kjenne noe er det oftest vondt på en «god» måte, et tegn på at ting endrer seg til det bedre. Om du går gjennom en slik ommøblering forsøker jeg å hele tiden ta hensyn til det i timene og tilpasse aktivitetene. Smerter kan være hemmende for oppmerksomheten og dermed læringen, så det er ikke meningen at det skal gjøre vondt. Hvis du er usikker på om noe er vondt på en «god» eller «dårlig» måte går du selvfølgelig til legen.
Å ta timer i Alexanderteknikk en gang i uka er en stille revolusjon. En gradvis lysning. En langsom flukt til friheten. Noe annet er å utdanne seg til alexanderlærer. Da holder vi på i flere timer om dagen. Da kan det virkelig rive og slite i litt av hvert. Selv opplevde jeg minimalt med fysisk ubehag, men ei som gikk omtrent samtidig med meg hadde en rygg som gjennomgikk en større ombygging.
En dag beklaget hun seg til læreren hun jobbet med. «My back is killing me». Læreren, en ytterst høflig og sympatisk engelskmann, smilte fornøyd og brøt ut i et langtrukkent «good!»
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar