Smerter

I en stor spørreundersøkelse i England ble personer som tok timer i Alexanderteknikk spurt om hvilket utbytte de hadde av timene. Det vanligste svaret var reduksjon av smerter. Dette er et paradoks. Hvis en alexanderlærer faller for fristelsen til å fokusere på smerter fører det til en innsnevring av oppmerksomheten om eleven. Oppmerksomheten begrenses til enkelte kroppsdeler og læreren mister lett helheten av syne. Det blir vanskelig å oppfatte hele personen.

Det samme gjelder for elevens oppmerksomhet. Å gi timer til noen som har gravd seg ned i egen smerte kan være veldig tungt. Alt må gjøres for å få eleven engasjert i positiv aktivitet.
Det betyr ikke at smerter skal ignoreres. Smertene er en del av landskapet eleven beveger seg i. Smerter kan prege det kroppslige landskapet som sand og stein preger en ørken. Desto større inntrykk gjør små tegn til liv, tegn til bedring. Når eleven har den rette innstillingen gir ingenting sterkere motivasjon til å lære Alexanderteknikk enn smerter.

Når reduksjon av smerte skårer høyt i spørreundersøkelsen har det sammenheng med at et eller annet fysisk problem fortsatt er den vanligste årsaken til at folk tar timer i Alexanderteknikk. Det er egentlig synd. Det hadde vært en stor fordel om de kom før de fikk vondt.

At det helsemessige aspektet har vært så tydelig gjør også at Alexanderteknikken stort sett blir misforstått. I en NOU (Norsk offentlig utredning) fra 1998 er Alexanderteknikken definert som «en manipulering av muskler og holdningsøvelser mot smerter i rygg/skjelett». Definisjonen kan til nød ses på som et dårlig forsøk på å beskrive noe som kan foregå i en alexandertime, men går fullstendig glipp av hva selve teknikken går ut på. Den foregår jo inne i hodet til eleven. Lindring av smerter er en bieffekt.

I den grad vi har oppmerksomhet mot smerter er det for å tilpasse aktivitetene i undervisningen. For eksempel vil en person med korsryggsmerter ikke ha godt av å reise seg og sette seg for mange ganger i løpet av timen.

Men hvorfor kan Alexanderteknikken hjelpe mot smerter? Det mest nærliggende er å tenke seg at reduksjon i muskespenning gir reduksjon i smerter. Men det kan ikke være hele forklaringen. Ofte er ikke smertenivå proporsjonalt med spenningsnivå.

Nevrologen Per Brodal er i boka Læringsnøkkelen inne på en annen forklaringsmodell. I hjernen er det flere områder som har å gjøre med smerter, et nettverk av områder som må samarbeide. På samme måte har vi nettverk for funksjoner som kroppsoppfattelse, oppmerksomhet og følelser (emosjoner). Brodal påpeker at områder i hjernen kan tilhøre flere nettverk samtidig og at det er en kamp om resursene.

Nettverkene for kroppsoppfattelse og oppmerksomhet har noen felles områder med nettverkene for smerte og følelser. Smerter og angst kan derfor forstyrre oppmerksomhet og kroppsoppfatning. I motsatt retning kan oppmerksomhet om målrettede bevegelser engasjere nettverkene for oppmerksomhet og kroppsoppfatning og skape orden i samspillet mellom nettverkene. Opplevelsen av smerte kan på den måten reduseres.

I Alexanderteknikken har vi oppmerksomhet på bevegelser for å endre vaner. Vi re-organiserer muskel-skjelettsystemet og oppnår effektiv kroppsbruk. For de flestes vedkommende vil det innebære avspenning. Samtidig kan det være at vi balanserer nettverk i hjernen og reduserer angst og smerter.