The Cochrane Collaboration er et internasjonalt forskningssamarbeid som utgir metastudier av helserelatert forskning. En «metastudie» sammenfatter resultatet av mange studier. Svaret du får av en metastudie er det nærmeste du kommer gjeldende vitenskapelig sannhet.
Alexanderteknikken er nevnt hos The Cochrane Library i en artikkel om astma. Det er bare gjort en eneste studie på Alexanderteknikk og pust, og den er gjort på mennesker som ikke led av astma. konklusjonen til Cochrane er derfor:
The currently available evidence is insufficient to assess the potential for Alexander technique in the treatment of asthma.
Det som er interessant i artikkelen på The Cochrane Library er derimot definisjonen av Alexanderteknikken. Cochrane er en autoritet innen helse, og det Cochrane presenterer blir brukt som referanse når offentlige instanser skal skrive om Alexanderteknikken.
I artikkelen hos Cochrane står det om Alexanderteknikken at den:
has been defined as "lessons in proprioceptive musculoskeletal education (without exercises)" but can be more simply described as a type of taught physical therapy involving a series of movements designed to correct posture and bring the body into natural alignment with the object of helping it to function efficiently.
Her er det ikke bare én, men to definisjoner av Alexanderteknikken. Begge er feil. Begge er feil om vi skal være pinlig nøyaktige, og det synes jeg vi skal være. Begge definisjoner beskriver undervisningen av Alexanderteknikken, ikke selve teknikken.
Dette er ikke Cochranes skyld. Alexanderteknikk-lærere har i alle år brukt betegnelsen «Alexanderteknikk» om både teknikken og undervisningsmetoden. Ikke rart det blir rot.
Vi Alexanderteknikk-lærere har en jobb å gjøre der. Det kan dessverre ta sin tid, men det skal jeg skrive mer om en annen gang. Inntil videre må vi leve med å bli konsekvent misforstått.
Selve Alexander-«teknikken» står beskrevet i første kapittel av boken The Use of the Self. Der skriver Alexander om hvordan han måtte tenke i forhold til bevegelsene sine for å endre vaner. Han måtte bruke det vi kaller «inhibition» og «direction», som er en form for mentale ferdigheter.
Men tilbake til Cochranes beskrivelser av undervisnings-metoden. Her er det noe ganske interessant og ganske morsomt. Den første beskrivelsen lyder:
lessons in proprioceptive musculoskeletal education (without exercises)
Den er jo kjempefin. Her er det propriosepsjon, undervisning, og ingen øvelser. Kunne godt vært skrevet av en Alexanderteknikk-lærer.
Men så ser det ut som om forfatteren tenker at – nei, dette blir for avansert, må gjøre det litt enklere for at folk skal forstå hva det dreier seg om. Dermed kommer:
but can be more simply described as a type of taught physical therapy involving a series of movements designed to correct posture and bring the body into natural alignment with the object of helping it to function efficiently.
Nå er det plutselig «fysikalsk terapi». Det er så jeg får lyst til å rive meg i håret, kunne jeg bare fått tak.
«A series of movements»? Hva slags bevegelser? I en tradisjonell Alexanderteknikk-time kan bevegelser begrense seg til å sette seg ned og reise seg opp. Det er vel ikke en teknikk? Kanskje det siktes til å bevegelsene læreren gjør med elevens hode, armer og bein når eleven ligger? Men det finnes ikke noe fast regel for hvordan de bevegelsene skal være, ikke noen «serie» av bevegelser. Og det å bevege er egentlig valgfritt. Læreren behøver ikke å bevege noe som helst.
«Designed to correct posture and bring the body into natural alignement»? Jeg får skrekkelige assosiasjoner til Mensendieck.
Vi korrigerer ikke kroppsholdning, vi tar bort uvanene som gjør kroppsholdningen dårlig. Jeg forsøker med mine hender å hjelpe eleven til å holde mindre fast. Når eleven greier det, og særlig om han eller hun greier det under en bevegelse, vil «kroppsholdningen» normalt bli bedre.
Målet med undervisningen er, som beskrivelsen sier, å bedre funksjon. En av kildene til Cochrane-artikkelen er Wilfred Barlows «The Alexander Principle». «Alexanderprinsippet» er ifølge Barlow at bruk påvirker funksjon, use affects functioning. Prinsippet kan forklare eventuelle helsemessige effekter av Alexanderteknikken. Barlow var lege så det er naturlig at han legger vekt på dette, og det er bra at Cochrane fremhever dette prinsippet i sin artikkel.
Langt bak i Barlows bok står det et kapittel som heter «The Alexander Technique». Barlow bruker betegnelsen tradisjonelt, for å beskrive undervisningsmetoden og lærerens bruk av berøring. Ikke rart at Cochrane bruker betegnelsen på samme måte.
Cochrane forfølger oss. (Nei, jeg er ikke paranoid schizofren). Jeg var nylig involvert i arbeidet med å revidere utkast til ny tekst om Alexanderteknikken hos NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Deler av teksten var tydeligvis hentet fra artikkelen på The Cochrane Library. Det var for eksempel snakk om «et sett av bevegelser». Ellers var teksten fra NIFAB preget av dårlig oversettelse fra engelsk, symptomatisk når det gjelder offentlige instansers omtale av Alexanderteknikken.
Jeg er generelt skeptisk til kvaliteten på arbeidet til NIFAB. Cochrane, derimot, har ord på seg for å være grundige. Det kan bli lenge til Cochrane publiserer noe mer om Alexanderteknikken. God forskning tar tid. For å lage en metastudie, «Cochrane Review» som de kaller det, behøves flere studier av god kvalitet. Foreløpig er det bare gjort enkeltstudier av Alexanderteknikken, og foreløbig bare én av særlig størrelse, men flere er på vei. Kanskje en dag, om 10 eller 20 år, kan The Cochrane Library gi deg informasjon om Alexanderteknikken virkelig kan hjelpe mot astma, eller om det bare er ønsketenkning.
Relaterte blogginnlegg
Alexandersvada
Lenker
www.thecochranelibrary.com
Alexander technique for chronic asthma
Alexanderteknikken er nevnt hos The Cochrane Library i en artikkel om astma. Det er bare gjort en eneste studie på Alexanderteknikk og pust, og den er gjort på mennesker som ikke led av astma. konklusjonen til Cochrane er derfor:
The currently available evidence is insufficient to assess the potential for Alexander technique in the treatment of asthma.
Det som er interessant i artikkelen på The Cochrane Library er derimot definisjonen av Alexanderteknikken. Cochrane er en autoritet innen helse, og det Cochrane presenterer blir brukt som referanse når offentlige instanser skal skrive om Alexanderteknikken.
I artikkelen hos Cochrane står det om Alexanderteknikken at den:
has been defined as "lessons in proprioceptive musculoskeletal education (without exercises)" but can be more simply described as a type of taught physical therapy involving a series of movements designed to correct posture and bring the body into natural alignment with the object of helping it to function efficiently.
Her er det ikke bare én, men to definisjoner av Alexanderteknikken. Begge er feil. Begge er feil om vi skal være pinlig nøyaktige, og det synes jeg vi skal være. Begge definisjoner beskriver undervisningen av Alexanderteknikken, ikke selve teknikken.
Dette er ikke Cochranes skyld. Alexanderteknikk-lærere har i alle år brukt betegnelsen «Alexanderteknikk» om både teknikken og undervisningsmetoden. Ikke rart det blir rot.
Vi Alexanderteknikk-lærere har en jobb å gjøre der. Det kan dessverre ta sin tid, men det skal jeg skrive mer om en annen gang. Inntil videre må vi leve med å bli konsekvent misforstått.
Selve Alexander-«teknikken» står beskrevet i første kapittel av boken The Use of the Self. Der skriver Alexander om hvordan han måtte tenke i forhold til bevegelsene sine for å endre vaner. Han måtte bruke det vi kaller «inhibition» og «direction», som er en form for mentale ferdigheter.
Men tilbake til Cochranes beskrivelser av undervisnings-metoden. Her er det noe ganske interessant og ganske morsomt. Den første beskrivelsen lyder:
lessons in proprioceptive musculoskeletal education (without exercises)
Den er jo kjempefin. Her er det propriosepsjon, undervisning, og ingen øvelser. Kunne godt vært skrevet av en Alexanderteknikk-lærer.
Men så ser det ut som om forfatteren tenker at – nei, dette blir for avansert, må gjøre det litt enklere for at folk skal forstå hva det dreier seg om. Dermed kommer:
but can be more simply described as a type of taught physical therapy involving a series of movements designed to correct posture and bring the body into natural alignment with the object of helping it to function efficiently.
Nå er det plutselig «fysikalsk terapi». Det er så jeg får lyst til å rive meg i håret, kunne jeg bare fått tak.
«A series of movements»? Hva slags bevegelser? I en tradisjonell Alexanderteknikk-time kan bevegelser begrense seg til å sette seg ned og reise seg opp. Det er vel ikke en teknikk? Kanskje det siktes til å bevegelsene læreren gjør med elevens hode, armer og bein når eleven ligger? Men det finnes ikke noe fast regel for hvordan de bevegelsene skal være, ikke noen «serie» av bevegelser. Og det å bevege er egentlig valgfritt. Læreren behøver ikke å bevege noe som helst.
«Designed to correct posture and bring the body into natural alignement»? Jeg får skrekkelige assosiasjoner til Mensendieck.
Vi korrigerer ikke kroppsholdning, vi tar bort uvanene som gjør kroppsholdningen dårlig. Jeg forsøker med mine hender å hjelpe eleven til å holde mindre fast. Når eleven greier det, og særlig om han eller hun greier det under en bevegelse, vil «kroppsholdningen» normalt bli bedre.
Målet med undervisningen er, som beskrivelsen sier, å bedre funksjon. En av kildene til Cochrane-artikkelen er Wilfred Barlows «The Alexander Principle». «Alexanderprinsippet» er ifølge Barlow at bruk påvirker funksjon, use affects functioning. Prinsippet kan forklare eventuelle helsemessige effekter av Alexanderteknikken. Barlow var lege så det er naturlig at han legger vekt på dette, og det er bra at Cochrane fremhever dette prinsippet i sin artikkel.
Langt bak i Barlows bok står det et kapittel som heter «The Alexander Technique». Barlow bruker betegnelsen tradisjonelt, for å beskrive undervisningsmetoden og lærerens bruk av berøring. Ikke rart at Cochrane bruker betegnelsen på samme måte.
Cochrane forfølger oss. (Nei, jeg er ikke paranoid schizofren). Jeg var nylig involvert i arbeidet med å revidere utkast til ny tekst om Alexanderteknikken hos NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Deler av teksten var tydeligvis hentet fra artikkelen på The Cochrane Library. Det var for eksempel snakk om «et sett av bevegelser». Ellers var teksten fra NIFAB preget av dårlig oversettelse fra engelsk, symptomatisk når det gjelder offentlige instansers omtale av Alexanderteknikken.
Jeg er generelt skeptisk til kvaliteten på arbeidet til NIFAB. Cochrane, derimot, har ord på seg for å være grundige. Det kan bli lenge til Cochrane publiserer noe mer om Alexanderteknikken. God forskning tar tid. For å lage en metastudie, «Cochrane Review» som de kaller det, behøves flere studier av god kvalitet. Foreløpig er det bare gjort enkeltstudier av Alexanderteknikken, og foreløbig bare én av særlig størrelse, men flere er på vei. Kanskje en dag, om 10 eller 20 år, kan The Cochrane Library gi deg informasjon om Alexanderteknikken virkelig kan hjelpe mot astma, eller om det bare er ønsketenkning.
Relaterte blogginnlegg
Alexandersvada
Lenker
www.thecochranelibrary.com
Alexander technique for chronic asthma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar