Jeg skrev forrige gang at vi Alexanderteknikk-lærere ofte snakker om å la nakken være «fri». I nærmere hundre år har vi mast om det. Men en gang sa Frederick Matthias Alexander selv at alexanderlærere burde slutte be folk om å tenke på å la nakken være fri:
At tea FM said that he had, at last, decided that we must cut out in future teaching all instructions to order the neck to relax or to be free because such orders only lead to other forms of doing. If a person is stiffening the neck, the remedy is to get them to stop projecting the messages that are bringing about this condition and not to project messages to counteract the effects of the other messages. He said that the implied contradiction had worried him for a long time but, after working on Hallis this morning, he saw that it must be changed so all orders in the future will be framed so as to emphasis 'non-doing' (Carrington 1996 s. 59).
Alexander påpeker to problemer ved det å instruere noen til å «la nakken være fri». Det første problemet er at en slik instruksjon ofte fører til at eleven prøver å gjøre noe direkte for å få nakken til å være «fri». Noen typiske reaksjoner er å dra haka ned slik at nakken strekkes, eller ubevisst gjør små bevegelser med hodet i et forsøk på å frigjøre nakken, eller rett og slett stramme nakken mer i forsøket på å få noe til å skje. I sitatet nevner Alexander en person ved navn Hallis som må ha vært en elev Alexander hadde samme dagen, og som antagelig reagerte negativt på instruksjonen om «fri nakke».
Det andre problemet Alexander berører er at selv om eleven lykkes i å la nakken være fri vil ikke dette nødvendigvis nødvendigvis fjerne årsaken til at nakken er anspent. Ofte er nakken anspent som en konsekvens av manglende koordinasjon. Alexander beskriver det på denne måten i en av sine bøker:
… his unduly stiffened neck—with perhaps his head too far pulled back—is really not the fault of his neck at all, but is due to the fact that he is trying to do with the muscles of his neck what should be done by other mechanisms (Alexander 2004, s 190)
En stiv nakke kan være et symptom. Å forsøke å frigjøre nakken direkte vil være å forsøke å fjerne symptomet, men løser ikke problemet. Et godt eksempel er Alexanders egen historie om hvordan han eksperimenterte for å løse sine stemmeproblemer. Han fant ut at å la nakken være fri minsket symptomene, men at han også måtte få kontroll over hva han gjorde med resten av kroppen:
Observation in the mirror shewed me that when I was standing to recite I was using these other parts in certain wrong ways which synchronized with my wrong way of using my head and neck, larynx, vocal and breathing organs, and which involved a condition of undue muscle tension throughout my organism. I observed that this condition of undue muscle tension affected particularly the use of my legs, feet, and toes, my toes being contracted and bent downwards in such a way that my feet were unduly arched, my weight thrown more on to the outside of my feet than it should have been, and my balance interfered with.
... what I was doing with my legs, feet, and toes when standing to recite was exerting a most harmful general influence upon the use of myself throughout my organism. This convinced me that the use of these parts involved an abnormal amount of muscle tension and was indirectly associated with my throat trouble, (Alexander 1985, s 32-34).
Enkel løsning
Hvorfor snakker vi Alexanderteknikk-lærere likevel hele tiden om å «la nakken være fri»? En årsak kan være at enkle løsninger frister mest. Alexander falt for fristelsen en gang på 1920-tallet da han hørte om forskningen til den tyske vitenskapsmannen Rudolf Magnus.
Magnus forsket på nakkereflekser og fant ut at hos forsøksdyr som hadde fått deler av hjernen koblet ut (såkalt decerebrering) bestemte hodets orientering posisjonen til for- og bakbein. Områdene i hjernestammen som styrer refleksene kalte han for «der Zentralapparat».
Alexander ante allerede at forholdet mellom hodet og resten av kroppen hadde en rolle å spille, og inspirert av Magnus kalte han dette for «the primary control». Under et foredrag1925 sa Alexander:
The direction of the head and neck being of primary importance, he found [Magnus], as I found, that if we get the right direction from this primary control, the control of the rest of the organism is a simple matter (Alexander 1995 s. 148).
Nå er ting dessverre ofte litt mer komplisert enn det Alexander beskriver her, og som vi så i det første sitatet modererte Alexander seg kraftig med årene. De fleste Alexanderteknikk-lærere er klar over kompleksiteten. Når de likevel velger den enkle forklaringen kan det ha pedagogiske årsaker. Men det er en årsak til, og det er at å ha en fri nakke faktisk har en effekt.
Preventivt virkemiddel
I en studie publisert i 2017 ble effekten av å la være å stramme nakken undersøkt. En gruppe fiolinister (og noen bratsjister) ble studert mens de fikk i oppgave å løfte instrumentet og spille. De kunne samtidig observere aktiviteten i nakkemusklene sine via en skjerm som viste ultralydbilde av nakken. Da musikerne fikk instruks om å minimere muskelaktivitet i nakken hadde dette positiv effekt på bevegelsene generelt i form av reduksjon av unødvendige bevegelser og reduksjon i muskelspenning. I studien sies de at: «Neck muscle inhibition imposes a proximal constraint on the global motor plan, forcing a change in highly automated sensorimotor control. The proximal location ensures global influence» (Loram et al 2017).
Å la være å spenne nakken, «la nakken være fri», har en innvirkning på resten av kroppen. Dette var noe Alexander fant ut da han drev og eksperimenterte for å løse sine stemmeproblemer. Han oppdaget at han hadde tre uønskede tendenser hos seg selv:
When, however, I came to try to make practical use of this discovery, I found myself in a maze. For where was I to begin ? … After some months I found that when reciting I could not by direct means prevent the sucking in of breath or the depressing of the larynx, but that I could to some extent prevent the pulling back of the head. This led me to a discovery which turned out to be of great importance—namely, that when I succeeded in preventing the pulling back of the head, this tended indirectly to check the sucking in of breath and the depressing of the larynx.
… A further result which I also noted was that with the prevention of the misuse of these parts I tended to become less hoarse while reciting, and that as I gradually gained experience in this prevention, my liability to hoarseness tended to decrease. What is more, when, after these experiences, my throat was again examined by my medical friends, a considerable improvement was found in the general condition of my larynx and vocal cords (Alexander 1985, s 27-28).
Ved å la nakken være fri kunne Alexander begynne å få kontroll med uvanene som påvirket stemmen. Dermed hadde han tatt første skritt på veien til å finne løsningen på problemet. Du kan fortsatt tenke tanken om å la nakken være fri så lenge det forstås på riktig måte og ses i riktig perspektiv.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. 1985 (1932). The Use of the Self. Victor Gollancz.
Alexander, FM. 1995. Articles and Lectures: Articles, Published Letters and Lectures on the F.M. Alexander Technique. Mouritz.
Alexander, F.M. 2004 (1923). Constructive Conscious Control of the Individal. Mouritz
Carrington, Walter. 1996. A Time to Remember: Personal Diary of Teaching the F.M.Alexander Technique in 1946. The Sheildrake Press.
Loram ID, Bate B, Harding P, Cunningham R & Loram A. Proactive Selective Inhibition Targeted at the Neck Muscles: This Proximal Constraint Facilitates Learning and Regulates GlobalControl. Transactions On Neural Systems And Rehabilitation Engineering, Vol. 25, No. 4, April 2017.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar