Det kan være farlig å vite bare litt om en ting. Du tror du vet noe, men det du vet kan være feil. Det opplevde jeg da jeg diskuterte gravitasjon og kontaktkrefter med noen andre Alexanderteknikk-lærere nylig. Siden ingen av oss var fysikere tok vi alle feil på ett eller annet punkt.
Fra tid til annen møter jeg mennesker som har hatt bare noen få timer i Alexanderteknikk. Selv om de kan ha hatt mye utbytte av timene kan de også ha fått feil inntrykk av hva Alexanderteknikken er. De tror de vet hva den går ut på, men egentlig har de ikke helt fått taket på det.
En slik feil forestilling er at Alexanderteknikk er noe du gjør når du legger deg ned i «aktiv hvilestilling». At de misforstår er forståelig. Ofte dreier det seg om mennesker med problemer av fysisk art som gjør at det er hensiktsmessig at eleven er i liggende stilling en betydelig del av timen. Å ligge i aktiv hvileposisjon er også det enkleste eleven kan gjøre hjemme. Derfor er det også lett for at det å «gjøre» Alexanderteknikk begrenser seg til å legge seg ned.
Dette er ikke noe stort problem. Da har de i alle fall lært noe de har nytte av, selv om de ikke har fått med seg hva Alexanderteknikken egentlig går ut på. Litt verre er det når de har misforstått hensikten med å legge seg ned, og tror at det er meningen at de skal bevege på armer, bein og hode slik Alexanderteknikk-læreren ofte gjør i timen. Å ligge i aktiv hvileposisjon kan være en øvelse, men ikke på den måten. Det er tenkningen som er poenget. Noen lærere venter med å anbefale eleven å legge seg ned i aktiv hvileposisjon til eleven har forstått noe av tenkemåtene «å stoppe» og å «tenke retning».
Problemet for mange er at de «gjør» for mye. Det er for mye unødvendig aktivitet i kroppen. Når de ligger i aktiv hvileposisjon er de fortsatt veldig aktive. Selv om det å hvile i posisjonen gir en positiv effekt i seg selv, vil de få mer ut av det om de er i stand til å oppdage, og lar være å gjøre, alle de små tingen som de allerede gjør. Hvis de da tror at det er meningen å bevege på armer og bein, vil det bare føre til at de øver på seg enda mer unødvendige vaner.
Det er ikke noe galt i å bevege seg mens du ligger i aktiv hvileposisjon. Men det forutsetter at du gjør det i forbindelse med at du «tenker retning». Når du ligger i aktiv hvileposisjon vil kroppen naturlig ekspandere av seg selv etter hvert som muskelspenningen avtar. Du kan stimulere prosessen ved mentalt å tillate ekspansjon ved å tenke, eller «ønske», at kroppen blir lengre og bredere. Du gir signaler fra hjernen til musklene. Å gjøre for eksempel en armbevegelse kan være en øvelse i å fortsette å tenke retning selv om du beveger deg. Det er nemlig hensikten med å kunne tenke retning – å bruke ferdigheten mens du er i aktivitet. Å gjøre bevegelser bare for å gjøre dem er bortkastet.
Det fører oss over til en annen form for misforståelse det er lett å få, nemlig at Alexanderteknikken går ut på å gjøre noe «riktig» eller på en bestemt måte. Vanligvis vil det bety at du tror det er meningen du skal sitte på en bestemt måte. Å sitte er den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikken, så det er ikke rart at misforståelsen oppstår.
De færreste er i stand til å sitte rett opp og ned og balansere på sitteknutene. Med Alexanderteknikk-lærerens hjelp sitter de plutselig på en ny og uvant måte. Da er det lett å tro at Alexanderteknikken går ut på å sitte slik. Det er også ganske vanlig at Alexanderlæreren plasserer elevens hender på lårene med håndflatene opp under arbeidet med å gjøre armene friere. Posisjonen blir enda mer ny og spesiell.
Å øve på å sitte oppreist og balansere på sitteknutene kan være en god idé, men det er ikke det som er Alexanderteknikken. Alexanderteknikken er hva du tenker. En Alexanderteknikk-lærer sa en gang at om noen ser ut som om de gjør Alexanderteknikk så gjør de ikke Alexanderteknikk.
Noen ganger, hvis du øver på å bruke Alexanderteknikk mens du beveger deg, kan det være hensiktsmessig å senke tempoet litt. Da vil noen kunne se at du gjør noe annerledes. Men ellers hvis du gjør vanlige bevegelser i normalt tempo, vil ikke andre oppdage det.
I timene er det ofte hensiktsmessig å gjøre ting langsommere enn du pleier. Noen kan derfor få den oppfatningen at Alexanderteknikk, det er å gjøre ting langsomt. Ofte kan dette være blandet sammen med en misforståelse av prinsippet om «inhibition», å stoppe eller å vente. «Inhibition» betyr at du lar være å reagere umiddelbart. Det betyr ikke at du deretter gjør bevegelsen langsomt. Men når du først øver på det å la være å reagere, kan det være lurt å ta seg ekstra god tid, så du sørger for at du faktisk ikke gjør noe. Med erfaring er tiden det tar å «stoppe» bare brøkdelen av et sekund. Du trenger bare tiden det tar å tenke en tanke, og den er ikke lang.
Med erfaring og øvelse vil det også ikke lengre være nødvendig å gjøre ting veldig langsomt. Ja, faktisk er det ofte best om eleven etter å ha gjort noe langsomt noen ganger, prøve i normalt tempo. Å gjøre ting langsomt kan øke faren for å overkontrollere bevegelsene og dermed øke spenningen. Å gjøre bevegelsene i normalt tempo krever at eleven tenker lett og forsiktig, dvs. bare tenker og ikke gjør noe. Alexanderteknikken går ikke ut på å gjøre ting «riktig», men det kan sies at Alexanderteknikken går ut på å tenke på rette måten.
Det er denne tenkemåten du bruker når du «gjør Alexanderteknikk».
Den beste måten å «gjøre Alexanderteknikk» på, er å bruke teknikken i dagliglivet. Hvilke situasjoner, aktiviteter eller bevegelser er det du bruker Alexanderteknikken i?
Om du har hatt en del timer i Alexanderteknikk er det mulig at du bruker Alexanderteknikken uten at du tenker over det. Det som lønner seg er å finne øyeblikk eller situasjoner i løpet av de daglige rutinene der du kan ta «fri» i 30 sekunder være oppmerksom på hva du gjør. Det kan også lønne seg å velge noen få helt enkle aktiviteter å bruke Alexanderteknikken i. Spør Alexanderteknikk-læreren om råd og prøv ut aktivitetene i en time. Da blir det lettere når du skal «gjøre Alexanderteknikk» på egenhånd etterpå.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar