Forskning viser at fysisk aktivitet virker mot ryggsmerter. Det er generell fysisk aktivitet som hjelper, det er ikke grunn til å tro at spesifikke øvelser for eksempel for å «styrke» ryggen er bedre enn annen aktivitet.
Ryggsøylen, med tilhørende muskler, sener og reflekser er et komplekst avansert system som tilpasser seg tyngdekraft og andre krefter som virker på kroppen. Å forsøke å stramme opp enkeltmuskler i dette systemet er idiotisk. Når øvelser for å «styrke» ryggen likevel ser ut til å fungere er det på grunn av systemets evne til å tilpasse seg bevegelse, og at bevegelse i seg selv er det som må til for at systemet organiseres. Dårlig bevegelse er bedre enn ingen bevegelse. Å sitte stille og statisk lenge om gangen er det verste for ryggen.
Å gå er den beste aktiviteten for å «trene» ryggen. Å gå innebærer jevnt vekslende og rytmisk bevegelse i hele ryggsøylen. Hvis du har vondt i ryggen er det viktig å komme i gang med å gå. (Det finnes enkelte unntak, og hvor mye du bør gå om gangen må individuelt tilpasses).
Rygg-systemet gjør en mer eller mindre konstant jobb med å holde deg oppreist. Det i seg selv er grunnleggende trening for ryggen. Jo mer du beveger deg og er aktiv, jo mer trening får ryggen. Problemet er kvalitet på bevegelse. Dårlig kvalitet betyr manglende dynamikk og tilpasning. Stress, smerte eller rett og slett uvaner, kan ha tendens til å hemme dynamikken. Mest typisk er spenning i nakken som hindrer frihet mellom hode og nakke, og spenning i beina som hemmer frihet i hofteledd og indirekte fører til belastning av korsryggen.
Det er innlysende at øvelser for å «styrke» ryggen ikke kan gjøre noe med disse problemene. Tvert i mot kan de bli forsterket.
Alexanderteknikken kan i all enkelthet sies å gå ut på å unngå å «skvise» ryggsøyla når du er i aktivitet. Ved hjelp av Alexanderteknikken vil rygg-systemet være dynamisk og i stand til å tilpasses belastningen som til enhver tid utfordrer systemet. Alle bevegelser du gjør vil da bli god trening for ryggen.
Er du i tilstrekkelig fysisk aktivitet behøver du ikke å gjøre spesifikke «ryggøvelser» fordi du rett og slett ikke kan unngå å trene ryggen hele tiden.
Forutsetningen er at aktivitetene er variert nok. Et problem som kan dukke opp er utfordringer utenom det vanlige, for eksempel skifte dekk på bilen, eller måke etter sesongens første snøfall. Det er en god ide å ha styrke og fleksibilitet utover det som normalt kreves. Det du må huske om du skal gi ryggen ekstra utfordring gjennom trening er at bevegelsene bør være mest mulig funksjonelle. Å utfordre balansen, som ved bruk av strikk, er en mulighet. Ellers er det et viktig prinsipp alltid å la kraft passere gjennom kroppen. Øvelser der dette ikke er mulig og som innebærer at du skviser ryggsøyla, skal du ikke gjøre - om du er glad i ryggen din.
Relaterte blogginnlegg:
Ryggøvelser I
Ryggøvelser II
Vondt i ryggen
Ryggsøylen, med tilhørende muskler, sener og reflekser er et komplekst avansert system som tilpasser seg tyngdekraft og andre krefter som virker på kroppen. Å forsøke å stramme opp enkeltmuskler i dette systemet er idiotisk. Når øvelser for å «styrke» ryggen likevel ser ut til å fungere er det på grunn av systemets evne til å tilpasse seg bevegelse, og at bevegelse i seg selv er det som må til for at systemet organiseres. Dårlig bevegelse er bedre enn ingen bevegelse. Å sitte stille og statisk lenge om gangen er det verste for ryggen.
Å gå er den beste aktiviteten for å «trene» ryggen. Å gå innebærer jevnt vekslende og rytmisk bevegelse i hele ryggsøylen. Hvis du har vondt i ryggen er det viktig å komme i gang med å gå. (Det finnes enkelte unntak, og hvor mye du bør gå om gangen må individuelt tilpasses).
Rygg-systemet gjør en mer eller mindre konstant jobb med å holde deg oppreist. Det i seg selv er grunnleggende trening for ryggen. Jo mer du beveger deg og er aktiv, jo mer trening får ryggen. Problemet er kvalitet på bevegelse. Dårlig kvalitet betyr manglende dynamikk og tilpasning. Stress, smerte eller rett og slett uvaner, kan ha tendens til å hemme dynamikken. Mest typisk er spenning i nakken som hindrer frihet mellom hode og nakke, og spenning i beina som hemmer frihet i hofteledd og indirekte fører til belastning av korsryggen.
Det er innlysende at øvelser for å «styrke» ryggen ikke kan gjøre noe med disse problemene. Tvert i mot kan de bli forsterket.
Alexanderteknikken kan i all enkelthet sies å gå ut på å unngå å «skvise» ryggsøyla når du er i aktivitet. Ved hjelp av Alexanderteknikken vil rygg-systemet være dynamisk og i stand til å tilpasses belastningen som til enhver tid utfordrer systemet. Alle bevegelser du gjør vil da bli god trening for ryggen.
Er du i tilstrekkelig fysisk aktivitet behøver du ikke å gjøre spesifikke «ryggøvelser» fordi du rett og slett ikke kan unngå å trene ryggen hele tiden.
Forutsetningen er at aktivitetene er variert nok. Et problem som kan dukke opp er utfordringer utenom det vanlige, for eksempel skifte dekk på bilen, eller måke etter sesongens første snøfall. Det er en god ide å ha styrke og fleksibilitet utover det som normalt kreves. Det du må huske om du skal gi ryggen ekstra utfordring gjennom trening er at bevegelsene bør være mest mulig funksjonelle. Å utfordre balansen, som ved bruk av strikk, er en mulighet. Ellers er det et viktig prinsipp alltid å la kraft passere gjennom kroppen. Øvelser der dette ikke er mulig og som innebærer at du skviser ryggsøyla, skal du ikke gjøre - om du er glad i ryggen din.
Relaterte blogginnlegg:
Ryggøvelser I
Ryggøvelser II
Vondt i ryggen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar