I skogen på Bygdøy har det kommet opp skilt som forteller deg hva du ser. «Natursti» tror jeg det kalles. Du kan lese om gran og hvitveis og skogsdrift før og nå. «Fint for barna», tenker du kanskje, men teksten er absolutt ikke skrevet for barn. Den må være ment for voksne. Jeg skjønner ikke vitsen. Hadde det enda vært noen spesielt sjeldne planter, trær eller naturfenomener som ble forklart. Hvis folk får lyst til å vite mer om gran kan de jo google det. Med smarttelefon trenger de ikke engang å vente til de kommer hjem. Skiltene er plassert ut av Skogeiernes landsforbund og minner om reklameplakater. Pengene hadde vært bedre anvendt om de ble brukt til å få fjernet søppelet som ligger og slenger rundt trestammene.
Å kjenne navn på trær og planter, fugler og dyr i skogen, og å forstå hvordan livet i skogen henger sammen, kan gi en ekstra dimensjon til naturopplevelsen. På samme måte kan opplevelsen av musikk få en ny dimensjon om du lærer noe om harmoni og akkordprogresjon og om takt og rytme. Å sette ord på ting og dermed kunne manipulere begrepene mentalt gir nye muligheter for forståelse.
I undervisningen av Alexanderteknikk spiller ord en viktig, men likevel varierende rolle. Å bli kjent med hvordan kroppen henger sammen, å bli kjent med skjelettet og hvordan det er ment å fungere, er som å bli kjent med topografien og sette navn på kartet.
Å bli kjent med begrepene i teknikken, som «retning» og «inhibisjon» og «primary control» kan også være en hjelp til økt bevisstgjøring, og gjøre det letter å anvende teknikken i praksis. Du kan få et mer konkret forhold til tankeprosessen, og det kan bli lettere å snakke om hva som skjer. At eleven setter ord på egne opplevelser kan også være nyttig for både lærer og elev.
Men ord har sine begrensninger. Selv leste jeg ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Etter noen timer innså jeg at jeg måtte prøve å glemme det jeg hadde lest. Ikke fordi det var feil, men fordi jeg ikke hadde forstått hvordan det jeg leste om var relevant for meg og min opplevelse av egen kropp (som var svært begrenset).
I årene som fulgte leste jevnlig om Alexanderteknikken. Men det slo meg at når jeg hadde lest ei bok eller to kom jeg til et punkt der det ikke var noen vits i å lese mer akkurat på det tidspunktet. Jeg måtte oppleve mer i praksis. Jeg måtte ha flere timer før jeg igjen fant nytte av å lese. Dette er en av grunnene til at jeg ofte anbefaler folk å ha noen Alexanderteknikk-timer før de begynner å lese om teknikken.
Jeg har fått inntrykk av gjennom årene at jo lengre akademisk utdannelse folk har, jo fjernere er de fra egen kropp, og dermed har de lengre vei til å forstå Alexanderteknikken. Det virker som lang akademisk utdannelse fører til økt evne til abstraksjon og dermed kommer de lengre bort fra her og nå. Sagt på en annen måte hjelper ikke lang utdannelse når du skal lære Alexanderteknikk. Jeg ga en gang timer til en trailersjåfør. På forhånd tenkte jeg at en trailersjåfør ville være noe utfordrende å undervise. Mine fordommer ble gjort grundig til skamme. Hun (det var en kvinnelig sjåfør) tok ideene i teknikken så lett som bare det. Jeg har knapt hatt enklere elev å undervise.
Ord er nødvendige i undervisningen av Alexanderteknikk. Ikke bare nødvendige, men viktige. Det finnes noen lærere som bruker mer ord enn andre, og mindre berøring. De argumenterer med at når de først bruker berøring, har berøringen større effekt og gir mer mening. Det er absolutt noe i det argumentet. Men det kan brukes andre veien også. Å bruke få ord kan gi ordene større vekt.
Som musiker vil jeg heller bruke musikk enn ord, og heller bruke berøring enn ord. Når jeg så først sier noen håper jeg at ordene har større effekt, at det jeg sier står mer fram. Jeg vet ikke om det er tilfelle. Hvis jeg bommer med hva jeg sier blir ordene bare tomme og overflødige. Det blir akkurat som skiltet i skogen som forteller at jeg ser ei furu. Å forstå noe intellektuelt er også et mål, men det er ikke den eneste måten å forstå ting på.
Noen ganger kan en overintellektualisering av opplevelsen virke forstyrrende. Ord kan ikke erstatte opplevelsen fordi opplevelse alltid er noe mer. Opplevelsen av bevegelser og berøring er som musikk. «Musikken begynner der ordene ender» (Heinrich Heine). Uansett hvor viktige ord er i Alexanderteknikk-undervisningen, er de nyttige bare et stykke på vei.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar