Umami

I tillegg til salt, surt, søtt og bittert kan du smake umami. Umami er et japansk ord som kan oversettes med «velsmakende». Enkelt forklart er umami smaken av proteiner. Vi snakker ikke om umami til daglig, men smaken har sikkert har vært viktig for ernæring og dermed overlevelse, i løpet av menneskets utvikling.

Umami ble først beskrevet av en japansk forsker på begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent samtidig beskrev fysiologen Charles Sherrington «propriosepsjon», sansningen av kroppens posisjon og bevegelser*. Tradisjonelt har man regnet med at mennesket har fem sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Propriosepsjon er den 6. sans som vi lett overser, men som vi ikke kan overleve uten.**

Sanser kan sløves. Hvis du er vant med mye salt i maten vil du gjerne ha ekstra mye salt for at maten skal smake. Eller motsatt – om du lar være å spise søtt en periode vil du begynne å oppleve mer av søtsmaken som allerede finnes i det du spiser, og søtsaker og brus kan oppleves ubehagelig søtt.

Propriosepsjon, kroppssansen, preges på samme måte av vanene du har. Er du vant med å ha mye muskelspenning legger du etterhvert ikke merke til den. Er du vant til å bruke en viss kraft for å utføre en bevegelse kan du komme til å oppleve det å utføre samme bevegelse med mindre kraft som «umulig».

Alexanderteknikken har til hensikt å friske opp den proprioseptive sansen. Det skjer ved at du lærer å sende nye signaler fra hjernen til kroppen. Dermed får du nye og ferske tilbakemeldinger, og kan oppleve mer nøyaktig og intenst alt som skjer når du beveger deg.

Er du på en fin restaurant blir du servert mat med rike og nyanserte smaker. Ikke minst er gode kokker eksperter i å balansere umami-smaken, den ukjente smaken. Spiser du junk food får du også umami. Den blir tilsatt i form av smaksforsterkeren glutamat som er umami i ren form. I tillegg tilsettes mange andre ting, veldig ofte sukker, for at det skal smake «godt».

Går du på helsestudio kan du ofte se «junk» bevegelser. Bevegelser der «mer er bedre», og den eneste tilfredsstillelsen kommer av å ha brukt musklene hardt, ikke om de er brukt riktig. Daglige bevegelser kan også være «junk». Når du ser noen sitte kollapset i setet på bussen eller trikken kan du være sikker på at de finner det tilfredsstillende. Det er slik de er vant til og dermed slik de vil ha det. Deres proprioseptive sans kjenner igjen og aksepterer en posisjon uten balanse og vitalitet som «riktig».

I en Alexanderteknikk-time forsøker vi å ta vekk alt som er unødvendig for å kunne registrere stadig finere nyanser i samspillet mellom tanker og bevegelser. Hvis du tar tid til å observere vil du kunne oppdage nyanserikdommen i bevegelsene. 

Å gjøre bevegelser kan være en kilde til nytelse på linje med å innta et velsmakende måltid. Med Alexanderteknikken kan selv helt dagligdagse bevegelser bli lette, elegante og delikate. Du vil ikke lengre nøye deg med å gjøre «junk» bevegelser.

Bevegelser, balanse og kroppsbruk kan være vanskelige å beskrive. Umami-smaken er også vanskelig å definere. Ifølge engelsk wikipedia kan umami ikke smakes direkte, men oppleves i forhold til andre smaker.
Alexanderteknikken kan heller ikke oppleves direkte. Den har ingen mening før du bruker den i en aktivitet. Selv da kan den være vanskelig å sette ord på. Når ord ikke strekker til bruker vi Alexanderteknikk-lærere hendene for å gi en smak av hva teknikken går ut på.

Hva smaker så Alexanderteknikken? Kanskje det er smaken av champagne?

*Kinestetisk sans og balansesans blir av og til definert som egne sanser. Her tar jeg alt med under betegnelsen propriosepsjon.

**Dr David Garlick tilknyttet University of New South Wales skrev en liten bok om fysiologien som ligger til grunn for Alexanderteknikken med tittelen «The Lost Sixth Sense».

Relaterte blogginnlegg: 

Tenk på en banan

Kvalitet

Litteratur:

Garlick, David, 1990. The Lost Sixth Sense - A medical scientist looks at the Alexander Technique. University of New South Wales. ISBN 0-7344-0001-9