«Alle disse dagene som kom og gikk. Ikke visste jeg at det var selve livet»
Alle disse bevegelsene vi gjør hele tiden. Det er det livet består av. Vi gjør en masse forskjellige bevegelser hele tiden. Bevegelser som vi må gjøre for å leve. Vi puster, vi spiser, vi vasker oss, kler på oss, legger oss ned, står opp, går, setter oss ned og reiser oss, plukker opp ting.
Det meste gjør vi automatisk og uten å tenke på det. Ikke det at vi må tenke på det. Hjernen er laget slik at vi klarer oss fint på automatikken. Men fordelene ved å være litt bevisst når ting skjer er mange.
Kan du gjøre de daglige bevegelsene med god kvalitet vil muskelskjelett-systemet fungere bedre. Du vil kunne gjøre andre (viktigere ting) også på en god måte.
I dag hadde jeg tenkt å skrive om en bevegelse som vi gjør spesielt ofte. Klarer du å gjøre denne bevegelsen bedre har du gode forutsetninger for å klare å forbedre mange aktiviteter, noe som kan ha store positive konsekvenser.
Bevegelsen jeg tenker på er å løfte hånda for å ta på noe, som for eksempel når du løfter hånda for å trykke på datamaskinen, eller for å slå på tv, eller når du tar opp mobilen, eller tar opp en penn eller en gaffel eller ... nesten hva som helst.
Bevegelsen er en forberedelse til å gjøre svært mange ting, og hva du gjør i forberedelse til noe har veldig ofte avgjørende betydning for kvaliteten oppgaven utføres med.
Eksperiment(er)
For å lære mer om hvordan vi gjør bevegelsen må vi eksperimentere. Her er forslag til noe du kan prøve ut. Velg selv hva du vil plukke opp eller berøre. Jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal gjøre bevegelsen. Hjernen din vet hvordan hånden effektivt kan komme fra A til B. Du behøver heller ikke å tenke på hva du gjør med selve armen, selv om det er mulig å tenke «retning» eller «lengde» og dermed påvirke muskeltonus under bevegelsen. I stedet skal vi utforske hvordan din generelle koordinasjon påvirker hvordan bevegelsen skjer.
La oss eksperimentere:
Først sitter du et øyeblikk uten å gjøre noe. Du må komme til et slags nøytralt utgangspunkt. Deretter gjør du bevegelsen du har valgt en gang og går tilbake til utgangsstillingen.
Liten pause.
Deretter gjør du det samme en gang til på samme måte. Det vi gjør er å definere et utgangspunkt, eller «base line» for å ha noe å sammenligne med.
Gjør bevegelsen en tredje gang, men denne gangen skal du gjøre det «dårlig» ut fra Alexanderteknikkens prinsipper. Det er uendelig mange måter du kan bruke kroppen dårlig på, men jeg foreslår at du begynner med å la nakke og rygg kollapse.
Igjen, før du gjør bevegelsen, begynn med å gjøre ingenting et lite øyeblikk. Kollaps, og gjør så bevegelsen.
Liten pause.
Hva var forskjellig mellom de to måtene å gjøre bevegelsen på? Ikke tenk på å gi noen fullstendig beskrivelse, bare tenk på en eller to ting du kanskje la merke til. Det må være noe konkret, ikke bare at den ene bevegelsen var «bedre» enn den andre. (Det er ikke sikkert at bevegelsen opplevdes som «dårligere» når du kollapset).
Nå kan du gjøre bevegelsen enda en gang til. Denne gangen forbereder du ved å tenke Alexanderteknikk «retninger». (Hvis du ikke vet hva det er må du ta noen timer). Begynn som før med å gjøre ingenting et lite øyeblikk. Tenk retning. Gjør bevegelsen.
Liten pause. Tenke på om du la merke til noe som var annerledes ved denne måten å gjøre bevegelsen på.
For å få fram kontrasten mellom å gjøre bevegelsen med Alexanderteknikk-retninger og å gjøre den «dårlig» kan du gjøre bevegelsen enda en gang. Denne gangen kan du prøve å forandre modus underveis. Å forandre den generelle koordinasjon underveis vil gjøre det tydeligere hva god/dårlig koordinasjon innebærer, og hvilken innflytelse det har på bevegelsene dine.
Om du begynner i en kollapset tilstand kan du gå over til å tenke retning, eller du kan prøve omvendt rekkefølge.
Liten pause.
Neste steg er å eksperimentere med andre måter å gjøre bevegelsen «dårlig» på. Det kan være å stramme nakken, eller i beina, eller holde pusten. Utforsk hvordan hver enkelt måte påvirker kvaliteten på funksjonen.
Når du har utforsket noen alternativer kan du spørre deg selv: på hvilke måter er det du pleier å gjøre bevegelsen (dårlig) på? Alle har sin måte å gjøre ting på, sitt eget mønster av uvaner. Å finne det ut er verdifullt.
En hvilken som helst bevegelse eller aktivitet kunne vært brukt i disse eksperimentene. Du kan prøve andre bevelser på egenhånd. Om du synes det var vanskelig å observere forskjeller kan du prøve en større bevegelse som involverer hele kroppen når du skal ha tak i noe med hånden. Det kan være å lene seg forover i sittende stilling for å rekke noe, eller bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet.
Fordelen med å begynne med det aller enkleste og vanligste er at du har noe konkret å anvende Alexanderteknikken på, og så er du kanskje litt mer tilstede og bevisst i dagliglivets små øyeblikk.
*Eksperimentene er inspirert av Alexanderteknikk-lærer Cathy Madden som har skrevet boken Integrative Alexander Technique Practice for Performing Artists.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar