Sist gang jeg var til frisør var på midten av 90-tallet da jeg bodde i Bergen. Jeg var allerede ganske tynn i håret og hadde begynt å klippe meg helt kort. Jeg gikk til en frisør i Paradis-krysset og ba henne klippe like kort over det hele. Hun tok fram maskina og satte i gang. Da hun var ferdig så hun på meg og sa: hadde du hatt en slik klippemaskin kunne du gjort dette selv. En glimrende idé. Siden den gang har jeg aldri hatt problemer med håret.
Som Alexanderteknikk-lærer kommer jeg i nærkontakt med utallige frisyrer. Det er sjeldent noe jeg tenker over, om ikke eleven har så lang lugg at hun blir stiv i nakken av å holde håret vekk fra øynene. Ellers kan hårstrikk og hårspenner være i veien for hendene til en Alexanderteknikk-lærer, men selve håret har jeg veldig lite bevisst forhold til.
En frisør må ha det annerledes. Hvordan er det for en frisør å gå på gata og se håret til folk? En frisør kan sikkert legge merke til mye vi andre ikke ser. Gjennom stadig å berøre hår må de få en erfaring som gjør at de ved et raskt blikk kan vurdere både hårets kvalitet, hårfrisyren, og om håret blir tatt godt vare på. Vi Alexanderlærere har det sånn med måten folk beveger seg på. Stive skuldre der, stressnakke og hemmet pust der.
Det som er likt mellom kvalitet på bevegelser og hårfrisyre er at det kan være vanskelig å bedømme seg selv. Din egen sveis ser du ikke uten et speil. Dine egne bevegelser er vanskelig å bedømme på grunn av at de er så vanemessige.
Det som er forskjellen er at du kan se i et speil om du er bustete på håret. Du kan ikke så lett se i speilet om du bruker kroppen på en «bustete» måte.
Når du ser i et speil (eller i et butikkvindu) ser du etter om håret ligger på plass (om du har hår), og om klærne sitter som de skal. Kanskje legger du merke til din egen kroppsholdning. Det Alexanderteknikk-lærere observerer er mer enn kroppsholdning. Kroppsholdningen er bare ett av de synlige resultatene av hvordan vi «bruker» oss selv. «Bruk» i Alexanderteknikken handler om den totale aktiviteten, både bevegelsene og intensjonen bak bevegelsene.
Folk flest bruker mye mer tid (og penger) på håret sitt enn de bruker på å være oppmerksomme på egne bevegelser. Selv på treningsstudio, der alt dreier seg om å bevege seg, er det lite bevissthet om kvalitet. Tvert imot går mange bevisst inn for å slippe å være mentalt tilstede. I stedet for å bevege seg bedre forsterkes bare uvaner de måtte ha. Men de oppnår kanskje det de ønsker – å ikke være for feite. Men et par ekstra kilo gjør ingenting om du beveger deg på en god måte.
Folk steller pent med håret sitt fordi det synes. Men folk flest har ellers lav bevissthet om seg selv, og om hvordan de gjør dagligdagse ting. Det kan til og med gjelde dansere og skuespillere som er avhengige av høy grad av kroppsbevissthet. Sett fra en Alexanderteknikklærers synspunkt er det som om folk flest går rundt og er bustete på håret uten å vite det.
De skjønner kanskje at noe ikke er helt som det skal være. De kjenner at de er stiv i nakke og skuldre, har spenningshodepine eller vondt i ryggen. Slike plager er sterkt knyttet til hvordan du gjør ting i det daglige.
Om du har en «bad hair day» kan du gå til frisøren og bli frelst. Hva gjør folk om de er stiv i nakken? Går til en kiropraktor eller lignende og blir «brekt opp». Men om tre uker er håret kanskje like vilt, og nakken like stiv? Det er der vi Alexanderteknikklærere har en mer bærekraftig tilnærming. Som min kjære frisør på Paradis gir vi råd slik at du kan greie deg selv. Du lærer å observere deg selv på en ny måte slik at du kan legge merke til mer enn bare om lokkene ligger pent.
Håret skal du stelle pent med (så lenge du har noe igjen). Om det skulle bli helt krise kan du klippe det kort og så vokser det ut igjen. Vokser det ikke ut kan du fint overleve med parykk. Resten av deg selv bør du ta bedre vare på. Du kan ikke overleve uten.
***
Enig? Uenig? Inspirert? Provosert?
Fortell hva du mener i kommentarfeltet.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar