Puter under armene

Når jeg gir introduksjonskurs lar jeg deltagerne bli kjent med egen anatomi, særlig hode og nakke. Jeg introduserer også «aktiv hvileposisjon» hvis det er anledning til det, siden det er noe de kan gjøre hjemme på egen hånd. Da dukker stadig ett spørsmål opp: hva har jeg å si om hodeputer?

Jeg har ikke så mye å si om det. Folk er så forskjellig og det viktigste om natta er å få sove, og hva som er fungerer best må den enkelte finne ut selv. Men jeg har etterhvert fått inntrykk av at det eksisterer en utbredt misforståelse – den at hodeputen må gi støtte under nakken.

Kanskje kommer det av at mange har prøvd den originale tempur-puten hvor den ene halvdelen er tykkere enn resten og er ment å passe inn under nakken, med hodet på den tynne delen. Dette skal liksom gi «god ergonomi». En komplett misforståelse.

Det essensielle er å ha noe under hodet slik at nakken og resten av ryggsøylen er omtrent i samme plan. Støtte under nakken er ikke nødvendig. Det er godt mulig at noen personer med spesielle nakkeproblemer kan ha nytte av støtte under selve nakken, men det er unntaket.

Jeg bruker selv ei tempurpute som jeg fikk i gave, men har forlengst gitt opp å ha den tykke delen under nakken. Hode og nakke blir låst i posisjon. Mangel på bevegelsesfrihet er ubehagelig. Ellers er jeg fornøyd med puta. Jeg liker den faste konsistensen.

Å ligge i ei myk seng er en relativt ny ting for oss mennesker. Noe under hodet har vi nok kanskje hatt tusener av år tilbake i tiden, men jeg tviler på at det noen gang har vært vanlig med støtte under nakken. Å fylle ut mellomrommet mellom nakken og underlaget er et symptom på feilaktig «ergonomisk» tenkning. Tempurputen er bare ett av mange eksempler.

Her er noen flere:

Skosåler

De fleste sko har en innersåle som fyller ut fotbuen. Støtte for fotbuen gjør at bindevev og muskler ikke får delta i oppgaven med kraftoverføring og støtdemping som de er ment å gjøre. Behovet for støtte under fotbuen er en følge av primitiv skoteknologi. De fleste sko har så stiv såle at fotbuen i utgangspunktet ikke får fungere naturlig. Men å bygge opp under fotbuen gjør problemet verre. Fotbuen blir svakere og støtte blir etterhvert en nødvendighet.

I joggesko er oppbygning under og rundt fotbuen ment å forhindre «overpronasjon». Overpronasjon er en realitet, men støtte i skoen vil ikke gjøre noe som helst med problemet, bare kompensere. Årsaken til overpronasjon finnes fra anklene og oppover.

Med det samme jeg er inne på sko vil jeg nevne en annen raritet: støtte rundt anklene. I hundretusener av år, eller mer korrekt - millioner av år, har mennesker ruslet og gått uten støtte rundt anklene. Nå er det plutselig blitt behov for «god støtte rundt anklene». Dette behovet kan også ha noe å gjøre med harde, stive og klumpete såler som gjør at foten ikke fungerer naturlig, og dermed heller ikke anklene. Beina fungerer enda dårligere om du spjelker ankel-leddet.

Det finnes mye mer å si om sko, men det får komme i senere innlegg.

Stolrygger

Det er en utbredt misoppfatning at du må ha støtte i ryggen, særlig korsryggen, for å sitte godt. Som med støtte under nakken og under fotbuen virker det som om tilpasset «ergonomi» er å fylle ut en bue i kroppen.

Nå er det slik at veldig mange stoler og benker i utgangspunktet er feilkonstruert. Sitteflaten heller bakover. Dermed blir støtte i ryggen en nødvendighet. Men selv der sitteflaten er horisontal virker det som om «god støtte i korsryggen» skal være nødvendig. Det er det ikke.

Jeg mener ikke at en stolrygg er en dårlig ting, langt i fra. En stolrygg er bra å ha om du skal sitte lenge, se en film eller høre et foredrag.

I en situasjonen der du har behov for å bevege deg mer blir det annerledes. Hvis du skal sitte å jobbe for eksempel, og må bruke hendene mer enn til bare akkurat å ha fingrene på tastaturet. Da er det praktisk å sitte oppreist og balansere på sitteknutene. I en slik situasjon blir støtte i korsryggen bare til hinder. Det låser bekken og nedre del av rygg og belastningen treffer en avgrenset del av ryggsøylen.

Å sitte balanserende på sitteknutene uten støtte i ryggen er en naturlig, men ofte glemt ferdighet. Å balansere på sitteknutene forutsetter fri hofteledd og at beina ikke er for anspent. Hode, nakke og rygg må være velorganisert slik at støtte kan komme fritt og dynamisk opp gjennom sitteknuter og ryggsøyle, hele veien til hodet. Når så mange hevder de behøver støtte i ryggen er det fordi de ikke er i stand til å balansere på sitteknutene. De har et problem og så kompenserer de med ekstra støtte, og kaller det «god ergonomi».

Noen vil hevde, og kanskje med rette, at det ikke er den unødvendige støtten i ryggen som er problemet, men selve stolen. Kanskje skulle vi kondemnert alle stoler og sittet på huk i stedet? For ikke å snakke om toalettene vi bruker i vesten i dag. Å sitte på en stol for å gjøre fra seg stemmer ikke med menneskets fysiologi. 

Å kaste alle stoler hadde vært litt vel drastisk, men jo mer vi kan kvitte oss med unødvendige og unaturlige «hjelpemidler» jo bedre blir helsa.

Relaterte blogginnlegg:

Skoene som ødelegger helsa

Rompa di