Et enklere liv

Da jeg skrev forrige blogginnlegg om Kritisk situasjonsfilosofi slo det meg hvor vanskelig filosofene gjør alt mulig. Ikke det at livet er lett, det kan være ubehagelig, vondt, vanskelig og smertefullt. Men det behøver ikke å være komplisert. Vi gjør det komplisert.

Vi gjør livet komplisert ved å abstrahere oss vekk fra kroppen. Ved å konstruere et skille mellom kropp og tanke, og definere som «tenkning» bare det som er abstrakt og intellektuelt. Artikkelen omtalt i forrige blogginnlegg viste klare symptomer på en slik tilstand. En tilstand der intellektuell problemløsning vokser til å være selve problemet.

Vi gjør livet komplisert ved å dope oss vekk fra kroppen, ved å kjøre på med tv og potetgull, eller hva som helst annet som kan dempe inntrykkene fra den virkelige tilværelsen. Her er det om å gjøre å tenke minst mulig, overlate mest mulig til automatikken. Sansene blir korrumpert, vi må kjøre på med mer og mer (potetgull eller hva som helst), og vi vet ikke lenger hva vi gjør.

Vi gjør livet komplisert ved å bruke unødvendig muskelspenning. Vi trykker oss sammen når vi sitter, står eller går. Og vi kan fortsette å gjøre det når vi har lagt oss ned. Vi presser og holder og blir tunge. Det er utrolig hvor utrolig vanskelig vi kan gjøre bevegelsene våre fordi vi tror vi behøver så mye spenning. En Alexanderteknikk-time handler om å gjøre ting enklere. Det virker ikke alltid slik, fordi bevegelse med mindre muskelspenning ikke alltid virker enklere før du gjør den. Bevegelsen du skal til å gjøre kan virke umulig.

Vi gjør livet komplisert ved å ikke ta nok tid. Hvis vi overser hvilke skritt som er nødvendige for å nå et mål, og tiden det vil ta, er vi garantert å gjør ting komplisert. «End-gaining» kalte Alexander det. Roten til alt ondt. Tenk på hvor lett det er å åpne ei dør om du har nøkkelen som passer til låsen. Og hvor håpløst det er hvis du ikke har riktig nøkkel.

Hva må til for å gjøre livet mindre komplisert? Det kan være så forskjellig. Men det vi må gjøre aller først er å stoppe. Alexander skrev i en av sine bøker:

Before we can unravel the horribly tangled skein of our present existence, we must come to a full STOP, and return to conscious, simple living.

Det er det der med «conscious» som er utfordringen. For det betyr også å være bevisst at livet er ubehagelig, vondt, vanskelig og smertefullt. Men det å være tilstede betyr så mye, for det er det som er å leve.

Under et foredrag i 1934 demonstrerte Alexander noen enkle bevegelser og sa:

The two great things that are going to come to us in the future, if civilization is not destroyed first, will be to do these simple acts consciously and to think in activity.

«To think in activity» er å bruke «inhibition» og «direction». Å kunne tenke i aktivitet er det vi vil lære oss, det er en ferdighet, en kunst. Men å tenke i aktivitet forutsetter å være oppmerksom. Vi må begynne der.

Stopp. Ta tid. Beveg deg med oppmerksomhet.

Kan være en god plan for påska det.

Relaterte blogginnlegg:

Ta en pause
Ting tar tid

Litteratur:
Constructive Conscious Control of the Individual, FM Alexander 1923/2004
Articles and Lectures, Bedford Physical Training College Lecture, FM Alexander, 1995