Kvalitet

I forrige blogginnlegg skrev jeg at Alexanderteknikken ikke handler om gjøre noe riktig eller galt, men at teknikken handler om kvalitet på bevegelser. Kvalitet kan som kjent variere. Hva er god kvalitet i Alexanderteknikken?

Først må jeg nevne at god kvalitet er uavhengig av hva slags posisjon du befinner deg i. Noen posisjoner eller stillinger er enklere å forholde seg til og mer fordelaktige enn andre, men uansett posisjon må du bare gjøre det beste ut av det.

Kvalitet er også uavhengig av hva slags bevegelse du velger å gjøre. Kvaliteten på bevegelsen i seg selv vil bli bedre med Alexanderteknikken, men om du for eksempel spiller fiolin eller danser tango er det ikke sikkert at bevegelsen blir «riktig» i forhold til fiolinspill eller det å danse tango. Alexanderteknikken virker generelt. Spesifikk teknikk må du fremdeles lære.

God kvalitet på bevegelser i forhold til Alexanderteknikken er heller ikke avhengig av bevegelsesutslag, men av bevegelighet innen det bevegelsesutslaget du allerede har.

En bevegelse er sluttresultatet av en prosess. Alle bevegelser forberedes, og kvaliteten på bevegelsen avhenger av forberedelsen. Den viktigste kontrollmekanismen i denne prosessen er å kunne velge å vente med utførelsen av bevegelsen, eller velge å la være å utføre den. Å utøve en slik kvalitetskontroll avhenger av oppmerksomhet. Oppmerksomhet om egne bevegelser er en forutsetning for å forbedre kvalitet.

Hensikten med oppmerksomheten er først og fremst å kunne handle preventivt, å unngå å forstyrre bevegelse som kan skje av seg selv. «Non-doing» kalles det i Alexanderteknikken, og er en slags kvalitetsbeskrivelse. Denne kvaliteten kan være spesielt tydelig i sykliske bevegelser som i stor grad er automatiske, som å gå eller løpe, og å puste.

I Alexanderteknikken er vi ute etter en bestemt kvalitet i funksjonen til muskel-skjelett-systemet. Enklest beskrevet er vi ute etter mest mulig dynamisk og minst mulig statisk muskelarbeid. Tilpasninger kan skje lett og det er en «flytende» kvalitet. Kroppen føles lett og det er lett å bevege seg, og det er en ekspanderende tendens i muskelskjelett-systemet. Denne tendensen handler like mye om kvaliteten på muskelspenning som faktisk utvidelse.

Vanligvis tenker vi på muskler som avspente eller spente, eller vi tenker at de kan ha ulik grad av spenning. Men muskelaktivitet har en kvalitet også på et annet plan. Du kan tenke deg tonen fra et musikkinstrument. Toner kan ha ulik styrke, på samme måte som muskler kan ha ulik spenning, men uavhengig av styrkegrad kan toner ha ulik klang. Muskler kan også ha ulik «klang» etter muskelaktivitetens karakter. 

Akkurat som en musiker trener seg opp til å høre små nyanser i klangen trener en Alexanderteknikk-lærer seg opp til å ane små forskeller i karakteren i muskelspenning. Beste måten å beskrive hvordan dette oppleves er å tenke seg musklene som strenger (som de jo faktisk er). Muskelstrengene skifter hele tiden på å arbeide, det foregår et «muskelspill». En dynamisk arbeidende muskel vil ha en form for vibrerende kvalitet. Du oppnår ikke denne kvaliteten ved å «slappe av». Den er heller ikke avhengig av om du er «avspent» eller ikke. Du kan like gjerne gjøre noe som krever stor kraft, f.eks løfte tungt.

Det som er ekstremt interessant er at det er en direkte sammenheng mellom dette «muskelspillet» og hvordan du tenker. Hvor du har oppmerksomheten, graden av oppmerksomhet og hver eneste lille tanke om handing, påvirker musklene. Alexanderteknikken handler om denne påvirkningen.

Folk har misforstått om de reduserer Alexanderteknikken til et spørsmål om hvor de har plassert føttene eller om hvorvidt de lener deg bakover når de sitter i en stol. Alexanderteknikken er først og fremst ei mental greie. Jeg sier som min gode kollega Nigel Hornby: «It all depends on the quality of our thoughts».

Relaterte blogginnlegg:

Ortomani