Revolusjon og diktatur

I verdenshistorien er det ikke uvanlig at revolusjon og frigjøring blir etterfulgt av diktatur og totalitært styre. Russland er et typisk eksempel.

Omveltninger på det personlige plan kan kjøre i samme grøfta. Når du endrer måten du gjør ting på kan gamle uvaner lett erstattes med nye. Overbevisningen om at den nye måten er korrekt og riktig kan være sterk, og den nye, totalitære uvanen, enda vanskeligere å bli kvitt enn den gamle.

Jeg har sett tendenser til slikt flere ganger med elever som har drevet med Feldenkrais. I timen har vi kanskje jobbet med en bestemt bevegelse eller aktivitet, og så viser eleven meg «Feldenkrais-måten» å gjøre det på.

Eleven har misforstått Feldenkrais-metoden. Med Feldenkraismetoden utforskes alle mulige bevegelsesmuligheter med den hensikt å gi større valg og større frihet. Å plukke ut en bestemt «riktig» måte å gjøre bevegelsen på strider mot konseptet.

Når du lærer Alexanderteknikk møter du samme fare. Du kan få inntrykk av at måten en bevegelse utføres på i timene er den eneste riktige, om ikke læreren er flink til å variere aktivitetene. Problemet forsterkes gjennom alle bøkene om Alexanderteknikk som viser «riktig» og «gal» bevegelse. Hensikten kan være god. Bildene i bøkene kan gi en idé om hva slags uvaner som er alminnelige. Dessverre finnes mange elendige bøker hvor det hevdes at det faktisk finnes en «riktig» måte å gjøre ting på. At du skal sette deg ned for å ta på skoene og ikke prøve å balansere på ett bein, er et eksempel jeg hørte om nylig.

Flere farer lurer for Alexanderteknikk-eleven. I læringsprosessen kan det av og til være nyttig å senke tempoet i en aktivitet. Et roligere tempo kan gi større mulighet for å bli bevisst spenninger og dermed gi mulighet for å unngå dem. Men valget om ikke å spenne, det vi kaller «inhibition», kan forveksles med det å gjøre ting langsomt, dermed blir sakte bevegelse et slags ideal.
Hastigheten på bevegelsene har til syvende og sist ingenting å si. Du kan stramme mye unødvendig selv om du beveger deg sakte. I noen sammenhenger blir det faktisk lettere å stramme mer. Du kan tenke inhibition så mye du vil uten at tempoet på bevegelsene nødvendigvis blir langsommere. I noen tilfeller, når unødvendig spenning hemmer bevegelse, kan bevegelsen til og med bli raskere.

Noe av det første du lærer når du tar timer i Alexanderteknikk er hvor viktig og nyttig det er å kunne la være å spenne nakkemusklene unødig. Dette kan misforstås dithen at du ikke tør å bevege hodet for ikke å stramme nakken. Du kan selv prøve ut hvilken konsekvens det har å ikke bevege hodet i det hele tatt når du skal gjøre noe. Du blir garantert stiv i bevegelsene. «Alexandroid» kaller vi det.

Alexanderteknikken har ett eneste mål: frihet til valg. Alexanderteknikken er anti-totalitær. Så lenge du følger prinsippene (inhibition/direction) kan du gjøre hvilken som helst bevegelse. Det er ikke hvilken bevegelse du gjør som teller, men kvaliteten på bevegelsen. Om du vil kan du velge å gjøre noe på en vanskelig måte, eller fysisk tyngre måte, eller på en måte som gir større utfordring for balansen. Jo mer utfordrende aktiviteten er, jo viktigere og nyttigere blir Alexanderteknikken. Alexanderteknikken gjelder mer, ikke mindre.

Politiske omveltninger kan føre med seg anarki og lovløshet. Diktaturet som gjenoppretter lov og orden kan føles trygt og godt (så lenge du ikke protesterer). Gjennomlever du store endringer i koordinasjon og kroppsfølelse kan det også føre til følelse av usikkerhet og et ønske om faste holdepunkter. Det faste holdepunktet i Alexanderteknikken er tenkeprosessen, inhibition/direction. Alt annet er valgfritt.

Relaterte blogginnlegg
Har du noe valg?

Treiginger?