En av min Alexander-elever sa her en dag at hun ikke hadde hatt tid til å «gjøre ting ordentlig» som hun sa det. Hun hadde jobbet med en arbeidsoppgave som tok mye tid, oppmerksomhet og innsats. Jeg kjenner problemet. Når jeg jobber med noe som engasjerer meg (skrive blogg for eksempel), er det lett å bli så oppslukt at jeg glemmer hvordan jeg utfører oppgaven.
Når vi har lite tid nedprioriterer vi hvordan vi gjør ting og stresser i vei for å bli ferdig. Men selv om det føles som om vi ikke har tid til å gjøre ting ordentlig, dvs bruke Alexanderteknikken, så har vi jo det. Alexanderteknikken kan brukes mens du gjør noe. Du trenger ikke noe mer tid. Det kan hende du må slutte å stresse, men du behøver ikke nødvendigvis å senke tempoet noe særlig.
Hvis vi prøver å gjøre noe fortere enn vi egentlig mestrer kan det faktisk ta lengre tid enn når vi har kontroll. Det blir som å kjøre for fort og ende i grøfta i annen hver sving.
Å bruke Alexanderteknikken mens du gjør noe kan i noen sammenhenger gjøre at du føler at du gjør en mindre innsats. Men det er ikke sikkert at følelsen er riktig. Det kan faktisk hende at resultatet blir bedre. Et godt eksempel på det er å spille et musikkinstrument. Det en direkte sammenheng mellom teknikk og det klingende resultatet.
Jeg vil påstå at det er det samme om du gjør andre ting, som for eksempel husarbeid, eller hagearbeid. Om du har med andre mennesker å gjøre betyr det å bruke Alexanderteknikken at du er mer tilstede og tilgjengelig.
For nybegynnere i Alexanderteknikken kan det være nødvendig å ta små pauser for å ta tid til å organisere seg. Avhengig av sammenhengen krever det trening å bruke Alexanderteknikken «live». Å ta små pauser er nyttig uansett, og det behøver heller ikke å ta mye tid. Kanskje tar det tretti sekunder. Ta øynene bort fra skjermen, hendene ned fra tastaturet. Tenk retning.
Et poeng i denne sammenhengen er at Alexanderteknikken vanligvis handler om ørsmå justeringer. Derfor er det ikke sikkert at du kjenner så mye der og da. Man kan lett tro at det må kjennes som på timen. Men da bruker vi over tre kvarter på å finjustere. På slutten av dagen vil de små pausene ha gjort en stor forskjell.
Det er fint å kunne ta seg en lengre pause også, og legge seg ned i «aktiv hvilestilling» noen minutter. Av og til kan det være vanskelig å få til. Da finnes det alternativer som du kan diskutere med din Alexanderteknikk-lærer.
Aller viktigste er tiden fra du får lyst til å gjøre noe og til du gjør det. I stedet for å gå rett på kan du vente et sekund slik at du har tid til å være lang og bred, la nakken være fri (osv). Å tenke den tanken tar ikke mye tid, men så blir kvaliteten på bevegelsene du gjør etterpå så mye bedre fordi du beveger deg med rom og ro.
Et sekund har du tid til uansett.
Eneste unntak er om huset er i ferd med å brenne ned. Heldigvis skjer det sjelden at huset brenner ned. Egentlig har du ingen unnskyldning. Men om du ikke har lært å «tenke i aktivitet» og bruke Alexanderteknikken «live», så la oss prøve det ut på timene først.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar