Det blir sagt at sitting er den nye røykinga. Det finnes forskning som kan tyde på at det å sitte mange timer om dagen er forbundet med økt risiko for livsstilssykdomer og tidlig død. Forskningen viste også at det å trene ikke veide opp for all sittinga.
Flere av mine alexanderlærerkolleger har påpekt at måten folk sitter på kanskje også kan ha noe å si. Min erfaring som alexanderlærer er at de aller fleste sitter på en måte som umulig kan være sunn i lengden. Ville resultatet vært annerledes om folk flest var i stand til å sitte på en friere og mer dynamisk måte? Det kan vi ikke vite helt sikkert, men forbedringspotensialet er formidabelt.
Vi er best tilpasset bevegelse, ikke å sitte opptil 16 timer om dagen. Det er bedre for oss å være aktive enn å sitte stille. Å redusere tiden vi sitter, ta nok pauser og variere arbeidsstillingene, er det enkleste og første man må sørge for. Men vi kan også forbedre måten vi sitter på.
Stolen og rumpa di
Det første mange tenker på når de vil sitte på en bedre måte på er å skaffe seg en ny stol. Mange sitteredskaper er designet for å gi mer dynamikk automatisk, som for eksempel en ball. Dette er positivt, men kan i forhold til å lære seg dynamisk sitting være å sy puter under amene. Mange stoler som stimuerer til mer balanse plasserer bekkenet i ei grop. Men rumpa di er rund og en kuleformet gjenstand er friest til å bevege seg om underlaget er flatt. Du skal i utgangspunktet kunne sitte fritt og godt på en helt vanlig flat stol. Klarer du det vil du også lettere kunne balansere friere på andre sitteredskaper.
Det er fullt mulig å sitte dårlig på den beste av stoler. Hvordan du utnytter stolen og underlaget kan være like viktig som hva du sitter på. Frederick Matthias Alexander skal angivelig ha stilt følgende retoriske spørsmål til en elev som uttrykte begeistring for en bestemt type stol: «Who is the most intelligent, you or the chair?»
Hvile- eller arbeidsposisjon
Jeg vil skille mellom sitting som hvileposisjon og sitting som arbeidsposisjon. Når vi sitter for å hvile, se tv o.l., har vi gjerne hele ryggen støttet og posisjonen har likhetspunkter med det å ligge. I det følgende vil jeg skrive om det å sitte oppreist uten bruk av ryggstøtte. Å sitte bakoverlent i «hvilestilling» har sin egen dynamikk, og sin egen «teknikk» om du vil. Men evnen til å sitte fritt og dynamisk uten bruk av ryggstøtte vil ha positiv innvirkning på hvordan du sitter i hvilestilling.
Statisk eller dynamisk
Utfordringen med å sitte er at det er at det lett blir en statisk aktivitet. Utfordringen blir større når vi må forholde oss til en datamaskin. I tillegg kan typen arbeidsoppgave begrense hvor aktiv og dynamisk det er mulig å være. Igjen vil det å ta ofte nok pauser og variere arbeidsstilling være enkle og gode midler. Men likevel kan det være store forbedringsmuligheter i måten vi «bruker» oss selv når vi sitter.
Ferdighet
Jeg vil foreslå å se på sitting som en ferdighet. Som ved alle ferdigheter er det snakk om en viss grad av teknikk. Det er teknikk som vanligvis ikke blir vurdert og kanskje heller ikke har noe å si på evnen til å utføre spesifikke arbeidsoppgaver; men som vil kunne ha helsemessige konsekvenser og mulig innvirkning på sykefravær, produktivitet og trivsel.
Som musiker tenker jeg ofte på hvor lite bevisst folk er om hvordan de fysisk bruker et arbeidsredskap som en datamaskin er, og på hvor dårlig teknikk mange har. Til sammenligning ville en fotballspiller med så dårlig teknikk ikke få proffkontrakt og en musiker ville ikke fått jobb i et orkester.
(Før i tiden kunne man i det minste lære å skrive på maskin. Jeg er såpass gammel at jeg hadde maskinskriving som valgfag på ungdomsskolen. Jeg lærte å bruke «touch»-systemet som jeg har hatt stor nytte av siden. Jeg kan for eksempel sitte å skrive blogg uten hele tiden å måtte se på hverken fingre eller skjerm. Jeg kan like godt se ut vinduet).
Hvis vi ser det å sitte og balansere på en stol som en ferdighet er det klart at som alle ferdigheter er det noe som kan læres, forbedres og øves på. Men samtidig er det å sitte noe helt naturlig som du allerede kan, akkurat som det å gå, stå og snakken.
Avlæring
De fleste små barn på tre år kan sitte fint og balansert rett opp og ned på en stol. De sitter riktignok ikke lenge om gangen slik som vi voksne må. Men grunnen til at de kan sitte slik er at dette er innenfor en naturlig bruk av muskelskjelettsystemet. Å forbedre sitting som ferdighet handler derfor i stor grad om å avlære unødvendige uvaner.
Forutsetninger
Å kunne sitte på en fri og dynamisk måte er naturlig og vil, akkurat som det å puste, kunne skje av seg selv bare vi rydder unna hindringer. Balansert og dynamisk sitting hviler på visse forutsetninger. Disse er (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge):
1. Beina må være frie i forhold til bekkenet. Om ikke hofteleddet er relativt fritt er overkroppen låst i forhold til beina og du kan ikke balansere på sitteknutene. Å la føttene hvile på bakken kan være et første skritt til å gi slipp på unødvendige spenninger i beina.
2. Fritt og dynamisk forhold mellom hodet og ryggen. Hvis hodet og nakke kollapser forover, som ofte skjer når noen sitter foran en dataskjerm, gjør det fri balanse vanskelig. Vanligvis er dette en vane som må avlæres på generell basis.
3. Kunne bruke øyne og hender/armer uten at det forstyrrer generell koordinasjon. Å se på en skjerm kan gjøre at du fikserer hodet og kroppen i forhold til den. Bruk av hendene på en uhensiktsmessig måte påvirker balansen.
4. Å kunne sitte ned (uten å forstyrre generell koordinasjon). Når noen sitter på en dårlig måte betyr det at selve konseptet de har om hva som skal til for å sitte, er feil. Ideen om å sitte slår inn allerede før de begynner å sette seg ned i en stol. Jeg ser det hver eneste dag i alexandertimene. Resultatet er at de ender i stolen i en lite dynamisk og uhensiktsmessig tilstand. For å sette deg ned på en bedre måte må du «glemme» å sette deg ned.
Alle punktene ovenfor er temaer vi ofte jobber med i Alexanderteknikk-timene. Det du kan gjøre på egen hånd er å la føttene hvile på bakken når du sitter, gjøre deg kjent med hofteledd og sitteknuter, og å legge deg ned i aktiv hvilestilling for å bedre forholdet mellom hodet, nakken og ryggen.
Sitt ned og slapp av
Å si at sitting er like farlig som røyking er antagelig en overdrivelse. Det finnes også forskning som ikke finner noen sammenheng mellom økt dødelighet og sitting
(Du kan sitte ned nå).
Selv om mye sitting kan være uheldig og bør reduseres, kan vi ikke stå hele tiden heller. Det å sitte på en stol vil helt sikkert være et utbredt fenomen i overskuelig fremtid. Det er noe du vil ha nytte av å kunne gjøre bra. Inntil vi alle lærer oss å sitte på huk kan du få god hjelp til å sitte på en bedre måte ved å ta timer hos en Alexanderteknikk-lærer.
Relaterte blogginnlegg:
Lenker:
Litt skremselspropaganda
Metastudie som viser risiko ved å sitte mye og lenge:
Studie som tyder på det ikke først og fremst handler om for mye sitting, men mangel på aktivitet, og at økt dødelighet ikke kan knyttes til sitting:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar