Frivillig

Noen ganger uttrykkes entusiasme for Alexanderteknikken med ønsker om at den skulle vært obligatorisk, enten i forbindelse med utdanning av musikere eller i andre sammenhenger. Selv om jeg deler entusiasmen er jeg imot at Alexanderteknikk-undervisning gjøres obligatorisk. Noe som er obligatorisk blir lett sett på som tvang. Dermed har man påført seg et ufordelaktig pedagogisk utgangspunkt.

For mange år siden underviste jeg fiolin ved Bergen kulturskole. En dag i uka var jeg på Steinerskolen på Paradis. På Steinerskolen var strykeundervisning obligatorisk i tredje- og fjerdeklasse. Det første året fungerte det vanligvis fint. I det andre gikk det over stokk og stein. Noen fattet interesse, mens resten gjerne kunne ha brukt tiden på noe annet.

Noe av det samme er problemet med forslag om obligatorisk vaksinasjonsprogram som har vært tatt opp i det siste. Tvang vil bare føre til motvilje. Så lenge det går bør man forsøke med fornuft, (selv om fornuft ser ut til å ha sine begrensninger overfor de som trenger det mest).

Frihet har for meg alltid vært en viktig side ved Alexanderteknikken. Frie bevegelser, frihet i tenkning. Frihet fra uvaner og muskelspenninger. Å bli bevisst sine egne reaksjonsmåter/reaksjonsmønstre gir muligheten for valg. Det gir økt kontroll og dermed økt frihet.

Undervisningen i Alexanderteknikk er også «fri» og følger ingen strenge regler eller fast opplegg. Undervisningen baserer seg på det eleven(e) kommer med av problemer og utfordringer og blir tilpasset hver enkelt. Et unntak er selvfølgelig undervisning av studenter innen musikk dans og drama innen høyere utdanning. Faget må som alle andre fag ha konkrete målsetninger og faste rammer.

Noen lærere utarbeider slike opplegg også for sine private elever. Det er selvfølgelig mulig, og jeg har gjort det selv når eleven har ønsket det. Om det er elevens ønske vil det fungere fint.

Litt betenkelig er det om læreren lager et fast opplegg fordi målet er å få eleven(e) til å forplikte seg til et visst antall timer. På den annen side gir det både lærer og elev noe konkret å forholde seg til.

Jeg er en stor tilhenger av å planlegge i forveien, men det må ikke gå ut over elevens frihet til å velge, enten det gjelder innhold i timene eller hvor mange timer han eller hun vil ha. Selv om Alexanderteknikken kan være nyttig i enhver sammenheng, må vi også innse at den kanskje ikke passer for alle. I alle fall er det slik at en lærers måte å undervise på ikke nødvendigvis passer hvem som helst. Eleven må ha frihet til å velge en annen lærer.

Alexanderteknikk-undervisningen kan ha dyptgripende innvirkning på et menneskes liv, men det forutsetter at eleven tar teknikken i bruk utenom timene. Alexanderteknikken er et arbeidsredskap. På den måten har eleven også frihet til å velge å fortsette som før, eller ta konsekvensen av det som er lært. Å ta i bruk Alexanderteknikken er frivillig. 

Relaterte blogginnlegg:

Har du noe valg?