søndag 20. desember 2009

Ting Tar Tid

En amerikansk journalist lagde en liste over alt vi ifølge forskjellige eksperter burde gjøre og fant ut at for å fullføre planen måtte hvert døgn ha 42 timer. Vi kan ikke ha tid til alt, vi må velge .

Stress er et resultat av å forsøke å gjøre alt for mye på for kort tid. Merkelig nok gir det høy status å ha det travelt. Akkurat som det er smart å ha litt penger til overs på bankkontoen er det smart å ha litt tid til overs.

«TTT, ting tar tid», sa min lærer i musikkhistorie. Ofte mer tid enn planlagt, vil jeg legge til. Det er noe å tenke på i disse dager, da folk raser frenetisk rundt for å få gjort alt før fristen (les: jul). Kanskje de rett og slett har for mye på planen? Eller kanskje de hadde en dårlig plan? Vi visste jo at jula kom, det har vi visst ganske lenge. Det er ikke alltid vi kan velge selv hva vi har å gjøre, men veldig ofte er stress et selvpålagt problem.

Første gang jeg skulle pusse opp hjemme måtte jeg bruke mye tid på å planlegge gjennomføringen i detalj. Jeg måtte vite hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge. Arbeidet ble like mye en mental prosess som fysisk utfoldelse. Hvis du bare går rett på oppgaven uten en klar oppfatning av hva som kreves underveis i prosessen ender det lett i kaos og stress. Eller med at du har malt deg inn i et hjørne.

Det å gjøre noe «fort og gæli» og bare med tanke på målet, kalte Alexander for «end-gaining». End-gaining er roten til alt ondt. Denne visdom er nedfelt i ordtaket: hastverk er lastverk.

Det motsatte av «end-gaining» er «means-whereby». «Means-whereby» innebærer bevissthet om alle trinn i prosessen for å nå et mål. Det viktigste trinnet er alltid det neste. Uansett hva vi gjør har vi en forestilling om hvordan det skal gå til, enten forestillingen er bevisst eller ubevisst. Fordelen med en bevisst forestilling er at en bevisst plan lett kan endres og forbedres. En uklar ubevisst forestilling fører ofte til av gjentagelse av samme strategi selv om den var mislykket.

Vanligvis når vi snakker om «end-gaining» og «means-whereby» i Alexanderteknikken handler det om en hvilken som helst bevegelse vi er i ferd med å skulle gjøre i øyeblikket. I praksis handler det om å være bevisst egne intensjoner og å være tilstede her og nå.

Når du vet hva du vil er det neste «means-whereby» å gjøre det du skal, uten å spenne nakken. Strammer du nakken er det som å forsøke å kjøre med håndbrekket på. Da kommer du ingen vei.

Så la nakken være fri, husk at Ting Tar Tid, og ha gjerne litt tid til overs!
Godt vintersolverv!

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar